Den generelle adgangen til midlertidig ansettelse er fjernet

Hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse. Tradisjonelt sett har midlertidig ansettelse kun vært tillatt unntaksvis, der arbeidsgiver kunne vise til en særskilt begrunnelse.

I 2015 ble det imidlertid innført en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil 12 måneder, uten noe krav om særskilt begrunnelse. Denne generelle adgangen er nå opphevet, med det formål å styrke hovedregelen om fast ansettelse og arbeidstakernes posisjon. Midlertidig ansettelse skaper uforutsigbarhet og usikkerhet for den ansatte, og kan ha negativ innvirkning på arbeidsmiljøet i virksomheten.

Reglene om kollektiv søksmålsrett gjeninnføres

Kollektiv søksmålsrett betyr at fagforeninger kan fremme søksmål om ulovlig innleie. Denne søksmålsretten ble fjernet i 2015 og er nå gjeninnført.

Formålet med gjeninnføringen er å styrke etterlevelsen av reglene om innleie og forsterke muligheten for å reagere overfor ulovlig innleie. Bruken av innleie utfordrer hovedregelen om fast og direkte ansettelse hos den man utfører arbeidet hos. Innleide arbeidstakere har en lavere organisasjonsgrad enn fast ansatte, og undersøkelser tyder på at innleide arbeidstakere lar være å ta opp eventuelle brudd på regelverket fordi de ikke kjenner til regelverket, og av frykt for at de ikke vil få forlenget kontrakten sin.

Endringer i reglene om arbeidsavklaringspenger

Det er gjort en rekke endringer i reglene om arbeidsavklaringspenger (AAP). I 2018 ble det innført en regel om at personer som hadde mottatt AAP ut maksimal stønadsperiode, ikke kunne søke om ytelsen på nytt før etter en karensperiode på 52 uker. Denne karensperioden er nå fjernet. Hensynet bak endringen er å ivareta de med betydelige helseutfordringer som ikke har en ferdig avklart arbeidsevne innen utløpet av maksimal stønadsperiode, og som trenger mer tid til avklaring. En karensperiode vil kunne skape økonomisk utrygghet for den det gjelder, noe som igjen vil kunne gå negativt ut over vedkommendes tilbakekomst til arbeidslivet.

Den som søker på nytt etter maksimal stønadsperiode, må oppfylle alle vilkårene for AAP for å få innvilget ytelsen på nytt. Ytelsen vil fortsatt ha en maksimal varighet på inntil tre år, med en unntaksvis adgang til forlengelse i ytterligere to år.

Videre er det innført nye unntaksbestemmelser fra maksimal stønadsperiode. Stønadsperioden kan nå forlenges i inntil to år enten hvis mottakeren allerede er i arbeid og er nær å kunne øke arbeidsevnen sin, eller hvis mottakeren er nær ved å kunne skaffe seg, eller gå tilbake til, arbeid. Forutsetningen er i begge tilfeller at mottakeren har, eller kan få, en arbeidsevne på mer enn 50 prosent.

Til sist er det innført overgangsregler for de som allerede mottar  arbeidsavklaringspenger og som skal vurderes etter de nye reglene.

Reversering av kutt i uføretrygd

Mottakere av uføretrygd som forsørger barn, kan få et barnetillegg. I 2016 ble det innført at barnetillegget skulle reduseres hvis summen av barnetillegget og uføretrygden oversteg 95 prosent av mottakerens inntekt før uførhet. Denne adgangen til reduksjon er nå fjernet. Begrunnelsen er at reduksjonen gikk negativt ut over barnefamilier som allerede var i en vanskelig økonomisk situasjon.


Artikkelen stod på trykk i Utdanning nr. 9/2022

Tilsetting og midlertidig tilsetting
Arbeidsavklaringspenger
NAV
Folketrygdloven
Arbeidsmiljøloven