Stortinget har vedtattflere endringer i arbeidsmiljøloven som innebærer en utvidelse av arbeidsgiveransvaret i konsernforhold. Disse endringene trer i kraft fra 1. januar 2024, og formålet er å styrke arbeidstakernes rettigheter i forbindelse med omstruktureringer.

Konserndannelser er blitt et stadig vanligere trekk i det norske arbeidslivet, og statistikken viser at om lag halvparten av alle sysselsatte i Norge er ansatt i konsern. Dette gjelder mange av Utdanningsforbundets medlemmer som er ansatt i privat sektor.

Økende grad av konsernforhold har aktualisert et behov for å styrke de ansattes stillingsvern. Bakgrunnen er at en rekke beslutninger av betydning for de ansatte ofte tas av andre enn arbeidsgiverselskapet, for eksempel beslutninger om nedleggelse, rasjonalisering eller sammenslåing av virksomhet. En utvidelse av arbeidsgiveransvaret vil dermed bidra til at det rettssubjektet som reelt sett tar de avgjørende beslutningene, også må bære ansvaret for og konsekvensene av disse.

Med dette som utgangspunkt er det vedtatt at rettighetene til konsernansatte som blir overtallige ved omstilling eller nedbemanning, ikke bare skal gjelde overfor egen arbeidsgiver, men også samtlige norske selskaper i det konsernet arbeidsgiver er en del av. Dette innebærer en plikt til å tilby annet passende arbeid og gi fortrinnsrett til ny stilling ved overtallighet til ansatte i andre selskaper.

Plikt til å tilby annet passende arbeid

Ved oppsigelse begrunnet i virksomhetens forhold utvides plikten til å tilby annet passende arbeid til å gjelde alle foretak som inngår i et konsern. Dette innebærer at en oppsigelse ikke vil være saklig begrunnet dersom det er annet passende arbeid å tilby arbeidstaker innenfor et annet foretak i konsernet. Lovgiver åpner for at kretsen kan innsnevres der dette er saklig begrunnet.

Plikten er «sekundær», ved at den kun gjelder når det ikke finnes annet passende arbeid i arbeidsgivers virksomhet. I for bindelse med en nedbemanning må arbeidsgiver undersøke om de øvrige foretakene i konsernet har annet passende arbeid å tilby overtallige, og disse foretakene må vurdere arbeidstakernes kvalifikasjoner opp mot ledige stillinger.

Konsernansattes fortrinnsrett utvides

Ansattes vern ved nedbemanning styrkes ytterligere ved at de skal gis fortrinnsrett til nye stillinger i hele konsernet i ett år etter oppsigelsesfristens utløp. Også dette er en «sekundær» rettighet som skal gjelde i tillegg til den fortrinnsretten arbeidstaker har i egen virksomhet.

Lovendringen innebærer ikke en særskilt plikt til å opplyse om ledige stillinger overfor enhver som er fortrinnsberettiget. Virksomheten må imidlertid gjøre informasjon om ledige stillinger tilgjengelig på en hensiktsmessig måte, og må foreta en vurdering av om stillingene skal tilbys arbeidstakere med fortrinnsrett.

Endringene markerer et betydelig skritt i retning av å utvide arbeidsgivers plikter ved oppsigelser og vil særlig få betydning for Utdanningsforbundets medlemmer i privat sektor, både i skole og barnehage. Slik styrking av arbeidstakervernet vil trolig bidra til å forhindre at virksomheter benytter seg av kortvarige driftsinnskrenkninger for å skifte ut enkelte ansatte, i tilfeller hvor dette ikke kunne skjedd ved saklig oppsigelse.

Artikkelen stod på trykk i Utdanning nr. 8/2023

Avskjed og oppsigelse
Arbeidsmiljøloven