I henhold til Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø (Statistisk sentralbyrå 2022) har 16 % av de ansatte blitt utsatt for vold, trusler, trakassering eller mobbing på jobb det siste året. Seksuell trakassering ble tydelig satt på dagsorden av metoo-bevegelsen for en del år tilbake og er fremdeles en utfordring.

Arbeidsmiljøloven bestemmer at «alle arbeidstakere har rett til et trygt og godt arbeidsmiljø, så vel psykisk som fysisk». Arbeidsmiljøloven § 4-3 stiller særskilte krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Av bestemmelsens tredje ledd fremgår at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering, herunder seksuell trakassering. Det kan også vises til lov om likestilling og forbud mot diskriminering som i § 13 fastslår at seksuell trakassering er forbudt.

Arbeidsmiljøloven definerer seksuell trakassering som enhver uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Det følger direkte av ordlyden at det ikke bare er når den uønskede seksuelle oppmerksomhet har som formål å være for eksempel nedverdigende, men også når virkningen er at den er nedverdigende, at bestemmelsen kommer til anvendelse.

Seksuell trakassering kan være både verbal og fysisk. Den verbale er typisk hentydninger og kommentarer om utseende og kropp mens den fysiske kan være alt fra klyping, «tafsing», uønsket berøring og i verste fall overgrep som voldtekt eller forsøk på det. Det er ikke noen betingelse at den uønskede oppmerksomheten skjer flere ganger for at det skal anses som seksuell trakassering, også enkeltepisoder rammes av loven. For enkelthendelsenes del er det likevel antatt at krenkelsen må ha en viss grad av alvor for å være omfattet av trakasseringsbegrepet. Dette beror på et skjønn der momenter som handlingen i seg selv, alvoret i denne, maktforhold og asymmetri i relasjonene vil spille inn.

Arbeidsgiver må arbeide for at seksuell trakassering ikke finner sted, som en del av arbeidsgivers alminnelige plikt til et systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheten. Nødvendig kartlegging av risiko for seksuell trakassering innebærer at arbeidsgiver vurderer forhold på arbeidsplassen eller i arbeidet som kan medføre seksuell trakassering. Lov om likestilling og forbud mot diskriminering bestemmer i § 13 at «arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre trakassering og seksuell trakassering».

At de ansatte vet hvordan de kan melde fra om seksuell trakassering og er trygge på at trakassering vil bli tatt tak i, er helt nødvendig. Arbeidsgiver plikter å foreta nødvendige undersøkelser og iverksette tiltak der det meldes fra om seksuell trakassering eller er grunn til å tro at dette finner sted.

En melding om seksuell trakassering er et varsel etter arbeidsmiljøloven kapittel 2A. Her er det grunn til å minne om nylig avsagt dom i Høyesterett som slår fast at det ikke er et krav at et varsel kalles et varsel for at det rettslig sett er det. Å melde fra om trakassering kan utvilsomt være et varsel, med de konsekvenser dette har for arbeidsgivers plikt til håndtering.

Artikkelen stod på trykk i Utdanning nr. 5/2024

Likestilling og diskriminering
Arbeidsmiljøloven
Likestillings- og diskrimineringsloven