Rett til ammefri
Lærere har rett til ammefri etter både arbeidsmiljøloven og tariffavtale. Tidspunktet for ammefri skal følge barnets og mors behov. Den ammende plikter ikke å ta igjen fritiden med senere arbeid.
Rett til ammefri
Lærere har rett til ammefri etter både arbeidsmiljøloven og tariffavtale. Tidspunktet for ammefri skal følge barnets og mors behov. Den ammende plikter ikke å ta igjen fritiden med senere arbeid.
Seksjon for juridiske spørsmål får ofte henvendelser om praktisering av ammefri for lærere. At læreren får fri til å amme, men liten lettelse i arbeidsoppgaver, skaper utfordringer.
Rettigheter etter lov og tariffavtale
Arbeidsmiljøloven § 12–8 gir ammende ubestemt rett til fri ved amming. Lønnet fri etter loven er imidlertid begrenset til barnets første leveår og inntil én time de arbeidsdager der arbeidstaker har avtalt arbeidstid på sju timer eller mer. Fri utover dette er ulønnet.
De fleste av Utdanningsforbundets medlemmer har bedre rettigheter etter tariffavtalen. I KS-området gir hovedtariffavtalen § 8.3.4 rett til to klokketimer ammefri per arbeidsdag i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet skal det gis lønnet fri også ut over det første leveåret. I Oslo kommune følger noenlunde tilsvarende rettighet av Dokument 25 § 4.7.9. Etter hovedtariffavtalen § 8.3.3 med PBL må læreren kunne fremlegge «bekreftelse fra lege på at det er nødvendig med amming i arbeidstiden» for rett til lønnet ammefri etter fylte ett år. I staten åpnes det for ammefri inntil barnet fyller to år, jf. hovedtariffavtalen § 19.4.
Tariffavtalene tar i hovedsak utgangspunkt i arbeidstaker som jobber hel arbeidsdag. Deltidsansatte vil normalt få en forholdsmessig reduksjon i lønnet fritid.
Praktiseringen for lærere
Arbeidsmiljøloven og tariffavtalene er generelt utformet. Undervisningsstillinger omfattet av SFS2213 eller lignende har ikke egne retningslinjer for praktisering av ammefri. Individuelle forskjeller i ammebehov, arbeidstid og -oppgaver gjør det nødvendig å gå i dialog med arbeidsgiver om avviklingen.
Mangel på klare retningslinjer medfører at det kan oppstå uenighet. En konstruktiv dialog med arbeidsgiver er det som oftest gir positivt utfall for våre medlemmer. Ofte vil det være nyttig å involvere tillitsvalgt.
Partenes felles utgangspunkter for slike diskusjoner bør og skal imidlertid være:
- Barnets og mors behov er styrende for når den faktiske fritiden skal tas ut.
- Ammefri skal medføre en reell avlastning i arbeidstakers arbeidsbyrde. Arbeidstaker skal ikke måtte jobbe «inn igjen» de arbeidsoppgavene læreren ikke får utført på grunn av ammingen.
Det kan ikke anses tilstrekkelig at det kun settes inn vikar dersom amming faller i en undervisningstime og/eller at deler av undertiden «låses». Utdanningsforbundet mener at arbeidsbelastningen, det vil si beskjeftigelsen, må reduseres på en måte som tar hensyn til faktisk nedsatt arbeidstid i den perioden amming er aktuelt. Beskjeftigelsen kan for eksempel reduseres ved fritak for undervisning i enkeltfag og at det settes inn vikarer over en lengre periode. Med utgangspunkt i en arbeidsuke på 37,5 timer, vil for eksempel to timer amming per dag utgjøre 26,67 % nedsatt arbeidstid. Den faktiske implementeringen må uansett vurderes konkret. Så lenge ammefri skjer etter tariffavtalen, skal tilpasningene ikke medføre trekk i lønn.
Vi anbefaler at hovedtillitsvalgte tar opp problemstillingen på rett nivå, med mål om å utarbeide overordnede retningslinjer for praktiseringen av ammefri. Dette også for å unngå at saker overlates til det enkelte medlem alene.
Artikkelen stod på trykk i Utdanning nr. 11/2023
Signert
Advokat i Utdanningsforbundet