Forbigåelse skjer typisk ved at man ikke gis den fortrinnsretten man har krav på etter reglene i arbeidsmiljøloven kapittel 14, eller ved at det skjer brudd på kvalifikasjonsprinsippet ved tilsetting i offentlige stillinger. I denne artikkelen er det kun forbigåelse som følge av brudd på kvalifikasjonsprinsippet som er tema.

Kvalifikasjonsprinsippet gjelder kun for tilsettinger i offentlig sektor. Prinsippet er ikke lovfestet, men det er nedfelt i flere tariffavtaler og det er sikker rett at kvalifikasjonsprinsippet har lovs rang. Kvalifikasjonsprinsippet innebærer blant annet at arbeidsgiver, ved tilsetting i offentlige stillinger, skal tilsette den av søkerne som etter en samlet vurdering anses best kvalifisert for stillingen. Ved tilsetting i skole og barnehage må man naturligvis også hensynta de formelle kvalifikasjonskrav som oppstilles i opplæringsloven og barnehageloven. Likevel ser vi stadig eksempler på at søkere uten formell kompetanse tilsettes på bekostning av formelt kvalifiserte søkere til samme stilling. Vi ser svært alvorlig på slike ulovlige ansettelser.

Tilsetting i offentlig stilling er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 annet ledd første punktum. De særlige saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kapittel IV–V gjelder også i tilsettingssaker, med unntak fra reglene om begrunnelse, jf. § 3 annet ledd.

Hvilken instans kan man klage til?

Det er heller ikke klagerett på ansettelsesvedtak. Dersom man mener å ha blitt forbigått fordi kvalifikasjonsprinsippet ikke er fulgt, kan man likevel klage saken inn til Sivilombudet. Sivilombudet er et kontrollorgan som skal behandle klager fra borgere som mener å ha blitt utsatt for urett fra offentlig forvaltning. Det er gratis å klage til Sivilombudet.

Sivilombudet vil undersøke saken og foreta en objektiv vurdering, for deretter å konkludere om forbigåelse har funnet sted eller om det har skjedd feil i saksbehandlingen i forbindelse med den aktuelle ansettelsesprosessen. En typisk feil kan være at arbeidsgiveren ikke har sørget for at saken er så godt opplyst som mulig før ansettelsesvedtaket ble truffet, jf. forvaltningsloven § 17, for eksempel fordi aktuelle og godt kvalifiserte søkere ikke ble innkalt til intervju.

Dersom Sivilombudet konkluderer med at du har blitt forbigått, vil det som utgangspunkt ikke få noen betydning for den som ble tilsatt istedenfor deg. Du kan imidlertid ha krav på erstatning som følge av forbigåelsen.

Vilkår for erstatning

Et eventuelt erstatningskrav forutsetter at de alminnelige vilkår for erstatning er oppfylt:

• Det må foreligge et ansvarsgrunnlag
• Det må foreligge et økonomisk tap
• Det må være adekvat årsakssammenheng mellom tapet og ansvarsgrunnlaget

Sivilombudet kan ikke pålegge arbeidsgiveren å betale erstatning. Man er derfor henvist til å anlegge søksmål for domstolene for å kreve dette. Søksmålet må reises innen rimelig tid etter at tilsettingsvedtaket ble gjort kjent for deg, men det løper ingen formell søksmålsfrist. Vi anbefaler likevel at du er raskt ute med å ta kontakt med tillitsvalgt dersom du mistenker at det har skjedd en forbigåelse, slik at du kan få bistand til å vurdere veien videre.

Artikkelen stod skrevet i Utdanning nr. 3/2022

Tilsetting og midlertidig tilsetting
Sivilombudet
Opplæringslova