Det er ikke vanlig at tillitsvalgt alltid bistår læreren i de tilfeller det kom- mer anklager om at læreren har krenket en elev. Det at skolen iverksetter undersøkelser etter opplæringsloven § 9A-5, betyr ikke nødvendigvis at læreren ender opp i en personalsak. En undersøkelse som blir iverksatt med hjemmel i opplæringsloven § 9A-5 kan oppleves som belastende, men er i utgangspunktet ikke arbeidsrettslig motivert. Det er først i de tilfellene det blir en personalsak at tillitsvalgt blir koblet på.

Skolens aktivitetsplikt

I 2017 ble det gjort endringer i opplæringsloven kapittel 9A om elevenes skolemiljø. Målet var å sikre et mer effektivt regelverk mot mobbing og en bedre håndheving av reglene. Reglene gjelder for grunnskolen og den videregående skolen. De gjelder også for elever som deltar i leksehjelpsordninger og i skolefritidsordninger. Utdanningsforbundet støttet endringene som ble gjort og har gjennom vår profesjonsetiske plattform definert at vår lojalitet først og fremst ligger hos barnehagebarn, elever og studenter.

Det ble lovfestet en ny bestemmelse om skolens aktivitetsplikt i saker om elevens psykososiale skolemiljø. Formålet med aktivitetsplikten er å sikre handling i tilfeller der eleven opplever ikke å ha et trygt og godt skolemiljø. Ett av flere tiltak som ble innført, var det som kalles aktivitetsplikten. Med dette menes den plikten en skole har til å iverksette tiltak dersom en elev av en eller annen grunn gir uttrykk for at skolemiljøet ikke er trygt og godt.

I enkelte 9a-saker kan det komme anklager om at læreren krenker elever. I slike saker mener Utdanningsforbundet at det er viktig at lærerens rett til å ta til motmæle mot beskyldninger blir ivaretatt.

Det største problemet for Utdanningsforbundet er kommet i § 9A–4 og –5.

§ 9A-4

I opplæringslovens § 9A-4 er det innført en tydeligere aktivitetsplikt for skolen. Bestemmelsen oppstiller tydelige krav til hva som skal gjøres; skolen skal følge med, gripe inn, varsle, undersøke, og sette inn tiltak.

Dette gjelder for alle som arbeider i skolen. Skolen skal dokumentere hva som gjøres for å oppnå aktivitetsplikten. Det betyr at skolen må lage en aktivitetsplan når det settes inn tiltak. Planen skal si noe om problemet tiltaket skal løse, hvilke tiltak som skal settes inn, når tiltakene skal gjennomføres, hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltakene og når tiltakene skal evalueres.

Skolen har en plikt til å sette inn tiltak så lenge eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø, etter elevens egen opplevelse.

De tiltakene som settes inn skal være riktige etter en faglig vurdering. Her er elevens opplevelse ikke avgjørende. Aktivitetsplikten er oppfylt dersom skolen har gjort alt det som med rimelighet kan forventes. Dette gjelder for alle deler av aktivitetsplikten.

§ 9A-5

For de tilfeller hvor det er snakk om ansatte som mobber elever, foreligger det en skjerpet plikt for skolen. Den skjerpede aktivitetsplikten utløses der en som arbeider i skolen får mis- tanke eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen krenker en elev. § 9A-5 inneholder blant annet en varslingsbestemmelse som krever at det skal reageres straks. For eksempel når en kollega oppfatter at en lærer opptrer krenkende eller diskrimi- nerende i forhold til en elev. Noen ganger blir dette en personalsak som kan havne hos tillitsvalgte.

Som tillitsvalgt kan det være fornuftig å ta opp tematikken med skjerpet aktivitetsplikt på et klubbmøte. Ta gjerne et slikt møte før du får en slik sak i fanget. Temaer som kan tas opp på klubbmøtet er blant annet hva som ligger i krenking og hva slags praksis rektor på deres skole har for å varsle skoleeier.

Lærernes rettsikkerhet og elevenes trygghet må sikres. Det er viktig å huske at det ikke er enten eller, når vi diskuterer kapittel 9A i opplæringsloven.

Utdanningsforbundet har dessverre sett for mange saker der lærernes rettigheter er blitt satt til side.

Ofte reagerer rektor for fort med for eksempel å varsle skoleeier før lære- rens syn på saken har kommet frem.

Hva gjør du som tillitsvalgt når du får en slik sak?

Som tillitsvalgt kan du risikere å bli kontaktet av en lærer på ulike stadier av en 9A-sak. Hvordan arbeidsgiver har innrettet saken er av betydning for når det er behov for at læreren ber tillitsvalgt om bistand i en sak. Det beror derfor på en vurdering av den konkrete saken hva som er klokt å gjøre på de ulike stadiene.

Her er likevel en huskeliste:

• Læreren anklages for å ha krenket en elev. Skolen er da forpliktet til å undersøke om det foreligger en krenkelse.
  
  
• Krenkelsesbegrepet er objektivt i den forstand at det beror på en helhetsvurdering om noe er en krenkelse, ikke bare den enkelte elevs subjektive opplevelse. 
  
  
• Læreren må få se anklagene før læreren gir sin versjon av saken.
  
  I forbindelse med undersøkelsene som blir gjort må læreren få mulighet til å forklare sin versjon av hva som er skjedd. Påstandene skal gjennomgås punkt for punkt og det er viktig å få frem omstendighetene rundt eventuelle hendelser.
  
  
• Skolens undersøkelser skal dokumenteres.
  
  
• Det er ikke alle undersøkelser som ender opp som personalsaker.
  
  
• Skolen må avklare om saken skal behandles som en personalsak eller om den skal avsluttes.
  
  
• Læreren kontakter gjerne tillitsvalgt dersom saken utvikler seg til å bli en personalsak.
  
  
• Tillitsvalgte bør kjenne til relevant regelverk. Les kapittel 9A i opplæ- ringsloven og gjerne våre nettsaker om tematikken. Ha kjennskap til arbeidsmiljøloven.
  
  
• Bistå læreren i møte med arbeidsgiver dersom læreren ønsker det.
  
  
• Lærerens versjon av saken skal komme frem før rektor konklude- rer i personalsaken. Også på dette stadiet bør påstandene gjennomgås punkt for punkt, og det er viktig at konteksten synes.
  
  
• Sjekk referatet fra møtet sammen med læreren og sammen må dere sørge for at lærerens versjon er riktig gjengitt. Dersom arbeidsgiver ikke ønsker å endre referatet, må dere be om at deres merknader blir lagt sammen med referatet i personalmappen.
  
  
• Husk at du som tillitsvalgt har taushetsplikt.

Det er arbeidsgiver som eventuelt vurderer og har ansvar for å reagere med arbeidsrettslige reaksjoner. En eventuell reaksjon overfor læreren skal alltid stå i forhold til krenkelsen. Eventuelle tiltak skal være saklige og forholdsmessige. Ta kontakt med fylkeslaget ved mer alvorlige saker, som også kan få bistand av Utdanningsforbundet sentralt.