Oppfordrer til bred innsats mot vold og trusler
Hver tredje ansatt i grunnskolen har opplevd vold og trusler i skolehverdagen, og hver sjette i videregående skole rapporterer om det samme. Utdanningsforbundet tar til orde for en bred innsats mot vold og trusler.
Publisert 29.03.2023
Publisert 29.03.2023
Oppfordrer til bred innsats mot vold og trusler
Hver tredje ansatt i grunnskolen har opplevd vold og trusler i skolehverdagen, og hver sjette i videregående skole rapporterer om det samme. Utdanningsforbundet tar til orde for en bred innsats mot vold og trusler.
I mars kom seks Stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet med et representantskapsforslag, som skal behandles i Utdannings- og forskningskomitéen i april. I forslaget skriver representantene blant annet at de vil be regjeringen komme med forslag til hvordan læreren kan få økt myndighet og utvidede fullmakter for bortvisning av elever og anledning til å gripe inn og beskytte seg selv i farlige situasjoner.
Stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Sylvi Listhaug, Terje Halleland,
Marius Arion Nilsen, Dagfinn Henrik Olsen og Erlend Wiborg har fremmet følgende forslag:
1. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan lærerens stilling i skolen kan styrkes, herunder gjennom økt myndighet,
utvidede fullmakter for bortvisning av elever, anledning til å gripe inn og beskytte seg selv og andre i farlige situasjoner og lignende. Forslagene bør også inkludere en styrking av skoleledelsens mulighet og virkemidler til å håndtere og reagere på
vold og trusler som skjer i skolen. Om nødvendig for gjennomføring av tiltakene bes regjeringen fremme forslag til konkrete lovendringer.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for økt fokus på klasseledelse i lærerutdanningen.
3. Stortinget ber regjeringen sørge for økt involvering av foreldre og foresatte ved alvorlige overtramp av ordensreglementet i skolen.
4. Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av oppfølgingsteam ved sterkt belastede skoler, vurdere innføring av faste rutiner for politianmeldelse fra skolens side ved alvorlig vold og trusler og vurdere hvilke reaksjoner som kan ilegges personer som utøver vold og trusler i skolen.
5. Stortinget ber regjeringen om årlig å rapportere om statistikk og utviklingen når det gjelder vold og trusler i norsk skole.
I et innspill påpeker Utdanningsforbundet at man gjentatte ganger har tatt opp utfordringene knyttet til vold og trusler med myndighetene, men tallene på hendelser fortsetter å stige og skolene blir mer og mer utrygge for lærere og elever. Utdanningsforbundet støtter derfor at utfordringene med vold og trusler i skolen blir satt på dagsorden, slik forslaget legger opp til.
Utdanningsforbundet peker på en rekke tiltak for å forhindre vold og trusler.
- Alle elever må møte lærerutdannede lærere.
- Gruppestørrelse som gjør det mulig å følge opp den enkelte elev og å skape et godt klassemiljø.
- Økt tilgang på sosialpedagogisk kompetanse lokalt, eksempelvis gjennom miljøterapeuter i skolen.
- Gode systemer for støtte på gruppe- og individnivå, gjennom kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenester (ambulerende team, barnevern, BUP).
- Dette krever samtidig at kommunen gjør et godt informasjonsarbeid om hvilke tjenester som er tilgjengelige, slik at skolene raskere og bedre kan be om støtte tilpasset de utfordringene de står i.
- Ledere og skoleeiere som setter dette temaet på dagsorden.
- Styrking av det systematiske HMS-arbeid på den enkelte skole, med risikovurdering av mulige situasjoner med utagering, vold og trusler som kan oppstå, og hva som kan forebygge at dette skal skje.
- Opplæring og øvelse i forebygging og håndtering av hendelser med vold og trusler.
- Opplegg som gir kunnskap, informasjon, opplæring og praktisering av arbeidsmiljølovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, herunder kravene i Forskrift til utførelse av arbeid, kapittel 23A Arbeid som kan medføre fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold.
«Vi kan ikke akseptere at våre medlemmer opplever en så krevende og utrygg arbeidshverdag. Dette må det tas tak i, og myndigheter og skoleeier må ta sitt ansvar på alvor og bidra til at skolen blir at trygt sted for alle», heter det i Utdanningsforbundets innspill.
Ønsker bred inngang
Utdanningsforbundet vil imidlertid oppfordre til en bredere inngang til tiltak enn det forslagsstillerne legger frem i sitt forslag. Vi tror ikke løsningen ligger i straff og strenge reaksjoner, men heller i forebyggende tiltak, tilstrekkelig med ressurser, nødvendig kompetanse og gode rutiner for håndtering av situasjoner og oppfølging av elever som utøver vold og trusler.
Utdanningsforbundet vil særlig understreke betydningen av at alle elever møter lærerutdannede lærere, som har tilstrekkelig tid til å følge opp den enkelte elev. Vi viser til at nesten hvert femte lærerårsverk i grunnskolen utføres av ansatte uten lærerutdanning (SSB). Det er fortsatt skoler som ikke oppfyller kravene i minstenorm for lærertetthet, til tross for at reformen er fullfinansiert og kommunene har fått tildelt midler.
Utdanningsforbundet mener også det er viktig at den enkelte lærer, både gjennom sin lærerutdanning og gjennom en introduksjonsperiode som nyutdannet, rustes til å møte et mangfold av elever, og får en grunnleggende kompetanse i å observere, avdekke, henvise og tilrettelegge for ulike behov og utfordringer. Samtidig vil vi fremheve viktigheten av tilgang på kompetanse og ressurser utover lærerkompetansen, som både elever, lærere og foreldre kan støtte seg til når utfordringene blir for store.
Kompetanse er avgjørende
Her er det avgjørende å ha tilgjengelig kompetanse ved den enkelte skole, særlig sosialpedagogisk kompetanse og kompetanse på helsefremming og forebygging. Videre må skolen ha tilgang på en mer spesialisert kompetanse på individnivå, når enkeltelever har behov skolen ikke klarer å møte.
Det er viktig for Utdanningsforbundet at lærerens ansvar for den enkelte elev avgrenses i tråd med den kompetansen og kapasiteten læreren besitter. Vi mener det må innebære at skolen ivaretar sitt pedagogiske og faglige ansvar, gitt i sitt mandat, mens kommunen, fylkeskommunen og staten må ruste opp sine støttesystemer for å ivareta barn og unge med større sosiale og helsemessige utfordringer.
Vanskelige dilemmaer
Spørsmålet om opplæringsloven bør ha hjemler for når ansatte i skolen kan gripe inn fysisk overfor elever, inneholder vanskelige etiske dilemmaer, blant annet balansen mellom profesjonsfellesskapets ansvar for å inkludere alle elever i gode læringsprosesser og å sikre elever og ansatte et trygt og godt lærings- og arbeidsmiljø. Utdanningsforbundet har i vårt høringssvar til forslag til ny opplæringslov sagt at det er behov for ytterligere utredning av behovet for en slik regulering.
Utdanningsforbundet mener også at terskelen for å bortvise en elev fra undervisningen skal være høy, da det i realiteten vil innebære at elevens rett til utdanning settes midlertidig til side. Dette strider mot elevens rett til utdanning, og til å tilhøre et faglig og sosialt fellesskap.
Utdanningsforbundet støtter at det årlig blir rapportert om statistikk og utvikling slik at en kan følge utviklingen og vite hvor en må sette inn tiltak. I tillegg bør regjeringen rapportere på tiltak som er satt i gang, og om disse har virket eller ikke. Her er det snakk om både tiltak for å bedre arbeidsmiljøet til lærerne og tiltak for å skape et trygt og godt skolemiljø for elevene. Slike tiltak må være forskningsbaserte samtidig som de tar utgangspunkt i utfordringene på den enkelte skole.
Les hele Utdanningsforbundets innspill til representantforslaget