Historien om plattformen og etikkarbeidet

I 2012 vedtok Utdanningsforbundet Lærerprofesjonens etiske plattform. Men hvordan kom vi dit? Og hva skjedde videre?

Veien fram til vedtatt plattform

Etiske refleksjoner og handlinger har til alle tider vært en viktig del av profesjonens hverdag. Den etiske dømmekraften utvikles gjennom utdanningen og gjennom hele yrkeslivet. Etikk som kunnskapsområde har derfor også lenge inngått i lærerutdanningene. Helt siden 70-tallet har lærerorganisasjonene arbeidet for å få nedfelt profesjonens verdigrunnlag og etiske ansvar. Likevel har ikke lærerprofesjonen hatt sin etikk nedskrevet eller samlet noe sted tidligere.

Forslag om å utvikle etiske retningslinjer kom opp igjen på landsmøtet til Utdanningsforbundet i 2009.

Forarbeidene

Utdanningsforbundets landsmøte i 2009 vedtok at organisasjonen skulle skape et konkret uttrykk for lærerprofesjonens etikk:

«Utdanningsforbundet vil forankre og synliggjøre våre verdier, rettigheter og plikter som førskolelærere, lærere eller ledere gjennom å utarbeide yrkesetiske retningslinjer».

Med utgangspunkt i dette og de øvrige vedtakene fra landsmøtet, bestemte Utdanningsforbundets sentralstyre at organisasjonen skulle ta ansvar for å utvikle en profesjonsetisk plattform. Målet for arbeidet var å skape et samlet uttrykk for førskolelærere, lærere og ledere i barnehage og skole, uavhengig av fagforeningstilhørighet.

Omfattende prosesser

Arbeidet med å utvikle den profesjonsetiske plattformen har vært omfattende og preget av inkluderende prosesser med stor grad av åpenhet.

Tidlig i 2012 arbeidet en referansegruppe bestående av drøyt 20 medlemmer som arbeider i utdanningsløpet fra barnehage til lærerutdanning og i støttesystemet, med et første utkast til en profesjonsetisk plattform.

Det samme utkastet ble sendt til fjorten forskere, som fra ulike ståsteder har spesifikk kunnskap og kompetanse om profesjonsetikk. Denne gruppen besto blant annet av lærerutdannere, moralfilosofer og pedagogikkprofessorer.

Tilbakemeldingene fra referansegruppen og forskerne dannet grunnlaget for et revidert utkast, som etter behandling i en rekke råd og utvalg i Utdanningsforbundet ble vedtatt som høringsutkast og sendt på høring i slutten av mars 2012.

Høringsrunden

Høringsutkastet til profesjonsetisk plattform ble sendt ut til Utdanningsforbundets fylkeslag samt en rekke eksterne aktører. De eksterne høringsinstansene besto av øvrige lærerorganisasjoner, studentorganisasjoner, alle landets lærerutdanninger, utdanningsmyndigheter (Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, KS og Private Barnehagers Landsforbund), samt andre aktører som har ansvar eller interesser for deler av utdanningsløpet, som de nasjonale foreldreutvalgene, Barneombudet, VOX og Elevorganisasjonen. Til sammen ble det sendt ut 77 høringsbrev.

Utdanningsforbundet hadde mottatt 41 høringssvar da høringsfristen utløp 25. mai 2012.

Sluttfasen

Etter endt høring, ble alle innspill oppsummert og lagt til grunn for et revidert plattformutkast som igjen ble behandlet i Utdanningsforbundets råd og utvalg, før Lærerprofesjonens etiske plattform endelig ble vedtatt av Utdanningsforbundets sentralstyre 25. oktober 2012.

Underveis i prosessen, både før og etter høringen, har Utdanningsforbundet hatt flere møter med de øvrige lærerorganisasjonene, og Skolenes Landsforbund vedtok Lærerprofesjonens etiske plattform på samme tid som Utdanningsforbundet.

Veien videre i etikkarbeidet

På landsmøtet i 2012 behandlet Utdanningsforbundet saken Profesjonsetikk i praksis. Saken handlet om hvordan Utdanningsforbundet i landsmøteperioden (2013-2015) kan forvalte og videreutvikle arbeidet med profesjonsetikk i samarbeid med de andre lærerorganisasjonene. Saken beskrev også hvordan Utdanningsforbundet kan jobbe langsiktig og målrettet for å være en pådriver for at lærerprofesjonens etiske plattform kan tas i bruk i landets barnehager og skoler.

Landsmøtets vedtak i saken Profesjonsetikk i praksis ble:

"Utdanningsforbundet har vedtatt Lærerprofesjonens etiske plattform.

Utdanningsforbundet vil i neste landsmøteperiode ta ansvar for å forvalte og videreutvikle profesjonsetikken sammen med de andre lærerorganisasjonene.

Utdanningsforbundet skal være en pådriver for at Lærerprofesjonens etiske plattform blir tatt i bruk på arbeidsplassene og i lærerutdanningene. Det avklares hvordan organisasjonen skal bistå medlemmer i etiske dilemmaer de møter i sitt arbeid i barnehage og skole. Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013–2015 som behandles i representantskapet.

Utdanningsforbundet skal understøtte og videreutvikle profesjonens etikkkompetanse blant annet gjennom implementeringen av Lærerprofesjonens etiske plattform."

Et av de foreslåtte tiltakene i sak 5/12 Profesjonsetikk i praksis gikk ut på å etablere et profesjonsetisk råd, som skulle ha som overordnet mål å bidra til økt bevissthet om profesjonsetikk ved å løfte fram utfordringer og verdispørsmål i utdanningssektoren og i det offentlige rom.

Landsmøtet ønsket et bedre beslutningsgrunnlag før beslutning om et råd ble fattet. Landsmøtet vedtok i stedet at mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd skulle utredes nærmere, og at en sak om en eventuell etablering først skulle behandles på landsmøtet i 2015. 

Landsmøte vedtok i november 2015 å opprette Lærerprofesjonens etiske råd. Rådet skal støtte opp om etisk forsvarlig praksis i utdanningssektoren. Etter landsmøtevedtaket ble sentralstyret gitt i oppgave å utnevne medlemmene. Sentralstyret utnevnte rådsmedlemmene i sitt møte i april 2016.

Utdanningsforbundet har videreført arbeidet med lærere og lederes profesjonsetikk med å lage en strategiplan for perioden 2016-2019. Det er et mål at Lærerprofesjonens etiske plattform skal være et godt utgangspunkt for å diskutere og gi støtte i faglige, etiske og politiske spørsmål på arbeidsplassen, i klubben og i offentligheten.

Evaluering

Landsmøtet i 2012 vedtok også at arbeidet med profesjonsetikk skulle evalueres for at forbundet skulle ha et godt beslutningsgrunnlag for videreføringen av arbeidet med profesjonsetikk også inn i neste landsmøteperiode. Sluttrapporten fra følgeforskerprosjektet, Etikk i profesjonell praksis, HIØ 2015:5, gir en rekke konkrete råd for videreføringen av arbeidet med profesjonsetikk i Utdanningsforbundet.