Hør den direkte her:

I denne episoden hører du Hilde Hjertager Lund, forsker ved Universitetet i Bergen, og Anne-Linn Bang, pedagogisk leder ved Enerhaugen barnehage i Oslo, som deler sine erfaringer.

Fallgruver i inkluderingsarbeidet

Anne-Linn Bang påpeker at inkludering ofte blir overfladisk hvis ikke personalet i barnehagen har en bevissthet rundt mangfold. Hun mener det hjelper lite å henge opp flagg hvis det ikke følges opp på flere måter i hverdagen.

– En fallgruve er at man eksotifierer mangfold og en annen er at man overser det. Mangfold må være en normaltilstand som er inkludert i alt vi gjør, sier Bang.

Tre syn på mangfold

Hilde Hjertager Lund har forsket på hvordan norske barnehager ser på mangfold. Hun skiller mellom tre syn:

– Den ene er å se mangfold som ulikhet. Man er opptatt av å se alt de minoritetsspråklige mangler, som for eksempel norsk språk. Her er de opptatt av å hjelpe barna og foreldrene til å bli norske, sier Hjertager Lund.

– Den mest utbredte modellen i barnehage-Norge er trolig det Hjertager Lund kaller likhetsfelleskapet. – Her tenker man at alle barn er like og har de samme behovene og man glemmer kulturen. Man er kulturblind.

Den siste varianten kaller hun mangfolds-felleskapet. – Her er man mer åpen for ulike måter å være foreldre på, ulike måter å oppdra barn på. Og ikke minst at man i barnehagen tør å spørre og har rom til å diskutere forskjellige måter å gjøre ting på, sier Hjertager Lund.

Språk som ressurs eller barriere?

Språk er en viktig del av inkludering, men Bang advarer mot å se barn som ikke snakker norsk som et problem.

– Det kan føre til at barna føler på et utenforskap som også omfatter hele familien. Hvis du ikke kan det norske språket godt, så er du liksom ikke bra nok. Ofte kan barna tas ut av leken for å være med i egne språkgrupper istedenfor å lære norsk naturlig i leken. Det kan oppleves eksluderende, sier Bang.

Ulike syn på barneoppdragelse

Hjertager Lund har blant annet jobbet med foreldre som er flyktninger. De kan noen ganger se på norsk barneoppdragelse som for fri. Bang påpeker at det er viktig med dialog og innlevelse i slike situasjoner. Hun mener at hun selv og hennes kolleger må forklare sine pedagogiske valg, men også være åpne for å tilpasse seg i møte med foreldrenes syn.

Hva kan vi gjøre?

Bang understreker viktigheten av at alle barn må se seg selv representert i barnehagens innhold, som i leker, sanger og historier. – Jeg har også lært utrolig mye om mangfold av å for eksempel ha kollegaer med arabisk bakgrunn i barnehagen. Språkkompetansen må brukes i større grad enn det som gjøres i dag, sier Bang.

Hjertager Lund trekker frem pedagogisk ledelse som en nøkkel for å lykkes:

– Ledelsen må tilrettelegge for refleksjon og etter -og videreutdanning blant de ansatte. Dette krever tid og en styrer som legger opp til faglig utvikling og stiller kritiske spørsmål til hvorfor man gjør ting på den eller den måten.

Råd for inkluderende barnehagearbeid

• Ikke tenk på kultur, tenk på at du møter et annet menneske med nysgjerrighet
• Vær bevisst på dine egne normer og verdier: Løft blikket og se at det kanskje finnes andre måter å gjøre ting på enn du er vant til
• Skap åpen og trygg dialog med foreldre: Inkluder dem i hvordan barna best kan trives

Podkasten for alle i utdanningssektoren

Lærerrommet går i dybden på ulike temaer innen utdanningsfeltet for å gi ny og oppdatert innsikt. Podkasten er for alle som jobber i – eller er opptatt av – barnehage og skole. På gjestelisten vår finner du blant annet forskere, lærere, elever, ledere og politikere. Abonner på Lærerrommet i din podkastkanal, den er helt gratis.

Her finner du alle de publiserte episodene av Lærerrommet.