Tillitsvalgte skal sikre at ansatte med riktig kompetanse er med å legge de faglige premissene, og sikre profesjonens kompetanse når beslutninger taes. Det gjør tillitsvalgte blant annet gjennom å tilrettelegge for gode prosesser i det faglige utviklingsarbeidet. Samtidig skal den tillitsvalgte forankre og implementere disse premissene best mulig i klubben.

Tillitsvalgte er medlemmenes kollektive stemme i møte med ledelsen. Derfor må tillitsvalgte ha jevnlig kontakt med medlemmer, for å vite hva de mener i ulike saker. På samme måte som andre samhandlingsarenaer er viktig for god utdanning, er klubben en svært viktig ressurs og arena for den tillitsvalgte.

Tillitsvalgte må også gjøre egne avveininger og valg på vegne av medlemmene- og særlig vurdere skjønn i saker medlemmene har ulikt syn.

Denne artikkelen (Tillitsvalgtes rolle i profesjonspolitiske spørsmål, Arnhild Bie Drivdahl 2019) utforsker hvordan arbeidsplasstillitsvalgte fra Legeforeningen, Utdanningsforbundet og Fagforbundet oppfatter egen rolle i faglig utviklingsarbeid, på bakgrunn av tolv intervjuer med tillitsvalgte på sykehus, skoler og i kommunal omsorg. I norsk arbeidsliv er det forventet at ansatte bidrar i virksomhetsutvikling – direkte og gjennom tillitsvalgte.

De tillitsvalgte i denne studien beskriver imidlertid egen rolle primært som forsvarer av medlemmenes rettigheter. Faglig utviklingsarbeid på de aktuelle arbeidsplassene er hovedsakelig organisert i strukturer som tilrettelegger for direkte fremfor representativ deltagelse fra de ansatte, og informantene oppfatter tillitsvalgtrollen som reaktiv, irrelevant eller uklar i relasjon til slikt arbeid.

Videre indikerer analysen at det er egne utfordringer og muligheter forbundet med tillitsvalgtrollen i profesjonenes fagforeninger. Ved hjelp av analytiske perspektiver fra profesjonsstudier og arbeidslivsstudier, belyser artikkelen hvordan tillitsvalgtrollen konstrueres i deler av offentlig sektor, og studien bidrar også til økt kunnskap om profesjonenes rolle i den norske arbeidslivsmodellen.

I artikkelen argumenteres det for at kunnskap om partsrelasjoner og arbeidstakerrepresentasjon bør inngå i studier av profesjoner og profesjonsfellesskap på nordiske arbeidsplasser.

Fra Vi utdanner Norge

I hele utdanningssystemet er de tillitsvalgte representanter for profesjonen både i spørsmål av profesjonsfaglig karakter og andre forhold knyttet til de ansattes arbeidsforhold. De tillitsvalgtes involvering i beslutningsprosesser skal bidra til å øke medlemmenes samlede innflytelse.

Fra hovedavtalen i KS

De sentrale parter har inngått Hovedavtalen for å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer. Hovedavtalen skal være et virkemiddel for å sikre og legge til rette for gode prosesser mellom partene og for en positiv utvikling av kvalitativt gode tjenester i kommuner, fylkeskommuner og bedrifter med tilknytning til kommunesektoren. Samarbeidet må baseres på tillit og gjensidig forståelse for partenes ulike roller.

Skolene og kommunene skal i forbindelse med fagfornyelsen ta de nye læreplanene i bruk, sammen fortolke dem og finne fram til hvordan de best kan løse sitt store oppdrag.

I overordnet del sies blant annet dette:

«God skoleutvikling krever rom for å stille spørsmål og lete etter svar og et profesjonsfellesskap som er opptatt av hvordan skolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling. Alle ansatte i skolen må ta aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen. Det innebærer at fellesskapet reflekterer over verdivalg og utviklingsbehov, og bruker forskning, erfaringsbasert kunnskap og etiske vurderinger som grunnlag for målrettede tiltak.