Peder elsker å være sammen med elevene, undervisningssituasjonen gir ham mye, men han krever også oppmerksomhet fra alle elevene og slår hardt ned ved uro i klassen. De siste årene har klassemiljøet vært krevende, og han har følt at han ikke alltid strekker til. Klassen er stor og elevenes behov svært sprikende, og dette kom til uttrykk i fjorårets resultater på nasjonale prøver. Resultatene var nedslående i noen fag, for eksempel var det ti som lå under kritisk grense i lesing og nesten halvparten av elevene lå svært dårlig an i matematikk. Det tas ikke positivt opp på skolen og snakkes om i personalet. De nasjonale prøvene ble avholdt i oktober 2017, og i desember innkalte rektor Peder til oppfølgingsmøte.

I møtet ba Peder om å få flere elever utredet, slik at behovet for spesialundervisning kunne bli vurdert. Han hadde mistanke om at flere av elevene kunne ha rett til spesialundervisning etter opplæringslovens kapittel 5. Rektor svarte da at det ikke ville komme på tale fordi skolens budsjett var bunnskrapt og kommunens ledelse hadde bestemt at ingen flere elever skulle få spesialundervisning framover av økonomiske og ressursmessige hensyn. Peder tok til motmæle og viste til elevenes rettigheter etter opplæringsloven, og mente dette ikke var faglig forsvarlig. Rektor avviste dette og sa at Peder måtte bruke sin faglighet slik han er så god på. Situasjonen ville sikkert rette seg.

Situasjonen for Peder og klassen hadde ikke blitt bedre når januarmåned var over. Peder bestemte seg for å varsle skriftlig til skolens ledelse i henhold til varslingsrutinene i kommunen. Varselet ble sendt siste dag i januar. Etter to uker hadde han fremdeles ikke hørt noe fra ledelsen.

Peder ble mer og mer frustrert over situasjonen i klassen og så at det var flere av elevene som slet psykisk av at de aldri mestret. I vinterferien, uke 8, skrev han derfor et kritisk innlegg i en større avis om kommunens alvorlige brudd på elevers rett til spesialundervisning etter opplæringsloven. Disse bruddene mente han var medvirkende til hva han opplevde i egen klasse. Han underskrev kronikken på følgende måte: På egne vegne, Peder Aas, kontaktlærer 5c, Lilleby barneskole. I kronikken kunne man lese følgende:

- Halvparten av elevene mine sliter med enkle matematikkoppgaver, som de fire regningsartene, og enkelte lider sterkt under at de ikke mestrer, det er tydelig. En av mine elever opplevde å få kun 5 rette av 50 mulige i matematikk. Jeg vet at hun har store problemer både på skolen og i hjemmet. Dette har gitt seg utslag i selvskading, i trakassering av andre elever, men hun blir også selv utestengt av andre elever. Hun er kanskje en av de elevene som kunne trenge et vedtak om spesialundervisning. Når nesten halvparten av de tretti elevene jeg har presterer under kritisk grense i matematikk, og også mange sliter med lesing, så sier det seg selv at dette er et samfunnsproblem, og dermed også et ansvar utdanningsmyndighetene må ta. Ved å nekte å utrede behovet for spesialundervisning overfor disse elevene, så brytes opplæringsloven. Når begrunnelsen dessuten er av budsjettmessig art, så holder ikke dette; elevenes rettigheter brytes.

Kronikken ble en stor snakkis i lokalmiljøet og saken ble delt på Facebook med mange kommentarer. Foreldrene til den omtalte eleven kjente seg igjen og ble forbannet. De klagde læreren inn for rektor og mente at deres datter, Anna, hadde blitt hengt ut i mediene. Dette opplevde de som svært krenkende og krevde at læreren måtte slutte. Rektor varslet umiddelbart skoleeier om denne klagen.

Dagen etter ble Peder innkalt til skoleeier, der han ble informert om at han ville bli oppsagt på grunn av følgende forhold:

• Skade på skolens og kommunens omdømme og brudd på lojalitetsplikten.
• Brudd på taushetsplikten og elevenes rett til et psykososialt godt miljø etter § 9A i opplæringsloven.