Om vi ønsker å styrke videregående opplæring, er vi nødt til å gi lærerne bedre muligheter og vilkår for å gjøre jobben sin.

Hverdagen i videregående stiller store krav til lærerne. En videregående lærer må ha et høyt faglig nivå. I tillegg må læreren ha pedagogisk og didaktisk kompetanse som gjør det mulig å tilrettelegge for alle elever – helt fra de som av ulike årsaker sliter med å mestre det grunnleggende i fagene, og opp til de som tangerer fagnivået på universitet og høyskole. Klassene/gruppene kan være store, og lærerne må ofte håndtere store sprik i faglig nivå innad i hver enkelt klasse.

De siste tiårene har rollen til lærere i videregående endret seg. Nå kreves det både tettere oppfølging av elevenes personlige og sosiale utvikling, og mer innovative undervisnings- og vurderingsmetoder som fordrer høy tidsbruk og tettere samarbeid mellom lærere. I flere fag og fagområder er det også nødvendig med et tettere samarbeid med arbeidslivsaktører. Spørsmålet er om videregående oppplæring i dag er tilrettelagt for at lærerene kan løse disse oppgavene på best mulig måte.

Skolelederne i videregående må forholde seg til stadig mer komplekse forventninger. Samfunns- endringer og skiftende politiske signaler påvirker skolen. Mange ulike aktører har forventninger til hva skolen skal gjøre og oppnå. Få yrkesgrupper kjenner disse forventningene like tydelig på kroppen som skolelederne i videregående. De må forholde seg til et komplekst sett av forventninger og krav og gjøre en rekke viktige veivalg og prioriteringer i sitt daglige arbeid. Spørsmålet er om skolelederne har gode nok arbeidsvilkår i denne jobben, og om det er mulig å prioritere pedagogisk ledelse høyt nok.

Lærer- og lederrollen (pdf)