• mindre instruksjon, mer veiledning og samspill: f.eks. «omvendt undervisning» (instruksjonen gjøres 1 -til-1 via digital plattform, mens klasserommet brukes til oppgaveløsing og gruppearbeid)
• andre samhandlingsformer med elevene: chatting, diskusjonsfora, videosamtaler, e-post osv.
• digital administrasjon: samhandling med foresatte og samarbeid/erfaringsdeling med kolleger foregår i større grad på digitale flater.

Det er samtidig få, om noen, som trekker lærerens betydning i tvil: «And if the first wave of online learning showed us anything, it’s that learning outcomes are created by teachers. Period.” (Hershman, 2019). Likeledes påpekte Spurkland og Blikstad-Balas i «Bedre skole», 2/2016, at «Læreren blir altså viktigere jo flere datamaskiner klasserommet har.»

En konkret utfordring i denne situasjonen blir dermed å lykkes med klasseledelse i teknologitette klasserom. Flere har påpekt at vurdering og valg av hva slags ressurser og verktøy som er formålstjenlige, da må stå sentralt. Er formålet å undervise i IKT, å undervise med IKT, eller å undervise om IKT. I lys av konkrete læringsmål kan det være at elevene egentlig ikke trenger å bruke datamaskin.