Barnehagebarn som mottar spesialpedagogisk hjelp og elever som mottar spesialundervisning skal fortrinnsvis inkluderes i det ordinære tilbudet og i fellesskapet.

Mange elever som får spesialundervisning blir tatt ut av ordinær undervisning. Det er ulike meninger om hva som fungerer best for de enkelte barna og for fellesskapet.

Evt. mer om: historikk, forskning/tall/statistikk, ny nasjonal politikk, noe som aktualiserer og kontekstualiserer? Tekstforslag: 

Det har skjedd store endringer knyttet til forståelsen av det å møte barn og unge som har utfordringer i et historisk perspektiv. Der det tidligere har det vært vanlig å benytte seg av spesialinstitusjoner, har det over tid foregått en profesjonalisering av sosialt arbeid, psykologi og medisin. Behandlingsoptimisme og instrumentalistiske og evidensbaserte metoderetninger er begreper som beskriver noe av den senere utviklingen. Befring-utvalget (2009) argumenterte for et helhetssyn på barn og unges utfordringer, med vekt på inkludering og mange-faseterte strategier knyttet til barnet, familie, klasse/skolekultur osv. Et viktig bakteppe for denne utviklingen er barnekonvensjonen og en større vekt på barns rettigheter. I dag: Mer vanlig med…nyere politikkutvikling/statistikk osv?

Kilde: Thomas Nordahl mfl. 2018.