Utdanningsforbundet har fagnettverk i norsk, naturfag og kroppsøving. Det skal også opprettes ett nytt fagnettverk i matematikk. Nettverkene skal bestå av inntil ti lærere med stor interesse for og formell kompetanse i det aktuelle faget. Fagnettverkene skal skape engasjement om innholdet i og utviklingen av fagene, gi organisasjonen innspill og anbefalinger i saker knyttet til undervisningsfagene og bidra til å skape engasjement og diskusjoner innad i organisasjonen og ut mot lærerprofesjonen. Fagnettverkene er ikke tilknyttet gjeldende rådsstruktur, men skal fungere som en fagressurs for Utdanningsforbundet.

I Utdanningsforbundets politikkdokument "Vi utdanner Norge 2024-2027" står det blant annet at vi vil arbeide for å bygge sterke profesjonsfellesskap, skape arenaer for medlemmene til å drøfte faglige spørsmål og gjøre profesjonen bedre rustet til å delta i profesjonsfaglige diskusjoner og utviklingsarbeid både lokalt og nasjonalt. Fagnettverkene er en del av arbeidet med å bidra til å realisere disse ambisjonene og styrke Utdanningsforbundets argumentasjon i saker knyttet til undervisningsfagene. 

Formålet med Utdanningsforbundets fagnettverk er at de skal bidra til:

• at forbundet kan møte medlemmenes fagidentitet.
• å ruste profesjonen til å delta i profesjonsfaglige diskusjoner og utviklingsarbeid knyttet til undervisningsfag.
• å styrke Utdanningsforbundets argumentasjon i saker som handler om enkeltfag. 

For å oppfylle formålet skal nettverkene løfte frem spørsmål knyttet til nettverksfaget, og bidra til å stimulere til diskusjon og styrke argumentasjonen innad i organisasjonen og ut mot lærerprofesjonen. Dette kan de gjøre ved for eksempel å:

• Arbeide aktivt med fagets stilling i skolen, herunder diskutere fagets innhold.
• Gi innspill og anbefalinger til Utdanningsforbundet i saker knyttet til undervisningsfagene.
• Gi innspill til utvikling av fagkurs og seminarer.
• Bidra til å skape diskusjon om undervisningsfagene. 
• Gi innspill om metodespørsmål og læremidler, og til utvikling av læreplaner.
• Gi innspill om vurderingssystemet, eksamen og sensur.
• Gi innspill til hvordan etter- og videreutdanning innen faget kan bli bedre og hvordan faget kan ivaretas på en god måte i grunnutdanningene. 

Denne listen er eksempler på aktiviteter som kan bidra til at nettverkene oppfyller formålet. Det er formålet som er forpliktende for nettverkene, ikke de konkrete eksemplene. 

Det blir oppnevnt en leder av hvert fagnettverk for ett år av gangen. Lederen skal bidra til å koordinere og prioritere fagnettverkenes arbeid, bidra til å forberede, gjennomføre og følge opp møter og ha kontakt med lederne av de andre fagnettverkene. Lederen vil få tett oppfølging fra sekretariatet.

Som medlem av et fagnettverk får du være med i et faglig fellesskap som brenner for faget sitt. Det er mange muligheter for nettverkene til å skape engasjement og diskusjoner i organisasjonen og ute i skolene og lærerutdanningene. Nettverkene vil ha stort handlingsrom til selv å utvikle planer og aktiviteter på sine områder. Dette kan inkludere faglige innspill og anbefalinger til organisasjonen, å skape diskusjon om faget, kunnskapsdeling og innspill til utvikling av fagkurs og seminarer.

Du vil ha dette som en oppgave i tillegg til ditt ordinære arbeid. Du skal ikke ha utgifter ved å være med i et fagnettverk. Du får en kompensasjon i form av møtegodtgjøring. Utdanningsforbundet vil også dekke reiseutgifter og tapt lønnsfortjeneste for deg i forbindelse med møtedeltagelse i fagnettverkene.

Utdanningsforbundets sekretariat legger til rette for opptil to fysiske møter og 2-3 digitale møter i året. Fagnettverkene står fritt til å avtale flere møter i egen regi, dersom de ønsker det . Nettverksarbeid vil innebære noe for- og etterarbeid i forbindelse med møtene. Fysiske møter vil kreve noe mer tid på grunn av reisetid, mens digitale møter kan være korte.

Fagnettverkene bør også diskutere hvordan de ønsker å ha kontakt med de andre fagnettverkene. Utover dette kan nettverkene selv diskutere hvor mye tid og arbeid de ønsker å vie til nettverksarbeidet.

Fagnettverkene har vært engasjert i en rekke ulike saker og hatt et høyt aktivitetsnivå – i tråd med sitt mandat. Saker de har engasjert seg i inkluderer eksamen og vurdering, tolkning og forståelse av nytt læreplanverk, overganger og progresjon, inkluderende undervisning og tilrettelegging, lesing fra begynneropplæring til sluttvurdering, svømming og livredning og praktisk rettet undervisning og læring.

Av tiltak og aktiviteter har de blant annet bidratt med innspill til fagkurs og seminar som Utdanningsforbundet arrangerer, skrevet debattartikler, gitt innspill til høringssvar og innspill til organisasjonen på ulike saksområder. De har også vært aktive i utvikling av materiell rettet mot lærere. Dette inkluderer en plakat som norsknettverket har laget, med 7 tips for å få lesegleden tilbake i klasserommet. 

Opprettelsen av fagnettverkene var opprinnelig et utprøvingsprosjekt med utgangspunkt i Utdanningsforbundets landsmøtevedtak i 2019. Fagnettverkene har virket i én periode, 2023-2025, og går over i sin andre periode høsten 2025.

Alle skolefag er viktige. I sentralstyrets vurderinger av hvilke fag man skulle begynne med ble det lagt vekt på at det bør være gjennomgående fag i grunnskole og videregående, fag med ulike eksamensformer og at det bør inkludere et av de praktiske og estetiske fagene.

For neste periode har sentralstyret besluttet å utvide med ett nytt fagnettverk i matematikk. Matematikk er blant de største fagene i norsk skole og er gjennomgående fra grunnskole til videregående. Alle elever må ha matematikk fra 1. klasse i barneskolen og opp til vg1 på videregående. De som velger studieforberedende utdanningsprogram, må ha matematikk også på vg2. Matematikk har i tillegg to ulike retninger innenfor programfag på studieforberedende utdanningsprogram (S og R).

Har du spørsmål rundt fagnettverkene?

Ta gjerne kontakt med seniorrådgiver i Utdanningsforbundets sekretariat, Naomi Aass Girardeau:

[email protected]