Kjære Udir, er ikke tilpasning viktig på eksamen?

Tilpasset opplæring er et sentralt prinsipp når lærere planlegger undervisning. Dere pålegger oss å gi alle elever likeverdige muligheter til læring og utvikling. Hvorfor tar denne tilpasningen en brå slutt på avgangseksamenene i norsk som dere er ansvarlige for?

Unødvendig kompliserte formuleringer

Hvis alle elever skal få vist kompetansen sin på eksamen, er første bud at de forstår oppgavene!

Uklare og lange oppgaveformuleringer med til dels mye introtekst gjør det unødvendig vanskelig å skille ut oppgavebestillingen. Dere må utforme oppgavene slik at alle elever får vist hva de faktisk kan, også de med lavere lesekompetanse og analytiske ferdigheter. Tilpasninger som færre ord, flere bilder og større skrift gjør det tydeligere for eleven hva hen blir bedt om å gjøre, uten at det forringer sensors mulighet til å vurdere oppgavene rettferdig.

Arbeid med tekster står sentralt på avgangseksamenene i norsk. Men hvor inspirerende er disse tekstene egentlig? En digital eksamen gir rom for spennende multimodale elementer i tekstutvalget, men denne muligheten blir i liten grad brukt. Årets tiendetrinn jobbet for eksempel med sju tekster på forberedelsesdagen. Bare to av disse tekstene hadde andre elementer enn ren tekst, hvorav det ene var et maleri av Theodor Kittelsen. Dette er fjernt fra de tekstene tenåringene forholder seg til i hverdagen.

De siste årene har dere gradvis gjort oppgavene mer komplekse. For å sikre seg mot at elevene får hjelp av KI, krever mange oppgaver nå også at tematikken skal relateres til elevens eget liv, og/eller at de skal reflektere over mer komplekse sammenhenger. Disse oppgavene forventer mye, selv for de faglig sterkeste elevene.

Selv om kunnskapen har blitt lettere tilgjengelig, har ikke ungdommene automatisk blitt smartere.

Smale eksamensoppgaver

Dere kan heller ikke lage eksamensoppgaver som er smalere enn kompetansemålene. Læreplanen for grunnskolen bruker stort sett begrepene sakprosa og skjønnlitteratur, og gir stor frihet for lærebokforfattere og lærere til å velge tekster. På eksamen ber dere likevel elevene om å skrive i og uttale seg om svært spesifikke sjangere, som filmanmeldelse, tur-blogg og korrespondentbrev. Hvilken 16-åring vet intuitivt noe om virkemidlene i et korrespondentbrev?

Tilsvarende ble elevene på norskeksamen på vg2 yrkesfag forrige høst bedt om å skrive et møtereferat fra et fiktivt møte for lærlinger. Dere tenker kanskje at dette er yrkesrelevant, men avgangselever på vg2 har ingen erfaring med å være lærlinger, og møtereferat er heller ikke en sjanger som nevnes i læreplanen for yrkesfag. Flere av kompetansemålene nevner derimot faglitteratur og faguttrykk fra eget yrkesfaglig område, men dette dekkes ikke godt nok på en norskeksamen som er lik for alle utdanningsprogrammene.

Digitalisering gir muligheter for bedre tilpassede eksamensoppgaver. Dere må ta med dere tilpasset opplæring inn i eksamenslokalet og lage eksamenssett som gir alle elevene gode muligheter til å vise sin reelle kompetanse på en relevant og oppdatert måte.

Artikkelen ble først publisert på utdanningsnytt.no 27. august 2024.

Utdanningsdirektoratet svarte på innlegget 4. september, les det her:

Eksamen og standpunkt utfyller hverandre (utdanningsnytt.no)

Les mer: Utdanningsforbundets fagnettverk i norsk