I slutten av mai la regjeringen frem Leselyststrategien 2024-2030: Sammen om lesing. Norske barn og unge har lavere leselyst og dårligere leseferdigheter enn før. Dette er noe regjeringen ønsker å snu.

Utdanningsforbundets fagnettverk i norsk er begeistret for et felles løft for mer lesing. Vi ønsker oss en sterkere kultur for lesing og mer fokus på hvordan vi sammen kan øke leselysten og løfte leseferdighetene hos barn og unge. Av den grunn er det også på høy tid at lesing blir satt på dagsordenen, og ikke minst prioritert med øremerkede midler i skole og barnehage.

Vi mener likevel, i likhet med Foreningen !Les, at disse midlene ikke strekker til. Vi legger da til grunn at vi også kjenner til Kunnskapsdepartementets bevilgning på 10 millioner kroner til Lesesenteret. Disse midlene skal bidra til at lærere får tilgang til mer kunnskap om god leseopplæring gjennom for eksempel kurs og videreutdanning, men vi mener uansett at dette ikke er nok. Vi støtter Foreningen Les! i at den negative utviklingen av barns leseferdigheter er svært bekymringsfull, noe som også kommer frem av strategien.

Det trengs et felles kompetanseløft

Det å styrke lesing som grunnleggende ferdighet er ikke noe man bør overlate til skolene og den enkelte lærer. Selv om strategien legger frem at man nå skal jobbe systematisk med elevenes leseopplæring, mener vi at det trolig vil kreve et felles kompetanseløft med tydelige retningslinjer som er med å gjøre alle skoler ansvarlig uavhengig av skoleøkonomi, engasjement for lesing eller kompetanse knyttet til leseopplæring.

For å ta skolebiblioteket som et eksempel, ønsker regjeringen å øke tilskuddene fra 20 millioner kroner til totalt 50 millioner kroner i 2024. Det er positivt med en økning, men slik vi tolker satsingen, er ønsket om bedring større enn givergleden i denne sammenhengen.

Resultatene knyttet til lesing har de siste årene vært nedadgående, og vi mener at det kreves mer enn trykte lærebøker og en nasjonal satsning for å snu pilene. Lesing blir også vektlagt i den nye opplæringsloven som trer i kraft fra høsten av. Paragraf 3-4d og 15-5 vektlegger tidlig innsats og at elevene skal ha tilgang til skolebibliotek. Samtidig vet vi at ikke alle elever har tilgang til et skolebibliotek, og vi vet at kvaliteten på tilbudene varierer.

For å innfri målene om en sterkere kultur for lesing, er det liten tvil om at skolebibliotekene spiller en viktig rolle.

Dermed er det ikke godt nok at tilbudene står og faller på lokale ildsjeler, eller at noen lærere får redusert stillingsprosent for å jobbe noen timer på biblioteket. Det har stor betydning for både lærere og elever at biblioteket er bemannet med en kompetent bibliotekar. Da vil lærere som føler seg usikre på hvordan de skal hjelpe elevene med å velge riktig litteratur, få hjelp og støtte av noen som innehar denne kompetansen.

Lønnede bibliotekarer på hver skole

Oppsummert mener vi at satsingen er en tjenlig start, og at vi nå er i gang med noe som potensielt kan motvirke de endringene resultatene viser. Øremerkede midler til trykte lærebøker er supert, men hjelper nok ikke alene.

Økte bevilgninger til skolebibliotekene er flott, men vi trenger at alle elever har tilgang på et operativt bibliotek og ønsker oss lønnede bibliotekarer på hver eneste skole.

Vi må tørre å satse stort og vi må virkelig sette alle kluter til, både i opplæringen og i samfunnet ellers, for å nå de målene som strategien skisserer. Sammen om lesing er således en god begynnelse!

Debattinnlegget ble først publisert på utdanningsnytt.no 18. juni 2024.

Les mer om fagnettverket: Utdanningsforbundets fagnettverk i norsk