Følg innledningene digitalt her:
https://www.utdanningsforbundet.no/seminar_190924

Mange lærere opplever at det er vanskelig å håndtere kontroversielle tema i klasserommet. De vil helst ikke utsette elevene sine for debatter som kan oppleves krenkende og skape splittelse. I tillegg bidrar også den såkalte "woke- og kanselleringskulturen" til å gjøre det vanskelig å ta opp temaer som utfordrer.

Hvordan kan lærerne i skolen kombinere disse aspektene med skolens formål knyttet til demokratisk dannelse og mestringstro – og hvorfor det er så viktig at lærerne faktisk tar tak i kontroversielle tema i klasserommene. 

Om innlederne:
Regine Lundevall Bergersen og Kristin Ask jobber begge som lektor ved Oslo katedralskole. De er to av underskriverne av kronikken «Vi blir anklaget for rasisme for å vise viktige deler av historien», publisert i Aftenposten 14. mai 2024.

Regine og Kristin er to av de til sammen 37 lærerne ved Oslo katedralskole som mandag 19. august ble tildelt Fritt Ords Honnør for å skape opplyst debatt om ubehagelige ytringers plass i undervisningen.

Førstelektor Evy Jøsok har siden 2014 vært tilknyttet lærerutdanningen ved OsloMet, hvor hun arbeider som forsker og lærerutdanner. Hun har deltatt i to omfattende forskningsprosjekter, DEMOCIT (Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT) - OsloMet) og KRIT (Kritisk tenkning i barneskolen (KriT) - OsloMet), støttet av Norges forskningsråd. Hennes forskning fokuserer hovedsakelig på demokrati- og medborgerskapsundervisning, samt utvikling av kritisk tenkning i klasserommet. For en oversikt over hennes publiserte vitenskapelige artikler, populærvitenskapelige bidrag og lærebøker, se Christin.no.
 
Martin Sjøen er førsteamanuensis innen lærerutdanning ved Høyskolen på Vestlandet og ved Høyskolen i Volda. Sjøen har en doktorgrad i samfunnssikkerhet fra Universitetet i Stavanger og hans forskningsinteresser inkluderer hvordan skole og utdanning kan forhindre ekstremisme, vold og terrorisme, samt å undersøke uintenderte konsekvenser av en såkalt «sikkerhetsliggjøring» av sivile felt i samfunnet.