Vi var så heldige å få selveste Geir Røsvoll som innleder på årsmøtets første dag. Han holdt et flammende engasjert innlegg der det internasjonale perspektivet ble løftet fram: “Solidaritet, samhold og felles kamp har aldri vært viktigere i vår tid”. Røsvoll pekte på hvordan Trump og hans administrasjon nå truer bærebjelker i demokratiet, som ytringsfrihet, akademisk frihet og kvinners rettigheter i USA.  

Dag to åpnet med et kulturelt innslag med avgangselever fra danselinja til Cissi Klein videregående skole – en skikkelig energi-boost før åpningstalen til lokallagsleder Gry Camilla Tingstad. Talen er gjengitt avslutningsvis i dette innlegget. 

Hovedsaken på årets årsmøte het Hva skal framtidas skole og barnehage være - og ikke være? Utdanningsforbundet Trondheim mener det er på høy tid å innse at det tilbudet vi gir til våre barn og unge i dag ikke er godt nok. Ansvarsområdene og oppgavene som nå er lagt til skole og barnehage samsvarer ikke med de rammebetingelsene som gis og de ressurser som stilles til disposisjon. Situasjonen har blitt gradvis verre de siste ti årene, noe vi har varslet om over år, og vi frykter de konsekvenser dette får for samfunnet på sikt. Det må en endring til. Mens enkelte byråder nekter å lytte, og i stedet peker på sine egne tall og påstår vi tar feil når vi rapporterer om tilstandene ute i skoler og barnehager, skal vi som organisasjon og profesjon ta vårt ansvar. Vi skal peke ut kursen. Ulike politiske parti er i gang med å foreslå diverse løsninger på utfordringene, som mange nå endelig ser ut til å anerkjenne. VI, profesjonen, må være på ballen. Hver enkelt lærer, hvert enkelt kollegium på hver enkelt enhet. Vi skal ta ansvar.  

Så, hvilke endringer skal til? Til å varme opp forsamlingen og innlede i saken hadde lokallaget hentet inn Eirik Irgens, professor i utdanningsledelse ved NTNU. Han ga oss en 45-minutters forelesning med vekt på det doble samfunnsoppdraget, som er likelydende for skole og barnehage. Irgens pekte blant annet på hvordan danningsoppdraget måtte vike for utdanningsoppdraget etter PISA-sjokket og det påfølgende fokus på læringstrykk og grunnleggende ferdigheter. Det er viktig med de grunnleggende ferdighetene som omtales i læreplanene, mener Irgens, men han stiller spørsmål ved hvorfor ikke sosiale ferdigheter, som evne til å vise empati, løftes fram som grunnleggende ferdigheter og like viktig. Hvordan skal vi få plass til både utdanning og danning i framtidas skole og barnehage? 

Mange delegater inntok talestolen og ga sin støtte og innspill til saken, før selve uttalelse ble vedtatt. Utdanningsforbundet Trondheim har selvfølgelig ikke svarene på hva framtidas skole og barnehage skal være, men vi håper at uttalelsen kan være med å sparke i gang refleksjon, diskusjon og engasjement i dette store og viktige spørsmålet. For det må en endring til. 

I tillegg ble sju resolusjoner vedtatt, med følgende titler:  

Kontaktlærer i voksenopplæringen 

Sikringsbestemmelse for lærertetthet – også i videregående skole   

Barn og unges opplæringstilbud kan ikke styres etter bedriftsøkonomiske prinsipper!   

Kortere åpningstid i barnehagen inntil adekvat bemanning er på plass.  

Skal skole være noe mer enn oppbevaring må minstenorm for lærertetthet bestå!       

Angrepene på det offentlige utdanningssystemet i USA   

Likeverdige vilkår og rettferdig finansiering av alle barnehager!   

I løpet av årsmøtet fikk vi hilsningstale fra både fylkesleder, Hilde Lein, og fra byråd for oppvekst og utdanning, Lucie Katrine Eidem. Byrådet deltok også under innledninga til Eirik Irgens, og fikk med seg flere innspill fra delegatene. Forøvrig gjestet byrådssekretær for kultur, idrett og friluftsliv, Lars Øye Brandsås, kommunalsjef for skole, Svein Johnny Forren og fagansvarlig stab barnehage, Øystein Brynhildsvoll Hansen årsmøtet.  

Utdanningsforbundet Trondheim fikk på årsmøtet valgt sitt styre for kommende periode. Både leder, Gry Camilla Tingstad, og nestleder, Ingunn Sollie, ble gjenvalgt ved akklamasjon. HTV-representant i styret ble som i forrige periode, Tone Jøssund, og av de øvrige åtte styremedlemmene ble Kristine Evjen og Susanne S. Mellingsæter gjenvalgt, mens vi fikk inn hele seks nye styremedlemmer: John Andre Hansen (ledermedlem), Amanda Da Silva Hyldmo (BHG privat), Eirik Baardsgaard (BHG), Stefan Slettedal (GSK), Nanna Dybsland (VGO) og Vera Holst (UH). Videre ble følgende valgt som varamedlemmer: Maren Iversen (BHG privat), Andreas Leander Mathisen (GSK), Odd Ragnar Deng Lerstøl (VGO), Lisa-Beth Waterloo Laugtug (ledermedlem), Mia Mjølhus (GSK) og Lene Bekkstrand (BHG).  

Når det gjelder valg av hovedtillitsvalgte, så ble disse valgt i et eget særmøte i forbindelse med årsmøtet. I forrige periode fikk vi en god del utskiftinger av hovedtillitsvalgte, og vi er glade for at vi i kommende periode får beholde dem alle: Marit Ulvan (GSK), Ståle Tømmerås (GSK), Elisabeth Leth-Olsen Kilaas (GSK), Aleksander Pedersen (GSK), Tone Jøssund (BHG), Isabell Buvik (BHG) og Maria Solstad (BHG). Som vara HTV ble Mia Mjølhus (GSK) og Maja Strickert (BHG) valgt. 

Vi takker alle delegater og gjester som bidro til et engasjert og aktivt årsmøte! 

Her kan du lese åpningstalen til lokallagsleder Gry Camilla Tingstad: 

Kjære delegater og gjester – kjære årsmøte!  

Vi lever i en tid der storpolitikk og det som rører seg internasjonalt kaster mørke skygger inn over landet vårt. Krigen i Europa og i Midtøsten preger oss. Det rustes opp og forsvarsbudsjettene styrkes i hele Europa. Trumps daglige ytringer og utviklingen i USA som går i sterkt antidemokratisk retning skremmer oss.  De siste ukene er det utdanning og forskning som har fått mye av Trumps oppmerksomhet. Det er ikke til å fatte at en demokratisk valgt president vil kneble forskning han ikke liker, han vil kutte støtte til utdanningsprogram og har fjernet halvparten av de ansatte i utdanningsdepartementet.  

Det internasjonale perspektivet var også det Geir løftet fram i sin innledning i går. Jeg blir stolt av å være del av ei fagforening som marker seg sterkt i det internasjonale arbeidet, både gjennom det arbeidet Geir fortalte om i går, men også med engasjementet vi ser her lokalt – det kunne vel knapt passet bedre med resolusjonen som ble behandlet i går som ble lagt fram av Jorid Østvik. Det har det aldri vært større behov for at fagforeningene står sammen og viser støtte og internasjonal solidaritet. 

Med et slikt bakteppe kan de utfordringene vi står i her hjemme framstå som både små og trivielle. Jeg hørte nylig på en podkast med Inga Strümke, KI-forskeren.  Hun sa at i tider som dette er det beste og klokeste vi kan gjøre å engasjere oss i saker som opptar oss lokalt. Det å kunne påvirke på et plan der vi faktisk har mulighet til å få til endringer, det er der vi bør sette inn støtet. 

Og det er akkurat det vi skal gjøre sammen her i dag. Vi er 111 delegater i salen. Til sammen representere vi 6400 medlemmene i Trondheim fra barnehage, grunnskole, videregående skole, støttesystemene og universitet- og høgskolesektoren. I dag skal vi utforme politikken lokallaget og styret skal jobbe etter den neste perioden. Vi skal gjennomføre valg, behandle saker som er spilt inn fra medlemmene og vi skal starte en debatt om hva skole og barnehage skal være - og hva de ikke skal være i framtida. For når samfunnet dytter på oss stadig flere oppgaver – uten at den økonomiske ramma utvides – da må vi sjøl ta grep og definere hvor vårt arbeid starter og slutter. 

Vi må få politikerne her i Trondheim til å forstå hva kvalitet i barnehage, skoler og støttesystemene handler om. Vi vet at kampen mot ungt utenforskap starter i barnehagen. For det som skjer i barnehagen får betydning for hele utdanningsløpet. Ettåringene som går i barnehage i Trondheim nå vil om fem år være skolestartere, ti år seinere blir de møtt av lærere i videregående skoler og forhåpentligvis skal mange av de også videre til høgskoler og universitet.  

For at disse yngste blant oss skal få en god start så må det være flere ansatte på jobb. Nok ansatte til å kunne følge opp hvert enkelt barn, og barnehagedagen må være organisert på en slik måte at barnehagelærerne får bruke kompetansen sin. De ansatte må ha lønns- og arbeidsforhold som gjør yrket attraktivt og som gjør det mulig å stå i jobben til pensjonsalder. Dessverre er vi langt unna denne virkeligheten i mange av barnehagene her I Trondheim. Tall fra Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) viser at gjennomsnittsalderen for å gå over på hel eller delvis uføregrad for barnehagelærer i Trondheim er 46.9 år. 46.9 år! 

Vi skal fortsette å si klart og tydelig fra om at når byrådet setter økonomi foran det som er pedagogisk forsvarlig – og krever økonomiske kutt ute på enhetene - da får det konsekvenser – for de ansatte – og for barna.  

Dette har mange av dere fått kjenne på kroppen. Skolene i Trondheim har vært gjennom et blytungt økonomisk år. Dårlig kommuneøkonomi førte til at fagre valgløfter fra Kent Ranum om 250 millioner i friske kroner til skolene ble erstattet med kutt etter kutt, nedbemanning, overtallighet og ansettelsesstopp. Jeg har vært på mange klubbmøter rundt om på grunnskolene i høst og i vår. Det er vondt å høre historiene fra lærerne og lederne jeg møter. De forteller om en arbeidshverdag der kabalen ikke går opp. Undervisningsgrupper opp mot 30 tallet på barnetrinnet, spes.ped som faller bort, der man må legge opp undervisningen etter de middels svakeste i håp om å treffe så mange som mulig. De enhetene som er hardest rammet av kuttene har måttet kvitte seg med inntil 16 årsverk fra et skoleår til det neste. De har de samme elevene, men langt færre ansatte som skal løse det samme oppdraget. I Trondheim bryter to av tre skoler minstenorm for lærertetthet. Flere lærere jeg har snakket med sier at de opplever at det de driver med er oppbevaring – ikke opplæring.  

Elevene som har blitt rammet av kuttene i grunnskolen skal videre til videregående skoler - også der skal det nå spares. 

Kommune- og fylkespolitikerne har ansvaret for å gi barn og elever et tilbud som er i tråd med lovverket. Sånn situasjonen er i Trondheim i dag så skyves alt ansvaret over på lederne og lærerne som hver dag må ta valg om hvilke barn og elever dere skal prioritere. Det er ikke greit!  

Utdanningsforbundet Trondheim har gjennom det siste halve året hatt mange offentlige diskusjoner med finansbyråd Kjetil Reinskou, men opplever dessverre at det vi sier ikke blir forstått. Økonom-språk og pedagog-språk tilhører tydeligvis ikke samme språkfamilie. 

Når byrådsleder og finansbyråd feirer at kommunen har snudd minus til pluss, uten å gi noen form for anerkjennelse av hva dette har kostet – og uten å si hvem som har betalt prisen for innsparingene – da blir tilliten tynnslitt. 

En av uttalelsene styret legger fram for årsmøtet i dag har tittelen “Barn og unges opplæringstilbud kan ikke styres etter bedriftsøkonomiske prinsipper!”. Dersom den blir vedtatt skal den sendes til byrådet. For vi gir ikke opp – vi må stille politikerne som styrer byen vår til ansvar! 

I den kaotiske tida vi lever i er viktigere enn noen gang å satse på barn og unge. Jeg liker godt et begrep Geir brukte i går “demokratisk beredskap”. Vi trenger demokratisk beredskap for å ruste oss mot det tankegodset som kommer fra alle kanter, slik Geir snakket om i går. 

Kvalitet i utdanninga koster, men konsekvensene av å ikke investere i barn og unges framtid, vil få langt mer alvorlige konsekvenser og vil koste det mangedobbelte. Dette har mange foreldre begynt å forstå. I høst har vi hatt et kraftfullt foreldreopprør i Trondheimsskolen, og samtidig et nasjonalt barnehageopprør. Dette må politikerne lytte til. Dersom mange nok av velgerne ser det samme oss, må politikerne prioritere annerledes enn de gjør i dag. Det her skal bli en viktig del av valgkampen til høsten!  

I forrige årsmøteperiode, perioden fram til 2023 hadde vi i løpet av et drøyt år lagt bak oss tre streiker.  PBL-streiken i 2022 var en kamp om pensjon, en kamp vi vant. 

Så hadde vi pandemistreiken for Unio i 2021 og Norges lengste lærerstreik i 2022. Begge disse ble stoppet med tungen lønnsnemnd. Mange av oss som var med på disse streikene var både frustrerte og forbanna fordi streikene ble stoppet på en slik måte - uten at vi fikk gjennomslag for lønnskravene våre. Men i ettertid ser vi at streikene ga uttelling. Uttellinga kom i oppgjøret i 2023, der det ble gitt et solid lønnsløft for gruppene Unio hadde prioritert, og også i hovedoppgjøret i fjor der forhandlingslederen til Unio slo fast at våre medlemmer hadde fått et anstendig lønnsoppgjør.  

I lokallaget har vi brukt mye tid på politisk påvirkning i etterkant av streikene. Vi vet at det våre lokale politikere spiller inn til KS-debatthefte betyr svært mye for hvilke grupper arbeidsgiver kommer til å prioritere. Her er vi blitt hørt. Der mange kommuner tidligere kun har lagt vekt på utfordringene med å rekruttere ansatte innenfor helse, så sendte byrådet i Trondheim denne klare bestillinga til KS i år. Her er et direkte sitat fra det byrådet har spilt inn:  

“Lærerne har over år sakket akterut i lønnsutviklingen. Dette må snus for at kommunene kan være en attraktiv arbeidsgiver med konkurransedyktig lønn. Med dagens problemstillinger i skolen, og i rekruttering til lærerutdanningene, vil det være svært uheldig hvis lærere sakker ytterligere akterut. Problemstillinger i skolen kan fortsatt knyttes til pandemiårene. Det er svært uheldig hvis vi på ny får en lærerstreik, KS bør strekke seg langt for å unngå det».  

For oss er dette en viktig lokal seier, og samtidig vil et så sterkt signal fra landets tredje største by også ha betydning nasjonalt. Dette har ikke kommet av seg sjøl. Streikene og politisk påvirkningsarbeid gir uttelling, det er det viktig at vi minner hverandre på.  

På tirsdag fikk vi vite at det er brudd i frontfagsforhandlingene. Vi kommer til å følge nøye med på det som skjer der for resultatet der får konsekvenser for mellomoppgjøret vi skal inn i. For selv om vi har hatt anstendige lønnsoppgjør de to siste årene så er fortsatt forskjellene mellom privat og offentlig sektor altfor stor. Skal våre yrker bli attraktive må lønna opp. Unio går inn i mellomoppgjøret med forventninger om et solid lønnsoppgjør med reallønnsvekst.  Og det som skjer på KS-området, får konsekvenser for alle de andre tariffområdene.  

Så, kjære årsmøte, selv om ting tar tid så viser historien at det nytter å kjempe. I perioden som ligger foran oss er det mange kamper å ta tak i, det ser dere av sakene som vi skal behandle her i dag. Mye av dette handler om kvaliteten i tilbudet til barn, elever og voksne i voksenopplæringa, og om arbeidsforholdene til medlemmene våre. Jeg opplever at vi er en sterk og samlet organisasjon med kraft, og med vilje og evne til å finne nye løsninger. Engasjementet ser vi også her i dag – 25 medlemmer fra alle de ulike medlemsområdene stiller til valg i verv for lokallaget og er klare for å gjøre sin del av jobben på vegne av de drøyt 6400 medlemmene våre her i Trondheim. 

Jeg vil avslutte åpningshilsenen min med å takke alle som har hatt verv for lokallaget i toåsrperioden vi er inne i. Både hovedtillitsvalgte, organisasjonsfrikjøpte i frikjøp, valgkomiteen og hele styret. Sammen har vi fått til mye lokalt! Og det hadde ikke gått uten våre plasstillitsvalgte. Vi er helt avhengige av et tett samarbeid med dere for å kunne løfte det medlemmene våre er opptatt av på arbeidsplassene, via fylkeslaget, og veien opp til Geir Røsvoll og sentralstyret. 

Tusen takk for jobben dere gjør som lærere og tillitsvalgte på arbeidsplassene. Sammen er vi sterke! Jeg ønsker oss alle et godt årsmøte.