I løpet av dagen vedtok årsmøtet fem resolusjoner, behandlet en rekke saker som var spilt inn fra medlemmene, staket ut kursen for lokallagets arbeid den neste perioden, vedtok budsjett og gjennomførte valg av hovedtillitsvalgte, ledelse og styremedlemmer. Valgene blir publisert i egen nettsak så snart årsmøteprotokollen er klar.

Høydepunktet gjennom dagen var årsmøtedebatten som hadde tittelen: «Fellesskapet på individets alter» der Sanna Sarromaa var invitert som innleder. Hun engasjerte og provoserte årsmøtet med innlegget sitt, og mange ble også berørt av hennes personlige fortelling knyttet til en 9A-sak.

Her er noe av det Sanna la vekt på: "Vi lærere skoleres til å være bevisste på hvordan vi ordlegger oss i klasserommet, for noen kan jo føle ubehag og bli krenket. En elev med to fedre fortalte i Aftenposten at det var ubehagelig da læreren kalte de foresatte for 'mor og far'.

Det er mye fokus på krenkelser, utestenging, mobbing og tapsopplevelser. Vi lar barna definere seg selv som offer og bygge en identitet som er basert på andres handlinger. Vi burde heller jobbe for å styrke barnas positive identitet og gi dem styrke til å takle krenkelser. Vi må fokusere på gode handlinger og skape kultur for ikke å definere seg selv som offer.

Hvordan bygge motstandsdyktighet når alt kan være krenkende og fikses av andre? Burde vi ikke heller stille krav til foreldrene om å oppdra og gi barna ryggrad?

Vi kan aldri fjerne alle ubehageligheter rundt elevene. Vi må heller lære dem å takle motgang."

I debatten var det mange som tegnet seg til innlegg, og det ble en spennende og engasjert debatt som også førte til at uttalelsen i årsmøtesaken ble styrket gjennom noen tilleggsforslag. Uttalelsen vil bli sendt til media, lokalpolitikere, områdesjefer og oppvekstdirektør i Trondheim kommune.

Under årsmøtedebatten deltok Geirmund Lykke og journalist Norunn Bergersen som gjester, i tillegg til  fylkesledelsen i Utdanningsforbundet Trøndelag og en del av styremedlemmene i fylkeslaget.

Fylkesleder, Geir Røsvoll, og leder av oppvekstkomiteen, Geirmund Lykke, holdt hilsningstaler til årsmøtet.

Etter saksbehandlinga ble årsmøtet avsluttet med festmiddag.

Her kan du lese åpningstalen til lokallagsleder Gry Camilla Tingstad:

Kjære delegater og gjester – kjære årsmøte!

For første gang siden 2018 skal UDF Trondheim endelig gjennomføre et årsmøte fysisk! Avtalen med Britannia ble signert i 2019. Vi skulle ha årsmøte her 17. mars 2020. Så stengte Norge ned den 12. mars, og vi måtte avlyse på kortest mulig varsel.  Også i 2021 hadde vi planlagt gjennomføring her, men ny runde med pandemi satte en stopper for det. Derfor er det ekstra godt å ønske velkommen til årsmøte nå – på tredje forsøk! Jeg har gleda meg lenge til denne dagen, og samtidig er det alltid litt høye skuldre inn mot et årsmøte. Det er mye som skal på plass i forkant, det har vært lagt ned et godt stykke arbeid av årsmøtegruppa for å komme i havn med alt det praktiske.

Årsmøtet er det øverste organet i lokallaget. Vi er 111 delegater i rommet her. Til sammen representere vi de 6400 medlemmene våre fra de fem områdene: barnehage, grunnskole, videregående skole, FAS og UH. I dag skal vi utforme politikken lokallaget og styret skal jobbe etter den neste perioden. Vi skal gjennomførevalg av styre og hovedtillitsvalgte, behandle saker som er spilt inn fra medlemmene og vi skal ha årsmøtedebatt med temaet: «Felleskapet på individets alter». Der håper jeg at mange av dere som er delegater kommer til å be om ordet for å dele egne erfaringer og refleksjoner, komme med innspill i debatten.

Jeg skal ikke legge skjul på at perioden vi legger bak oss har vært tøff. Det internasjonale bakteppet er skremmende. Pandemi og konsekvenser av den, krig i Europa, klimakrise, økonomisk krise, dyrtid. Vi er privilegerte som bor i et trygt hjørne av verden, definert som et av verdens beste land å bo i. Likevel blir også vi påvirket av det som skjer internasjonalt.

Pandemien har fått store konsekvenser også for barn og unge i Trondheim. Lokallaget jobber kontinuerlig for å påvirke både kommuneadministrasjonen og politikerne for å få en styrking av budsjettene for oppvekstsektoren. Når flere barn og unge sliter må vi ha rammer som gjør at vi kan jobbe med forebygging. I barnehagen må det tilsettes flere barnehagelærere og andre ansatte slik at vi kan nærme oss en virkelighet der bemanningsnormen gjelder i hele barnehagens åpningstid, støttesystemene må få inn flere folk slik at saksbehandlingstiden kan gå ned og slik at de som trenger hjelp kan få den så tidlig som mulig. Skolene må få økonomiske rammer som sikrer at minstenorm for lærertetthet er innfridd uten at dette går på bekostning av det spesialpedagogiske tilbudet og laget rundt eleven. Det må kort og godt sikres midler slik at lovpålagte oppgaver kan utføres på en forsvarlig måte. Utdanningsforbundet står støtt på to bein – fagforeningsfoten og profesjonsfoten. Når vi kjemper om ressurser for å kunne gi et godt tilbud til barn og unge er det profesjonsstemmen vi bruker. Samtidig viser denne kampen hvor godt de to beina henger sammen. Får barna, elevene og studentene et bedre tilbud, så blir også arbeidsforholdene våre bedre.

Det å være medlem av ei fagforening er forankret i FNs menneskerettigheter. Mange av oss ble rysta over de uttalte forsøkene på fagforeningsknusing i Storbritannia noen måneder tilbake der streikende sykepleiere, lærere og andre statsansatte ble truet med oppsigelser.  Her hjemme pågår det nå en streik i Olivia-kjeden som handler om noe så grunnleggende som å få på plass en tariffavtale. På hjemmesidene til fellesforbundet oppsummeres konflikten på denne måten:  
PIZZA MED BISMAK?
I norsk arbeidsliv er det en selvfølge å kunne kreve tariffavtale. Ledelsen i Olivia motarbeider det seriøse og organiserte arbeidslivet!

Hva så med vårt område?

Lærernes fagforeninger har en lang og stolt tradisjon i Trondheim. Norsk Lærerforbund ble stiftet på Kalvskinnet skole i 1892. Syv år før Lo ble stiftet. Trondheim lærerlag ble stiftet 45 år før det igjen. På Ila skole.

Hovedavtalen, som ble undertegnet i 1935, er gullskrift i norsk historie. Her sikret man balanse mellom arbeidstakere og arbeidsgivere.

Den norske modellen har av partene i arbeidslivet blitt beskrevet som en vinn-vinn modell. Men noe har skjedd.  Siden forrige årsmøte har vår egen organisasjon vært ute i tre streiker, to som endte i tvungen lønnsnemnd.

Unio-streiken i 2021, en streik mange av dere som sitter i salen var tatt ut i. Og så – norgeshistoriens lengste lærerstreik der også de videregående skolene i Trondheim ble tatt ut på høsten og sto i streiken til den ble stoppet av tvungen lønnsnemnd den 27. september.  Når en streik stoppes ved tvungen lønnsnemnd er det i realiteten arbeidsgiver som vinner hver gang! I 39 av 40 tilfeller der en streik har blitt avgjort av Rikslønnsnemnda har arbeidsgiver fått medhold. Dette er også en form for fagforeningsknusing! Vi kan ikke ha det slik at arbeidsgiver kan lene seg tilbake, vente ut en streik og vite at systemet slår ut i deres favør – hver gang. Arbeidsgiver tjente rundt 870 millioner kroner på lærerstreiken. For de av oss som har stått aktivt i streikene, og for alle som har vært berørt på sidelinja, er det tungt når kampen ender slik. Vi opplever at streikeretten vår er truet. Slik systemet er i dag har arbeidsgiver alt for lite insentiv til å komme arbeidstakerne i møte i en konflikt.

Men, når det er sagt, så må vi som organisasjon løfte blikket og se framover, stake ut en ny kurs, og jeg kommer til det etter hvert, for vi må samtidig se de lange linjene. Fra 2003 til 2020 har vi vært ute i fire store streiker på KS-området som alle har endt med løsning. Vi har hatt to streiker på internasjonale skoler for å få på plass tariffavtale, som begge førte fram. Og vi har seinest i høst gjennomført en streik på PBL-området som sikret de barnehageansatte en anstendig og rettferdig pensjon. En seier som det var fantastisk godt å få kjenne på sammen med de 100 streikende medlemmene våre.

Dette bakteppet viser at det nytter å ta kampene. Vi kan ikke gi opp, men vi må sammen som organisasjon på alle nivå tenke ut nye strategier og finne løsninger sammen. Akkurat nå er vi i gang med å riste oss sammen med resten av Unio-felleskapet og rigge oss til tariff 2023. Forhandlingssjefen til Unio er forsiktig optimist foran årets oppgjør. Vi vet at også LO har sagt at offentlig sektor bør prioriteres. Målet for våre forhandlere er å finne en god løsning. Likevel må vi alltid forberede oss på at det kan bli brudd. Da skal vi være beredt i alle ledd. Det som skjer på KS-området påvirker alle de andre områdene. Derfor er dette viktig for hele organisasjonen.

Det å finne motivasjon til å gå på med ny giv, på nytt og på nytt, handler for min del om yrkesstolthet og også om et inderlig ønske om at de som er studenter i dag skal kunne få oppleve alle de gode sidene ved yrkesvalget. Vi som er her i dag vet hvor bra det kjennes når vi virkelig har lyktes en dag på jobb. Dere har alle slike opplevelser, enten det er i en forelesningssal på DMMH, i et klasserom på Byåsen videregående eller på tur med ei barnegruppe fra Øya barnehager. For at vi skal kunne anbefale de som er unge i dag dette yrket, og for at vi skal klare å snu trenden der alt for mange erfarne lærere søker seg bort, så må vi som fagforening stå i de tøffe kampene sammen. Både de som handler om lønn og de som handler om arbeidsforhold.

For første gang er årsmøtet i lokallaget samkjørt med både fylkesårsmøte og landsmøte. Vi skal i dag velge 58 delegater som skal delta i Trondheims delegasjon il fylkesårsmøtet 2. – 4. mai. Der kommer vi til å behandle flere av de politiske sakene som også skal opp i landsmøtet. For to dager siden kom kunngjøringa til landsmøtet som avholdes 6. – 9. november på Lillestrøm.

Vi skal straks i gang med valgkamp. Til høsten er det kommune- og fylkestingsvalg.  Sammen med resten av Trondheimsalliansen stiller vi krav på vegne av medlemmene våre med saker som er spilt inn fra klubbene. Og til høsten arrangerer vi politisk debatt om oppvekst- og utdanningspolitikk.  

2023 kommer til å bli et spennende år for Utdanningsforbundet. Jeg opplever en organisasjon med kraft, og med vilje og evne til å finne nye løsninger. Engasjementet ser vi også her i dag – 24 medlemmer fra alle de ulike medlemsområdene stiller til valg i verv for lokallaget og er klare for å gjøre sin del av jobben på vegne av de drøyt 6400 medlemmene våre her i Trondheim.

Jeg vil avslutte åpningshilsenen min med å takke alle som har hatt verv for lokallaget i toårsperioden vi er inne i. Både hovedtillitsvalgte, organisasjonsfrikjøpte i frikjøp, og hele styret. Sammen har vi fått til mye lokalt! Og det hadde ikke gått uten våre plasstillitsvalgte. Vi er helt avhengige av et ett samarbeid med dere for å kunne løfte det medlemmene våre er opptatt av på arbeidsplassene, via fylkeslaget, og veien opp til Steffen Handal.

Tusen takk for jobben dere gjør som lærere og tillitsvalgte på arbeidsplassene. Sammen er vi sterke! Jeg ønsker dere et godt årsmøte.