Innledningsvis tegnes et godt og ærlig virkelighetsbilde, i tråd med det våre medlemmer i skoler, barnehager og faglig-administrative støttesystemer melder om. Det er et stort gap mellom de forventninger og krav man står overfor, og de finansielle rammene man har til disposisjon. Samfunnsutviklingen har ført til sterkere fokus på individuelle behov og rettigheter, mens verdien av fellesskapet ser ut til å bli glemt. Kommunedirektøren peker på bekymring rundt økningen av psykiske plager blant barn og unge, økningen av vold i skolene, økt skolefravær, svake leseferdigheter, høyt sykefravær og utfordringer med rekruttering av godt kvalifiserte ansatte, for å nevne noe.

Kommunedirektøren skriver så at det er et mål at de finansielle rammene skal vris mot tidlig innsats, helsefremming og forebygging, og viser til «utenfor-regnskapet» til KS, som viser hvor mye samfunnet kan spare på å forebygge framfor å reparere. Så langt ser handlingsplanen lovende ut!

Har kommuneledelsen en plan for hvordan disse omfattende utfordringene skal løses? Her blir vi dessverre skuffet. Kommunedirektørens strategi for å fremme tidlig innsats og forebygge utenforskap er å etablere Program for å motvirke og forebygge ungt utenforskap, samt at kommunen har søkt om å bli forsøkskommune for prosjektet Et enklere NAV. Det kan godt tenkes at disse satsningene har mye godt for seg, og intensjonene med dem er de aller beste. Likevel er vi svært skuffet over at kommunedirektøren ikke ser nødvendigheten av først å gi barnehager og skoler nok ressurser til å tilby trygghet og tilpasset opplæring til alle, og med det få ned antall barn og unge som faller utenfor, eller strever med lesingen.

Barnehage
Skal man forebygge utenforskap må man starte i barnehagen. Grunnbemanningen i barnehagen må styrkes, slik at barnehagelærere gis mulighet til å planlegge gode pedagogiske opplegg og veilede øvrige ansatte, slik de er utdannet til. Rammevilkårene må være i tråd med lov- og avtaleverk, der de ansatte har nok tid til å utføre oppgavene, og der barna får utvikle seg i en trygg barnehage med stabilt personale. Dette er langt unna arbeidshverdagen i dag. Barnehagene er underbemannet, har høyt sykefravær og stor turnover: Nesten 1 av 3 barnehagelærere ser for seg å slutte i jobben i løpet av 1-3 år (utdanningsnytt.no) Ledere og barnehagelærere melder om en situasjon der tilbudet barna får kun er oppbevaring, ikke et forsvarlig pedagogisk tilbud. I høst har vi flere eksempler på at foreldre har blitt bedt om å holde barna hjemme, eller hente tidlig, for at kabalen skal gå opp. De ansatte i barnehagene har for lenge strukket seg for langt for å gi barna et forsvarlig tilbud, men med alt for få ressurser. Så langt at det har gått på helsa løs for mange av dem. Området står videre overfor en stor omorganisering, da implementeringa av «Helhetlig modell for inkluderende praksis» skal skje 1. august 2024. For å lykkes med dette må det tilføres friske midler slik at man kan nå intensjonene og gi et godt spesialpedagogisk tilbud til barna. Ifølge kommunedirektøren skal barnehagenes fokus i kommende periode være å redusere sykefraværet og skape et trygt og inkluderende barnehagemiljø. Da må ressursene til grunnbemanningen må økes. Sju av ni politiske
partier støttet før valget vårt krav om at bemanningsnormen skal gjelde i hele barnehagens åpningstid. Med forslaget fra kommunedirektøren går man i motsatt retning ved å redusere grunnbemanning ut over norm med 10 millioner pr. år. Vi gremmes! Våre minste byborgere fortjener en bedre start. Skal man klare å rekruttere og beholde lærere og ledere i barnehagene, må grunnbemanninga opp!

Skole
Trondheimsskolen trenger også et økonomisk løft. Rektorer, tillitsvalgte, fagforeningene og ansattgrupper på alle nivå, en samlet fagprofesjon, har i lengre tid varslet om at Trondheim kommune med dagens budsjett bryter loven når det kommer til spesialpedagogisk undervisning og tilpasset opplæring. Trondheim kommune gir skolene så smale rammer at det er umulig å gi elevene variert og tilpasset opplæring, jamfør Opplæringslovens § 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, og undervisning i tråd med læreplanverket LK20. Da Lov om minstenorm for lærertetthet ble vedtatt i 2018, en lov som altså var nødvendig for å sikre at alle kommuner ansetter et minimum av lærere i sine skoler, valgte Trondheim kommune å fjerne andre poster på skolenes budsjett, slik at man satt igjen med samme budsjett som før når man skulle ansette flere lærere. Statlige midler som var tilført for økt lærertetthet tidligere år var i Trondheim brukt på andre ting. Dermed stod kommunen i ei knipe da loven kom, og de valgte å la det gå utover elever og ansatte i skolene. Intensjonen med Minstenorm for lærertetthet var imidlertid aldri at de ekstra lærerne skulle erstatte miljøterapeuter, miljøarbeidere og andre ansatte som åpner for muligheten til bedre å tilpasse skoleuka til enkeltelever med behov for alternativ oppfølging. Det som skjedde i 2018 vitner om manglende forståelse for skoledrift og hva som rører seg i skolen. Budsjettsituasjonen har ikke bedret seg, tvert imot. Vi kjenner derfor behov for å presisere: 

Skolebudsjettene er i dag så trange at man ikke har mulighet til å gi ekstra lesekurs til de som strever med lesing; man har ikke midler til å gi minoritetsspråklige ekstra hjelp til begrepsforståelse og språkstøtte, og med det gi dem en sjanse til å henge med faglig, oppleve mestring og unngå utenforskap; man har ikke mulighet til å gi mer praktisk undervisning, fordi undervisningsgruppene er for store til at dette er forsvarlig; man kan ikke gi elever som har behov for ekstra pauser og avreagering fra store klasserom et alternativ, og vi kan heller ikke gi tilbud om tilpasset undervisning til de som er spesielt faglig sterke. Spesialpedagogisk undervisning gis i grupper, der mange elever med helt ulike behov deler på spesialpedagogen. Man har ikke ressurser til å jobbe forebyggende med elever som har et negativt atferdsuttrykk. De smale budsjettene skolene har til disposisjon gjør det nødvendig å legge seg på et slags minste felles multiplum i undervisningen, og tiltak man ønsker å sette inn for å forhindre utenforskap er det ikke økonomi til å gjennomføre.

Kommunedirektøren foreslår nå å videreføre denne praksisen, og sågar å forverre situasjonen ytterligere med kutt for 1.-4. trinn i 2026, under det oppsiktsvekkende påskudd at masterutdanningen nyutdannede lærere nå kommer med gjør dem i stand til å håndtere større elevgrupper og flere utfordringer samtidig. Som om mastergrad gjør lærere i stand til å klone seg selv.

Støttesystemene
Kommunedirektøren viser til store økonomiske overskridelser innenfor barne- og familietjenesten som årsak til at barnehager og skoler underfinansieres. Barne- og familietjenesten omfatter helsestasjon, svangerskapsomsorg, skolehelsetjeneste, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), barnevern og andre tiltak som kan støtte familien, samt Helse- og avlastningstjenesten for barn med nedsatt funksjonsevne og Omsorgsenheten for barn og unge i fosterhjem, institusjon og enslige
mindreårige flyktninger. Med andre ord utfører området tjenester rettet mot barn, unge og familier i ekstra utsatte livsfaser eller livssituasjoner. Når budsjettene overskrides er det først og fremst fordi tjenestebehovet er større enn det som det er budsjettert for. Det er satt i gang et omstillingsarbeid med mål om å ta ned aktivitetsnivået for å oppnå budsjettbalanse på området. Vi vil sterkt anmode om at man samtidig anerkjenner at budsjettet er for lavt til å imøtekomme de behov tjenestene skal ivareta, og at det merforbruk det vises til i stor grad skyldes underfinansiering.

TROVO
Voksenopplæringa i Trondheim ivaretar både flykninger, enslige mindreårige asylsøkere, innvandrere og voksne som av ulike årsaker har et opplæringsbehov. Dette er en kompleks og sammensatt gruppe med svært ulike opplæringsbehov. De ansatte ved enheten innehar en unik kompetanse på feltet, og det er viktig å beholde denne kompetansen i kommunen. Elevgrunnlaget ved TROVO har vist seg tilnærmet umulig å forutsi fra år til år. Dermed har det også vært vanskelig å planlegge langsiktige budsjettforslag for enheten, noe som har ført til stor uforutsigbarhet for ledelse, ansatte og elever. De siste årene har det derfor vært gjennomført egne møter med rektor og tillitsvalgt ved TROVO og flere politikere fra posisjon. Dette er en løsning vi oppfordrer ny politisk ledelse til å videreføre, noe lokallaget kan bidra til å initiere.

Visjoner for området
Utfordringsbildet som tegnes i innledningen til OU-området viser at kommuneledelsen deler bekymringene som er varslet fra ledere, ansatte og tillitsvalgte. Vi mener at underfinansieringa som har pågått over år er den direkte årsaken til en rekke av disse utfordringene. Lovpålagte oppgaver og forventninger fra storsamfunnet har økt dramatisk, uten at ressursene har fulgt med på lasset. Gapet mellom forventninger og økonomisk ramme blir stadig større.

Med nytt bystyre og muligheter for nye politiske prioriteringer ber vi våre lokalpolitikere i posisjon og opposisjon stille seg følgende spørsmål: Hvor mye skal vi investere i barn og unge? Hvilken kvalitet skal det være på våre offentlige tjenester? Hvilke oppvekst- og utdanningsmuligheter skal vi gi barna våre? Det man investerer i oppvekstsektoren får man stort utbytte av, både på kort og lang sikt, gjennom mindre utenforskap, flere potensielle arbeidstakere og flere skatteytere i kommunen. Vi representerer en sektor med ansatte som sitter på store mengder kunnskap, kreativitet og engasjement, med potensiale til å være med å utvikle Trondheim til verdens beste by å vokse opp i. Vi kan gi byens unge opplæring og utdanning som er en av verdens ledende teknologibyer verdig. Gi oss økonomiske rammer og tillit til å utføre det store samfunnsmandatet vi er satt til å utføre med kvalitet i tilbudene som samsvarer med intensjonene i Barnehageloven og Opplæringsloven.

For Utdanningsforbundet Trondheim
Gry Camilla Tingstad, leder
Ingunn Sollie, nestleder