Alle partiene sier at de støtter våre hovedkrav om at bemanningsnormen skal gjelde i hele barnehagens åpningstid, at skolebudsjettene må økes slik at lovpålagte oppgaver og forsvarlig opplæring kan gis, samt at elever med rett til spesialpedagogisk opplæring skal få den undervisningen de har krav på. Men, hvordan skal de sørge for dette? Det var det vi søkte svar på. Ble vi noe klokere av debatten? Nja.  

Til å lede debatten hadde vi hentet inn Jo Skårderud, tidligere lærer og nå journalist i Klassekampen. Han loset oss på utmerket vis gjennom de to timene som var satt av. Han sørget for at alle våre tre hovedområder ble viet like mye tid, og at alle de ni politikerne som stilte opp til vår debatt fikk omtrent like mye taletid. Politikerne som stilte opp var godt forberedt, og debatten var stort sett ført i en gemyttlig tone, selv om Skårderud måtte bruke mild strengstemme et øyeblikk, da Høyres Mats Ramo og Arbeidspartiets Emil Raaen gikk i skyttergravene angående budsjetthåndtering og mangel på synlig finansieringsplan. Ikke uventet. Kvelden bød generelt på få overraskelser, med unntak av SV’s Silje Salomonsen som holdt opp JA-skiltet på ja-/nei-spørsmålet “Bør læreren få avgjøre om det skal gis lekser?” Her var det kun Rødts Roald Arentz som holdt opp NEI-skiltet, noe som er overraskende siden SV har tatt til orde for leksefri skole tidligere i valgkampen.  

Hva sitter vi så igjen med av kunnskap etter debatten? Når det gjelder barnehage og bemanning slår vi fast at alle partiene anerkjenner underbemanningen, og de ønsker å gjøre noe med det. Mens Rødt vil øke grunnbemanningen umiddelbart med penger som i dag brukes til å betale ned gjeld utover det nødvendige, og sparepenger, sier både KrF, SV, SP, MdG at de vil øke bemanningen gradvis og innfri kravet i løpet av neste fireårsperiode. AP, V og H er noe mer nøkterne, og sier at målet er å innfri normen, men at det kan bli vanskelig å innfri den 100% i løpet av neste periode. Også de vil imidlertid øke bemanningen år for år. AP viser til forsøk med toppet bemanning, som har gitt gode resultater, og vil se videre på en slik ordning for hele kommunen. Rødt poengterer her at begrepet “toppet bemanning” er et misvisende begrep, og at det egentlig bare er snakk om “normal bemanning”. Både V, H og Ap snakker om viktigheten av å rekruttere og få tidligere barnehageansatte tilbake i jobb, men det er Krf og Mdg som har de mest konkrete forslag til tiltak, nemlig innføring av kokk eller husvert, som kan frigjøre barnehagelæreren til å bruke mer tid på pedagogisk virksomhet. FrP’s Arild Belsås mener yrket vil bli mer attraktivt med høyere lønn, varierte arbeidsgivere og mulighet til videreutdanning også for barnehagelærere. 
 
Når det gjelder finansiering av skoledrift, så er også her alle partiene enige om at det må mer penger til. I denne delen av debatten blir det tydelig at Høyre har en skolelærer representert. Ramo vet hva han snakker om når det gjelder for små budsjett, manglende spes.ped-timer og trange bygg, og når Høyre lover 250 millioner ekstra til skole i løpet av neste fireårsperiode, så er han ærlig på at heller ikke dette vil være nok. Utfordringen til Høyre er at de, som AP og Raaen til stadighet påpeker, ikke kan fortelle velgerne hvor de vil ta disse pengene fra. Det sier de heller ikke i vår debatt, dessverre. SV og Mdg går til valg på gratis skolemat. SV’s Silje Salomonsen sier at pengene skal komme fra staten, jamfør Hurdalsplattformen, og Mdg’s Line Fjørstad mener gratis og sunn mat er viktig å få på plass, men at det aldri skal gå på bekostning av lovpålagte oppgaver. Ingen av debattantene kan si hva gratis skolemat vil koste. Her er det ifølge SV beregninger på gang. AP’s Raaen, den eneste ordførerkandidaten som prioriterte å stille til oppvekstpolitisk debatt denne kvelden, snakker i denne avdelingen mest om at vi trenger en mer praktisk skole, da skolen vår er blitt for teoritung. KrF’s Majen Helen Sævik ønsker flere yrkesgrupper inn, og vil ha leken tilbake i småskolen. FrP vil ha tilbake lærerspesialistene, mens Venstre mener at minstenorm for lærertetthet ikke var fullfinansiert fra staten da loven kom, og at dette er årsaken til underfinansieringen. Alle som jobber eller bor på Tiller eller i Østbyen kan imidlertid glede seg over at Ventres Ask Lindal er tydelig på at kapasitetsutfordringene i begge områder må løses mye raskere enn slik det foreligger i dagens planer.  

Siste hoveddel av debatten handlet om spesialpedagogikk. Her er Venstre tydelig på at vi må våge å snakke om inkludering på en ny måte, og at det ikke nødvendigvis er det beste for et barn å gå på nærskolen sin. Riktig kompetanse er viktigere, og man må av og til gjøre noen tøffe valg. Venstre får støtte fra AP, som sier at de vil vurdere dimensjoneringen av våre byomfattende tilbud og ressurssentre på nytt. Politikerne i panelet har ulike innspill om den nye budsjettildelingsmodellen som er vedtatt for skole, og som nå utvikles for barnehage, uten at vi får noe særlig ut av det. Rødt er imidlertid tydelig i sin sak: Administrasjonen må slutte å snakke om “merforbruk” når det gjelder spes.ped. Det heter “underbudsjettering”. Spes.ped-budsjettene må økes, og her er Rødt, SV, H, Krf og SP’s Vegard Frøseth Fenes tydelige og enige. AP, Krf og Venstre vil fokusere på flere yrkesgrupper inn i skolene, og støtteressurser inn i klasserommene. Debattantenes 45 sekunders (!) sluttappeller kan kort oppsummeres med følgende:  
Frp vil at læreren igjen skal være sjef i klasserommet, videreutdanning og ulike valgmuligheter når det gjelder arbeidsplasser. Krf vil gi ideelle private barnehager bedre vilkår, øke grunnbemanninga og gjøre skolene mer tilpasset barnas behov og utforskertrang. Høyre vil stoppe lærerflukten fra både skoler og barnehager, og fokusere på bemanning. Venstre sier at minstenorm for lærertetthet må fullfinansieres, jobbe for å få ned sykefraværet, inn med flere støtteressurser, samt parlamentarisme i kommunesektoren. Mdg har barn og unge som hovedsatsning. De vil utvikle visjoner for skole og barnehage sammen med lærerne. Samtidig nevner de lave fartsgrenser på skoleveien og klimatiltak som investering i de unges framtid. Rødt slår fast at utenforskap er dyrt, og at barnehager og skoler er arenaer for forebygging av utenforskap. De mener finansiering er mulig, med vilje til å prioritere. SV vil jobbe for full bemanning i barnehagens åpningstid, peker på at de har økt bevilgningene i inneværende periode, og at skolemat skal dekkes av statlige midler. SP vil ha økt bemanning i både skoler og barnehager, samt verne om den frie leken. AP ønsker en mer praktisk skole, og med det flere arealer, utstyr og lærere som har formell kompetanse i praktisk-estetiske fag. De vil styrke laget rundt eleven, og når det kommer til barnehage vil de øke grunnbemanningen og ha fokus på økt kunnskapsnivå i barnehagefeltet.  

Av de rundt 150 publikummerne i salen var det ni som fikk stilt sine spørsmål til politikerne. Her ble politikerne utfordret på alt fra små private barnehagers finansiering, rekruttering av barnehagelærere i kommunen, lektorer med relativt høy startlønn og smal fagkombinasjon, ansvarsfraskrivelse i forhandlinger med KS og minoritetsspråklige elever. Politikerne svarte på stående fot og etter beste evne. Vi er imponert over innsatsen, og kjenner på takknemlighet overfor alle som stiller til valg, med ønske om å utvikle byen vår. Vi som jobber i fagforeningene lover å følge opp debatten, både før valget og gjennom den neste fireårsperioden. Uansett utfall! Vi ønsker våre politikere lykke til med innspurten, og til deg som ennå ikke har bestemt deg for hva du skal stemme, så har du ennå seks dager igjen å fundere på. Godt valg!