Innledningsvis vil vi takke for samarbeid om budsjettarbeidet der vi over år opplever at mange av våre innspill blir lyttet til og får gjennomslag. Samtidig ser vi med stor bekymring på budsjettsituasjonen for OU-området slik det er presentert av kommunedirektøren. Vi ser ingen reell styrking av sektoren. Nå forventer vi at det politiske Trondheim tar på alvor det som de siste årene har blitt formidlet fra lokallaget og slått opp i lokale media når det gjelder oppvekst- og utdanningssektoren. Adresseavisen har hatt en rekke oppslag, spesielt om underfinansieringa av skolene. De aller fleste rektorene støtter framstillingen til Høve. I svaret fra oppvekstdirektøren på hvorvidt regnestykket til rektor Høve stemmer kom det ikke noe entydig svar. Det ble vist til at sykefraværet forklarer en del av underfinansieringa, med det ble ikke konkludert med noen endelig sum for hva som må til for å løse situasjonen. Sykefraværet er størst i barnehagene, og sier noe om slitasjen det har vært på de ansatte på dette området over år grunnet for lav grunnbemanning. Vi er oppriktig bekymret over situasjonen, både i skoler, barnehager og støttesystemene. Etterdønningene etter koronapandemien pågår fortsatt, og for å kunne forebygge og hjelpe barn og unge som sliter, er det viktig med styrking av grunnbemanning med kvalifiserte lærere og andre yrkesgrupper for å ivareta alle barn og elever.

 Overordnet

Handlings- og økonomiplanen viser at kommuneadministrasjonen har mange vyer og visjoner for barnehager, skoler og støttesystemene. Målene og ambisjonen henger ikke sammen med ressursbruken. Trondheim kommune ligger under gjennomsnittet på ressursbruk sammenlignet med ASSS-kommunene, likevel er forventningene at kommunen skal prestere høyt i alle ledd. Vi savner en bedre sammenheng mellom de høye forventningene som ligger i prosateksten og budsjettene som presenteres. I prosateksten i budsjettframlegget framstilles det som om vi gir kvalitet i alle ledd. Dersom dette ikke følges opp med styrking av budsjettene, mener vi kvaliteten i tilbudet vil bli uforsvarlig sett opp mot barn/elevers rettigheter.

Vi mener det bør jobbes for å etablere gode rutiner for å melde avvik i barnehager og skoler når barn og elever ikke får den spesialpedagogiske hjelpen de etter vedtak og planer skulle hatt. Disse rutinene må være egnet til å gi informasjon til foresatte om avvik og til å gi informasjon til kommunen om antall avvik og årsaken til avvikene.

Med det foreslåtte budsjettet vil vi utelukkende jobbe for at det er de lovpålagte oppgavene som blir prioritert og at disse blir styrket i budsjettarbeidet.

Fagforeningene har i flere år samlet ønsket involvering på et tidligere tidspunkt i utarbeidelsen av kommunens handlings- og økonomiplan, noe som også etterlyses i behandlingen av HØP 2023. I stor grad er drøftingen av planen ikke reell, da det stort sett ikke resulterer i noen endringer. Det er derfor gledelig at en i årets drøftingsmøte har blitt enig om sammen å komme frem til hvordan vi bedre skal involveres i arbeidet med fremtidige planer.

Skole

Det er en forutsetning at midler som ble vedtatt for 2023 av politikerne i fjor fortsatt gjelder. 

Tabell 13-1-2 Utvalgte nøkkeltall for Trondheim - ASSS viser at Trondheim bruker mindre enn alle sammenlignbare kommuner, og mye mindre enn Oslo. Det blir brukt færre timer på spesialundervisning og gruppestørrelsen er høyere enn i de andre kommunene. Man forventer altså tilpasset undervisning i store grupper. Samtidig ser vi en stor nedgang av elever med direkte overgang fra vg1 til vg2, hvor Trondheim har den laveste prosenten i ASSS. Trondheim har også dårligst resultat på nasjonale prøver både på 5. 8. og 9. trinn. Dette underbygger at grunnbemanningen i skolene må opp. Det må styrkes betraktelig sammenliknet med forslaget som ligger i budsjettet. Laget rundt eleven må styrkes dersom vi skal kunne innfri de lovpålagte oppgavene. 

“For elever med annet morsmål enn norsk og som ikke behersker norsk selv, er det særlig viktig at skolen gir opplæring i morsmål, tospråklig fagopplæring og særskilt norsk i tråd med opplæringsloven. Slik opplæring er avgjørende for å lykkes i videre utdanning, yrkesliv og samfunnsdeltakelse.” (HØP 2023-26, side 141). I budsjettet ser det ut til at mottaksskolene blir styrket. Dette er misvisende. I virkeligheten er dette kun økt elevtall. Flere politiske saker det siste året viser stor sosial ulikhet i grunnskolepoeng mellom elever med innvandrerbakgrunn sammenliknet med elever med norsk som morsmål. Det er et politisk ønske at det skal jobbes for å utjevne forskjellene. Da må det bevilges mer penger til mottaksskolene. Elever i Trondheim får kun en halvtime med morsmålsopplæring per uke. Dersom det er et politisk ønske om å gjøre noe for denne elevgruppa, må mottak tilføres friske midler.

Barnehage

Den lave grunnbemanningen vi har i dag må sees i sammenheng både med sykefravær og at flere barn skal ivaretas innenfor det allmennpedagogiske tilbudet. Utviklingen på sykefraværet er meget bekymringsfullt:

Sykefravær 2022: 16,1% i første halvår.

Sykefravær 2021: 15,1%

Sykefraværet 2020: 12,2%

I budsjettet er det satt av kun 3,6 millioner til styrking av grunnbemanning i 2023, noe som utgjør rundt 36.000 per barnehagehus. Dette vil i praksis si en assistent i en måned og vil dessverre ikke utgjøre noen forskjell. Vi er sikre på at et av de viktigste virkemidlene for å få ned sykefraværet er å øke grunnbemanningen. Dette vil også sikre trygghet og stabilitet for barna. Foreløpige resultater fra prosjektet “Toppet bemanning” viser også dette. Mer kompetanse er bra, men det de ansatte virkelig trenger nå er flere kollegaer.

Ny helhetlig modell spes.ped er en stor omstilling spesielt for barnehagefeltet, og vi mener det er satt av for lite ressurser til dette i budsjettet. I ny modell skal ikke ressursene bare fordeles på spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging, men også gruppestyrk som det tidligere ikke har vært mulig å få ressurser til. Koordinering og administrering i klyngene vil bli et annet område som krever mer ressurser enn i dagens modell. Vi kan heller ikke se at det er ivaretatt i driftsbudsjettet. Dersom vi skal lykkes med ny modell som er en stor omstilling, mener vi at det må friske midler til. 

Ressursbruksindikator for barnehage i 2021 viser at Trondheim ligger nest lavest sammenlignet med de andre ASSS-kommunene. I 2019 og 2020 lå vi lavest. I handlings- og økonomiplanen står det at alle barn skal oppleve sosialt fellesskap og tilhørighet, og at et godt tilrettelagt pedagogisk tilbud er essensielt for barn og unges utvikling. Skal vi lykkes med dette må det vises i budsjettet. 

BFT

Den nye helhetlige modellen for spesialpedagogikk forutsetter at Barne- og familietjenesten er satt i stand til å følge opp skoler og barnehager og være tett på byens barn og unge tidlig. Den nye modellen skulle ikke være et sparetiltak, men resultere i en bedre tjeneste Det blir derfor feil å budsjettere med et fremtidig kutt, noe vi mener vil føre til dårligere kvalitet på tjenestene som tilbys. 

PPT har en nøkkelrolle i den helhetlige modellen, men har store utfordringer og har lange ventelister. Trondheim kommune har i 2020 sammenlignet med ASSS-kommunene, 21,7 % flere barn/unge pr saksbehandler. Dette innebærer at vi har behov for i overkant av 13 årsverk for at vi skal ligge på samme gjennomsnitt som de andre kommunene. I 2021 ble PPT styrket med 4 millioner, i tillegg har det blitt prioritert midler innad i BFT og en har derfor økt med 10 stillinger pr 1.11.21. Dette innebærer at en i 2022 nesten er oppe på gjennomsnittet, mens det igjen skal trappes ned i 2023 og 2024.

Under bystyrets behandling av ny helhetlig modell ble følgende føringer vedtatt:

På sikt bør det være et mål for Trondheim kommune å ha minimum samme antall barn per saksbehandler som gjennomsnittet i de andre ASSS-kommunene.
For at omorganiseringa skal ha ønsket effekt er det avgjørende at spesialpedagogikken styrkes i driftsbudsjettene, og at sektoren tilføres midler til nødvendig kompetanseheving og til at modellen kan implementeres uten at det går ut over ordinær drift. 
I tillegg foreslås kutt på prosjektledelse i et prosjekt som er langt fra landet men er i en kritisk fase, dette vil medføre stor risiko for at prosjektet ikke landes på en god måte.

Vi kan ikke se at vedtakene i saken gjenspeiles i budsjettet og frykter at en viktig del av skolenes og barnehagenes støtteapparat ikke settes i stand til den oppfølgingen en ny modell krever for at dette skal lykkes. 

TROVO

TROVOs oppdrag er todelt. Norskopplæring er statlig finansiert gjennom et tilskudd per deltaker. Kommunen har ansvar for å gi forberedende voksenopplæring til innbyggere som ikke har kompetanse på grunnskolenivå. 

Vi setter pris på at det har vært politisk vilje til å gi forutsigbarhet for TROVO ved at det ikke er foreslått kutt i budsjettet for 2023. Avgjørelsene ble tatt i god dialog med ledelsene ved TROVO og fagforeningene i forbindelse med behandlingen av HØP i fjor.

I budsjettforslaget for TROVO ligger det imidlertid inne forslag til store kutt i budsjettene for årene 2024 - 2026. Kuttene er basert på en forventing om nedgang i elevtall ved ungdomsgruppa og grunnskole for voksne. Elevgrunnlaget ved TROVO vanskelig å forutsi. Det påvirkes i stor grad av flyktningsituasjonen. Ifølge ledelsen ved TROVO kommer ikke nedgangen i antall elever til å være så stor som kuttene i budsjettet indikerer. Dersom det ikke kommer styrking i budsjettet for TROVO for perioden 2024-2026 kommer enheten til å måtte planlegge for en nedskalering av tilbudet, en prosess de vil måtte igangsette allerede i 2023. Dette vil få alvorlige konsekvenser for kvaliteten i opplæringstilbudet. Det vil blant annet føre til færre undervisningstimer og større grupper. Ungdommene ved MinoUng er de mest sårbare ungdommene i kommunen, mange er enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger som har lite og mangelfull skolebakgrunn fra hjemlandet. Det betyr mye for denne elevgruppa at skoletilbudet opprettholdes på samme nivå som det er på i dag.