Den 1. mai markerer Utdanningsforbundet arbeidernes internasjonale kampdag. Bakgrunnen for denne markeringen var amerikanske arbeideres generalstreik for en 8-timers arbeidsdag i 1886. Den første markeringen fant sted i 1889 og i Norge i 1890. Siden da har 1. mai vært en anledning for å både feire seire, men også å rette oppmerksomhet rundt kritikkverdige forhold i arbeidslivet.
Som ung gutt deltok jeg enkelte ganger i 1. mai feiringen i en industribygd på Vestlandet. Is, brus og folketog gjorde 1. mai til en festdag omtrent på linje med 17. mai. I dag, om lag 40 år seinere, er 1. mai like viktig, men som voksen er det ikke is og brus som gir mening til denne internasjonale kampdagen. 1. mai symboliserer først og fremst kampen for arbeiderrettigheter og verdighet, men dagen er også en mulighet for å rette oppmerksomhet mot lønn- og arbeidsvilkår for lærere i skole og i barnehage.
Vi har verdens viktigste yrke, men samtidig opplever vi en svak skoleøkonomi og en svært dårlig lønnsutvikling for lærere. Lærere i skole og barnehage melder om en stadig mer krevende arbeidsbelastning. Avstanden mellom den lærerrollen man ønsker seg, og den rollen man møter i hverdagen er for mange stor. Norge følger en internasjonal utvikling og står foran en stor utfordring med å rekruttere og beholde nok lærere til skoler og til barnehager. Nylig kom søkertallene til høyere utdanning. Dessverre, men kanskje ikke uventet fortsetter søkertallet til lærerutdanningene å synke nasjonalt og ikke minst i vårt eget fylke -Troms. Lav søknad kan ikke leses på annen måte enn at lønns- og arbeidsvilkårene i læreryrke ikke oppleves som attraktive nok blant unge? Det skulle bare mangle at ikke våre kampsaker, som en bedre lønnsutvikling, blir løftet fram denne dagen.
Nylig la Regjeringen fram «Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024–2030» Her har arbeidsgiversiden forpliktet seg til at de skal «forhandle lønn- og arbeidsvilkår for ansatte i kommunesektoren, herunder lærere, som vil bidra til god rekruttering». Lønnsforhandlingene er nå i gang og det blir naturligvis spennende å se om arbeidsgiversiden er villig til å ta denne forpliktelsen på alvor allerede ved første mulighet.
Noen vil hevde at det er lærenes ansvar å framsnakke yrket. Dette er sant, men det er også en demokratisk forpliktelse å rope ut om det som må endres og styrkes for at elever skal få den skolen og barnehagen barn og ungdom har rett til – en skole med kvalifiserte lærere, trygghet og god opplæring.
1. mai har fortsatt en betydning. Vi må fortsatt verne om og kjempe for arbeidslivet vi har. Arbeiderbevegelsens historie handler om kampen for like rettigheter og kampen for frihet. Det vi har kjempet fram og det vi kommer til å kjempe fram er et resultat av å stå sammen.
Gratulerer med dagen, alle medlemmer av Utdanningsforbundet Troms.
