Ny pensjonsordning for deg født i 1963 og seinere er i gang
Fra 1.februar går vi inn i ny "tidsalder" knyttet til pensjon, da knyttet til pensjon fra de offentlige pensjonskassene(SPK/KLP/andre kommunale pensjonskasser). Fra denne datoen kan de som ble 62 år i januar 2025, ta ut pensjon etter ny pensjonsmodell. Vi har altså fått en helt ny pensjonsordning for de som er født i 1963 og seinere. Å sammenlikne pensjon med naboen/kollega/venn/venninne har aldri vært hensiktsmessig, ei heller i ny ordning.
Ny pensjonsordning for deg født i 1963 og seinere er i gang
Fra 1.februar går vi inn i ny "tidsalder" knyttet til pensjon, da knyttet til pensjon fra de offentlige pensjonskassene(SPK/KLP/andre kommunale pensjonskasser). Fra denne datoen kan de som ble 62 år i januar 2025, ta ut pensjon etter ny pensjonsmodell. Vi har altså fått en helt ny pensjonsordning for de som er født i 1963 og seinere. Å sammenlikne pensjon med naboen/kollega/venn/venninne har aldri vært hensiktsmessig, ei heller i ny ordning.
I denne artikkelen skal vi oppsummere kort de nye bestemmelsene og i tillegg gi noen anbefalinger knyttet til nettsider som kan være nyttige å bli kjent med.
Pensjonen for oss i offentlig sektor er bygd opp av tre elementer:
- Folketrygden (ofte kalt grunnmuren i pensjonsordningene i Norge)
- Tjenestepensjon(KLP/SPK mv)
- Avtalefestet pensjon
I tillegg anbefales det både fra pensjonskasser og oss at man sparer noe selv ved siden av pensjonen du har via jobb.
Litt om de ulike elementene - vi starter med folketrygden:
Hvert år settes det av 18,1% av inntekten din(inntil 7,1 G) til din pensjonsbeholdning i folketrygden. Den vokser de årene du har inntekt, og hver gang grunnbeløpet i folketrygden øker. Grunnbeløpet pr. 1.1.2025 er: 124 028. Når du velger å ta denne pensjonen, enten det er ved 62 år eller seinere - så vil totalbeløpet fordeles ut basert på gjennomsnittet din aldersgruppe er tenkt å leve etter fylte 67 år - såkalt levealdersjustering (dette regner NAV ut). Folketrygd mottar du så lenge du lever.
Neste element er tjenestepensjon:
Dette er pensjonen du betaler inn 2% hver måned av lønnen din. Alt etter hvilken stilling du har, så betaler arbeidsgiver en plass mellom 10 og 15% i tillegg til dine 2%. Hver år bli det satt av 5,7% av inntekt opptil 7,1G. For inntekter mellom 7,1G og 12G blir det satt av 18,1%(dette for å kompensere for at folketrygden ikke setter av penger over 7,1G i inntekt). Denne pensjonen beregnes uavhengig av folketrygden og kommer som et påslag til det du får via folketrygden. Alle år teller likt, den levealdersjusteres, er livsvarig og du kan ta den ut fra fylte 62 år. Denne pensjonen blir høyere jo lengre du jobber. Den kan tas ut fullt og helt om man ønsker og man kan jobbe så mye man vil i tillegg.
Til slutt har vi avtalefestet pensjon
Dette er en påslagspensjon som kommer i tillegg til folketrygden, den er ikke en avtalefestet førtidspensjon, som mange forbinder AFP med. Den er livsvarig og etter mønster til privat sektor. Kan tas ut fleksibel fra 62 år, blir levealdersjustert og kan kombineres med arbeid. For å få avtalefestet pensjon kreves det at du oppfyller visse kvalifikasjonskrav (denne lenken er til Statens pensjonskasse, men de samme kravene gjelder også i KLP og i fellesordning for AFP i privat sektor).
Noen anbefalinger:
Informative nettsider:
