Misvisende om videregående opplæring fra flertallspartiene

Gruppelederne for flertallspartiene påstår i sitt debattinnlegg 6. desember at Aftenbladet og Leif Tore Lindø er unyanserte og misvisende når de konkluderer med at flertallspartienes budsjettforslag ikke er spesielt mye å skrive hjem om. Det er midlene til den videregående opplæringen, fylkeskommunens hovedoppgave, som Aftenbladet setter spørsmålstegn ved – og det med rette.

Utdanningsforbundet reagerer sterkt på at flertallspartiene bagatelliserer de konsekvensene som flertallspartienes budsjett kommer til å få.

Det er selvsagt bra og prisverdig at alle de studieretninger og fag som i høst har kjempet for livets rett, både i Aftenbladet og på andre arenaer, nå kan trekke et lettelsens sukk, ettersom sparekniven er flyttet fra strupen. «Ungdom i Rogaland skal ha valgmuligheter, og de skal trives på skolen. Da trenger vi et bredt tilbud,» skriver flertallskameratene. Amen til det.

Det er helt riktig at alle disse tilbudene svevde i fare fordi fylkesdirektøren så seg nødt til å øke midlene til B-timepotten, som brukes for å sikre støtte og tilpasning for elever i ordinært løp. Fylkesdirektøren har nemlig lyttet til lærerne og organisasjonene, og sett hva skolene står i, slik vi har sett i flere artikler i Aftenbladet i høst. Det brenner ute på skolene! Dette er grunnen til at fylkesdirektøren i sitt budsjett la fram et forslag om en økning av B-timepotten på 16,4 millioner kroner. Dette sier ikke flertallspartiene noe om, når de nå slår seg for brystet og skryter av en økning på 8,4 millioner! I realiteten har de altså tatt 8 millioner kroner fra B-timepotten, men velger likevel å heller skryte av at de er «helt i tråd med fylkesdirektørens forslag» når det kommer til de andre hjelpetiltakene.


Da fylkesdirektøren la fram sitt budsjett, var utgangspunktet at det måtte spares penger. 50% av innsparingen måtte skje i den videregående opplæringen; over 33 millioner kroner. Derfor måtte sparekniven fram, og fylkesdirektøren måtte forsøke å gjøre dette på en måte som både skulle ta hensyn til at det trengs ekstra midler for å hjelpe med utfordringene lærerne nå møter i klasserommene og samtidig ikke gikk på akkord med hva som er lovpålagt. En vanskelig balansegang, som vi ikke misunner fylkesdirektøren.


Så skjedde det, etter at fylkesdirektørens budsjett var ferdig og presentert, at det kom ytterligere 63 millioner kroner fra regjeringen til Rogaland fylkeskommune for å avhjelpe krisen i fylkets oppgaver, hvorav den videregående opplæringen er den udiskutabelt største og viktigste. Dermed var det lett for flertallspartiene å reversere kuttene i de tingene som er lette å peke på, f.eks. topp- og forskerlinjer, IB-linjer, MDD, Bergelandsmodellen, osv. Vår påstand er at det burde være like lett å reversere samtlige av fylkesdirektørens spareforslag på 33 millioner. Det gjelder B-timepotten, men det gjelder også de timene lærerne får tildelt i YFF-faget. Det er helt essensielt at læreren er det trygge bindeleddet mellom den kjente, trygge skolen og den ukjente, litt skumle arbeidsplassen når eleven skal ut i praksis.


Utdanningsforbundet mener også at det er nødvendig med de 2,4 millioner kronene som er satt av til den såkalte «lock down-browseren» i 2026-budsjettet allerede nå, for å sikre kvalitet og rettferdighet i vurderingsarbeidet som lærerne utfører. Lærerne trenger denne programvaren for å håndtere KI og internett.


Videregående opplæring er den viktigste oppgaven i Rogaland fylke, dermed burde også brorparten av de friske, nye 63 millionene gått til skolene nå. Hadde dette skjedd, kunne vi gått neste år i møte med litt større frimodighet.


Ungdommene er her, her og nå. Det er nå de går i videregående opplæring. Det er nå vi må gi dem det de trenger for å kvalifisere dem for videre studier eller for de jobbene som næringsliv og helsevesen skriker etter. Vi trenger alle de 16,4 millioner kronene til B-timepotten. Vi trenger de 5,2 millioner kronene som skal til for at YFF-lærerne skal gi elevene sine nødvendig oppfølging og hindre frafall når de er i praksis. Og allerede nå trenger vi de 2,4 millioner kronene som er satt av til lock down-browser i 2026-budsjettet, slik at kvaliteten på vurderingen av elevene er ivaretatt.


Istedenfor mener Flertallspartiene at vi trenger 10 millioner kroner til et Næringsfond, for å sikre framtida. Men den beste måten å sikre framtida er ved å gi ungdommen mulighet til jobb eller videre studier.