Drapstrusler, slag og spark. Hver skoledag melder lærere, assistenter og rektorer i Oslo inn over 20 avvik om vold og trusler.

– Det er alvorlig og uakseptabelt, sier Marianne Lange Krogh. Hun er Utdanningsforbundets leder i Oslo og er forelagt Aftenpostens funn.

– Målet er at det ikke skal være volds- eller trusselhendelser i skolen, sier hun.

I dag er lærere den tredje mest utsatte gruppen for vold og trusler i arbeidslivet.

Etterlyser nytt system

Til tross for at det jevnlig sendes meldinger om avvik, tyder Aftenpostens gjennomgang på underrapportering ved flere skoler i Oslo:

Det er flere eksempler på meldinger som handler om flere episoder med vold og trusler. Regelverket sier at hver episode skal meldes inn som et eget avvik.
Noen skoler har ingen eller svært få avvik. Andre har flere hundre.

Krogh mener rutinene for å melde er blitt bedre de siste årene. Lærerne er også blitt kurset i hvordan de skal forebygge vold og trusler. Men det er fortsatt for vanskelig å bruke systemet, mener hun.

Dette bekrefter flere lærere Aftenposten har snakket med.

• Les hele artikkelen i Aftenposten her

Utdanningsforbundet følger prosessen tett og vil være til stede på morgenen for å møte politikere som skal inn til budsjettbehandling med gløgg og pepperkaker og konkrete råd til hva som kan gjøre budsjettet bedre.

Under er ett av våre innspill vi håper byens politikere vedtar.

Store grupper og mangel på plass på videregående skole

Der det før var en øvre grense på 30 elever på studiespesialiserende og 15 elever på yrkesfag, er man nå i en situasjon hvor man har langt flere elever enn dette i alt for mange grupper. Store elevgrupper gjør at elevene får dårligere oppfølging, det legger begrensinger på hvilke pedagogiske opplegg som lar seg gjennomføre, i tillegg til at arbeidsbyrden for lærerne øker. Vi vet også at i store grupper er det vanskeligere for elever som er sosialt utrygge, og at disse derfor faller lettere fra.

Da delingstallet forsvant, ble det erstattet av en formulering om at gruppene måtte være pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig. Det er en stor utfordring at lærerne, som er de som i praksis kan si om noe er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig, har liten eller ingen innflytelse over hvor mange elever de har i klassen.

Antall grupper som den gjeldende ressursfordelingsmodellen tar utgangspunkt i baserer seg derimot på elevplasstallet, som stor sett er satt til 30 på studieforberedende og 15 på yrkesfag. Skoler vil altså ikke få tildeling til flere grupper enn fastsatt i aktivitetsplanen, selv om det skulle være langt flere elever enn antatt som møter opp og fortsetter. Man får da en situasjon hvor skolen må ha grupper som er større enn forutsatt i aktivitetsplanen. Gruppetildelingen til skoler må derfor baseres på det faktiske antall elever på skolen og en maksimal klassestørrelse på 30 eller 15 elever.

Utdanningsforbundet Oslo mener:

• Gruppestørrelsen på de videregående skolene må settes til maksimalt 24 elever på de studieforberedende retningene, og til 12 elever på de yrkesfaglige retningene.
• De videregående skolene skal ikke gis anledning til å fylle opp med flere elever utover i skoleåret enn hva elevplasstallet i aktivitetsplanen angir.
• Så lenge praksisen med elevgrupper på mer enn 15 elever på yrkesfag og 30 elever på studieforberedende fortsetter, må det begrunnes i hvert enkelt tilfelle hvordan dette er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig.
   

(Fra “Budsjettuttalelse for Oslobudsjett 2024 fra Utdanningsforbundet Oslo“)

Dette faktaarket presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse blant barnehagestyrere. Foto: Tom Egil Jensen

Våren 2023 gjennomførte Rambøll en undersøkelse blant landets barnehagestyrere på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Formålet var å få ny kunnskap om styrernes arbeidsoppgaver og tidsbruk, samt om i hvilken grad og hvorfor styrerne delegerer arbeidsoppgaver til andre ansatte.

Dette faktaarket presenterer resultatet fra Rambølls spørreundersøkelse.

• Les "Barnehagestyrers arbeidsoppgaver – tidsbruk og delegering. Faktaark 15:2023"

Gratis webinar for medlemmer i Utdanningsforbundet om AI og ChatGPT. Hvordan kan lærerne bruke det selv, og hva kan elevene bruke det til?

Dette kurset tar utgangspunkt i at KI har kommet for å bli, og er ment som en begynneropplæring for deg som ønsker å ta det i bruk.

• Hvor og når?
  Webinarene vil foregå på Zoom og går over to ettermiddager:
  Del 1: 23. januar, kl. 14.30-16.00
  Del 2: 30. januar, kl. 14.30-16.00
• Påmeldingsfrist: 23.01.2024
• Les mer og meld deg på her