193 delegater var samlet på Lillestrøm og valgte Geir Røsvoll som ny leder, Ann Mari Milo Lorentzen som 1.nestleder og Thom Jambak som 2.nestleder. I tillegg ble det valgt ti representanter inn i det nye sentralstyret. Utdanningsforbundet Oslo er glade for at Ida Ness Hjetland ble valgt inn i sentralstyret. Ida jobber i PPT i Oslo, og kjenner Utdanningsforbundet Oslo godt. Fra Oslo ble i tillegg Stine Christensen Holtet valgt inn på 1.varaplass, og Silje Marie Benzen som 2. ikke-møtende vara.

Oslo er spesielt fornøyde med at et enstemmig landsmøte vedtok å avvikle nasjonale prøver etter et forslag fra Oslodelegasjonen. Kontaklærerfokus, flere punkter om pensjon, sentralstyrets innvirkning på egne møter, vurderingsformuleringer, lokal lønnspolitikk, avvikling av praksis utenfor egen arbeidsplass med mere, var også saker vi fikk inn i dokumentene. Vi fikk flere oppslag rundt sakene våre, både i Utdanningsnytt og i VG.

Her er et utdrag fra saker som var oppe på landsmøtet (hentet med tillatelse fra Facebook-siden til Linn Therese Myrvold fra Innlandet – nyvalgt sentralstyremedlem):

• Intensjonen i frontfagsmodellen må etterleves, og en annen praktisering av modellen overfor offentlig ansatte er nødvendig.
• Nasjonale prøver skal avvikles.
• Elever i voksenopplæringen må få rett til kontaktlærer og stedlig rådgiver.
• Utdanningsforbundet vil arbeide for betydelige strukturelle og finansielle endringer i støttesystemet.
• Det skal oppnevnes nasjonalt nettverk for voksenopplæring.
• Kunnskap om og synliggjøring av nasjonale minoriteter og urfolk må være en sentral del av alle lærerutdanninger.
• Ny helhetlig vurderingspolitikk.
• To viktige uttalelser om krigen i Gaza og om vold, trusler og trakassering mot ansatte i utdanningssektoren.
• Utredning av nye tariffpolitiske virkemidler for å stoppe minstelønnsutviklingen for lærere i skoleverket, og for å unngå kompetanseflukten fra barnehage.
• Uttelling for videreutdanning for lærere i barnehage må styrkes og formaliseres.
• Utdanningsforbundet vil jobbe for at pensjonsalderen i Norge ikke heves, for at barnehagelærere skal omfattes av særaldersbestemmelsene og for at levealdersjusteringen skal fjernes.
• Utdanningsforbundet vil løfte frem betydningen av å si ifra når arbeidsmiljø og rammevilkår ikke er forsvarlig. Vi vil arbeide for at våre medlemmer og tillitsvalgte settes i stand til å forstå og bruke avviks- og forbedringssystem på en hensiktsmessig måte.

Til slutt kan vi oppsummere med at det oppleves som om Landsmøtet fikk vedtatt en mer fremoverrettet politikk for Utdanningsforbundet, og at landsmøtet sto samlet om denne.

LENKER:

• Utdanningsforbundet vil avvikle nasjonale prøver
• Ny skolestatsråd med foreldre-refs: Stol mer på læreren
• Vil at UDF skal gå imot rent karakterbasert inntak i videregående
• – Stans krigen på Gaza
• – Kan oppleves meningsløst å tjene mindre enn dem man utdanner

 
Bildet: Utdanningsforbundet Oslos landsmøtedelegasjon 2023. Bakerste rekke fra venstre: Bendik Indreeide, Camilla Neerland Berglund, Thomas Toddy Valås, Lena Norup, Anne Greve, Aasne Mygland, Silje Marie Bentzen, Jannicke Bakke Fredriksen. Fremste rekke: Stine Sund, Marianne Lange Krogh, Eline Falch Melhuus, Jorunn Folkvord, Jannicke Hestås Minken. Plakaten med «MM» er en hilsen til delegat Marianne Melby, som måtte melde forfall.

Om en måned skal Oslobudsjettet for 2024 vedtas i Rådhuset. Tiden fram til da benyttes til å påvirke politikerne til å fatte gode budsjettvedtak for skoler og barnehager i byen vår.

Under er ett av mange innspill fra oss til byens politikere.

Digitale og fysiske læremidler

Vi lever i en stadig mer digital verden og Osloskolen er intet unntak. Mange lærere forteller at skolene ikke har råd til å kjøpe inn både digitale læremidler og fysiske lærebøker, noe som fører til flere utfordringer og dilemmaer for lærere og elever ute i skolen.

Utdanningsforbundet Oslo er svært opptatt av at økonomi ikke må være førende for valg av undervisningsmetoder. Læreplanverket spesifiserer at lesing skal foregå både på skjerm og på papir. Skolene må derfor sikres økonomiske rammer som gjør at de har råd til både digitale læremidler og fysiske bøker.

• Skolene må sikres økonomiske rammer til innkjøp av både digitale og fysiske læreverk og til å styrke skolebibliotekene.

Vi markerer Likelønnsdagen den 16. november som et symbol på at kvinner fra denne datoen og ut året i prinsippet jobber gratis.
Kvinner tjener i gjennomsnitt 87,6 prosent av det menn gjør. Basert på dette har vi regnet ut at fra 16. november jobber kvinner gratis ut året.

Unio mener likelønnsgapet er en av de største samfunnsutfordringene vi har. Kvinnedominerte yrkesgrupper i offentlig sektor er systematisk lavere lønnet enn mannsdominerte yrkesgrupper i privat sektor. Dette er den viktigste årsaken til likelønnsgapet. Det er forskerne samstemte i.

Tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at likelønnsgapet vokser med utdanningsnivå. Likelønnsgapet mellom privat og offentlig sektor rammer også menn som er ansatt i kvinnedominerte yrker i det offentlige.

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og lav verdsetting av kvinnedominert sektor går i stor grad ut over dem med høyere utdanning i offentlig sektor – som for eksempel lærere og sykepleiere. År etter år viser tallene at de med en høyskole- eller universitetsutdannelse på 3 år eller mer i offentlig sektor får 80 prosent av hva de får betalt i tilsvarende mannsdominerte yrker i privat sektor.

Dette er ikke greit. Unio vil fortsette å jobbe for at kvinnedominerte yrker må opp i lønn! 

• Les mer om likelønnsdagen her

Utdanningsetaten har bestemt seg for å tildele skolene midler, til forebygging og håndtering av volds- og trusselarbeid i Osloskolen.

Utdanningsforbundet Oslo har vært imot denne tildelingen nå, da vi mener at en engangstildeling med kort frist ikke er den klokeste løsningen å bruke disse pengene på. Arbeidsgiver har ikke lyttet til oss.

• Her er skrivet som går ut til skolene.

Det skal være medvirkning på hva disse pengene skal brukes på. NB: Beløpet skal brukes skoleåret 23/24.

Hvilke faktorer fremmer tverrfaglig undervisningspraksis? Vi inviterer til gratis webinar. Meld deg på for å få lenke.

Hvilke faktorer fremmer tverrfaglig undervisningspraksis? Det har forskningsprosjektet EVA2020 forsøkt å finne svar på, og i vår ble rapporten Fagfornyelsen i møte med klasseromspraksiser publisert.

Rapporten omhandler lærernes planlegging og gjennomføring av undervisning om tverrfaglige tema. Noen sentrale funn er at det er behov for å utvikle felles begrepsforståelse blant lærerne og planlegging og gjennomføring av tverrfaglig undervisning krever tid og støtte fra skoleledelsen.

• Webinaret foregår på Zoom – Les mer og meld deg på her