Vi i Utdanningsforbundet Oslo vil passe på å følge dette opp. Debatten om hva barna og de ansatte i barnehage og skole trenger er ikke over når valget er over.

Bemanning var hovedtema innenfor barnehage. Leder av valgdebatten, Marianne Lange Krogh, innledet med tall på mangel av barnehagelærere i Oslo:

«Barnehagelærerens kompetanse er kompleks og spesialisert inn mot arbeidet med å lede og utvikle barnehagens pedagogiske praksis i tråd med barnehageloven og rammeplanens føringer. I Oslo mangler det 542 barnehagelærere for å oppfylle dagens norm i barnehageloven. Det betyr at mange barns barnehagehverdag ledes av ansatte som ikke har kompetanse til å fortolke mandatet ut fra barnegruppen og det enkelte barns behov. Det er alvorlig.»

Det var Høyre (H), Miljøpartiet De Grønne (MDG), Senterpartiet (Sp), Venstre (V), Arbeiderpartiet (Ap), Fremskrittspartiet (Frp), Folkets Parti (FP) og Rødt (R) som skulle redegjøre for partienes ståsted på dette området. Alle anerkjente de utfordringene barnehagen står i, og det var bred enighet om hvorvidt det må flere midler inn i barnehagen. Thomas Røst Stenerud (MDG) påpekte at lønna må opp og det må inn vikarer fra første dag ved sykefravær. Ingeborg Bjørnevik (Frp) sa at barnehage er noe av det aller viktigste vi har og at vi må rekruttere inn nok folk. Hun mente også at det var viktig at vi har både kommersielle, ideelle og kommunale barnehageaktører for å gi et godt tilbud.

 Å sette inn kjøkkenressurser og frigjøre personalet fra oppgaver var også noe som ble trukket frem av flere av partiene. Sp og Rødt påpekte at bydelsøkonomien er en av de største utfordringene vi har for å oppnå mer midler inn i barnehagen. Synne Lerhol fra Sp trakk også frem 6-timersdager som et viktig punkt vi må se på for å gjøre belastningen for de ansatte mindre og for å gjøre rammene i barnehagen bedre. 
 Anita Celin Nymark (FP) sa: «Vi må tørre å si hva vi mener internt. Vi sprer eder og galle ut og det rekrutterer ikke». Videre mente hun i likhet med de andre partiene at det måtte inn økt bemanning og at dette i seg selv senker kostnadene. 
 
Jorunn Folkvord (R) hadde en annen innfallsvinkel til problematikken og sa: «Når det er store regnmengder langs veiene og det er fare for ras blir veiene stengt umiddelbart fordi det er ikke trygt. Men når barnehagelærerne sier at nå er det krise så sier de: Men dette fikser dere!» 
 
Eivor Evenrud (Ap) mente at det er de rødgrønne som alltid har drevet frem barnehagene, mens de blå har bygd de ned. Samtidig var hun bekymret for allerede bevilgede penger til barnehagen ved et skifte, noe Mehmet Kaan Imran (H) var uenig i. Han trakk også frem viktigheten av å få alle barnehagelærerne som har gått ut av yrket inn i barnehagene igjen. Han beskrev det som en stor «barnehagelærerreserve».  
 
Andre del av debatten handlet om grunnskole. Her var det stykkprisfinansiering som var hovedtema, og innledningen handlet om hvor uforutsigbar dagens ressursfordelingsmodell er. I denne debatten var det Kristelig folkeparti (Krf) ved Ingvild Halderåker, Sosialistisk Venstreparti (SV) med Sunniva Holmås Eidsvoll og representantene fra FP, H, MDG og Ap som duellerte.

Alle var enige om dagens modell kunne diskuteres i større og mindre grad for å gjøre den bedre. Krfs Ingvild Halderåker sa at man skal prioritere penger til skoler der det trengs. SVs byråd Sunniva Holmås Eidsvoll sa at SV går til valg på å skrote stykkprisfinansieringen til fordel for en tildeling etter grupper, og at dette kommer til å fordre mer penger til skolene. Rødt har programfestet samme tildelingsprinsipp. Høyre ville kutte i utdanningsadministrasjonen for å finansiere valgløftene sine.

Mange av partiene trakk også frem tildelingen til spesialundervisning som et eget punkt som må bli bedre. De var villige til å se på dagens ordning for å gi en bedre tildeling til skolene som skal brukes til spesialundervisning.

Siste tema tok utgangspunkt i ny inntaksmodell i videregående skole, og en situasjonsbeskrivelse som viste at de videregående skolene er sterkt segregerte, og at noen skoler er veldig godt søkte og noen er lite søkte. Spørsmålet var hva de politiske partiene vil gjøre for å bøte på den systematiske forskjellen og segregeringen? Det var Frp, V, Sp, Krf og Rødt som diskuterte denne saken. I debatten kom det frem tydelige ideologiske skillelinjer mellom venstresiden og høyresiden. Høyre og Frp vil ikke skrote dagens karakterbaserte inntaksmodell og mente den er forståelig, mens venstresiden av panelet ønsker en annen ordning som vil kunne utjevne forskjellene på en annen måte enn i dag. Venstres Hallstein Bjercke mente man skal lage temaskoler der elever søker seg skoler etter interesse.

I sluttappellene var det flere som forsikret at de ville frede lærerne, og at de som politikere ikke ville blande seg inn i vår profesjon. Noen av løftene politikerne kom med var at

• Senterpartiet vil jobbe for laget rundt læreren, og for at lærere skal føle seg trygge.
• Rødt vil jobbe for å sikre en bedre bydelsøkonomi.
• SV vil jobbe for at ny inntaksmodell vil sikre en bedre hverdag for alle elevene, spesielt de gutta som faller utenfor.
• Frp vil jobbe for gode bemanningsnormer og sikre at man har ordens- og adferdskarakterer.
• Krf vektla større pedagogisk frihet og trakk frem at leken må få mye større plass i 1.klasse.
• Venstre vil prioritere skole høyere i budsjettet og gi lærerne arbeidsro fra politikere.
• Folkets Parti mente det var viktig å ikke slukke gnisten med negative omtaler, og at fritt skolevalg er viktig.
• Høyre vektla at de har tillit til at lærerne vet best, og at man kan gi høyrere lønn for å rekruttere der det trengs.
• MDG sa at elevene har fått flere timer og færre hender, og at det må satses på økt lærertetthet i barnehage og skole,
• mens Arbeiderpartiet avsluttet med å gi lærerne rom til å utøve yrket vårt.

Utdanningsforbundet Oslo avsluttet med å forsikre panelet om at vi vil jobbe videre med å ansvarliggjøre og følge opp politikerne etter valget, men frem til det oppfordrer vil alle til å bruke stemmeretten sin: