Her kan du lese innlegget vi holdt:

Takk for invitasjonen. Vi er glade for at byrådet har tatt initiativet til en byrådsmelding om kvalitet i barnehagen, og er takknemlige for å kunne komme med innspill på et tidlig tidspunkt. Barnehagekvalitet går rett i kjernen på hva vi i Utdanningsforbundet Oslo er opptatte av, og 10 minutter er på ingen måte nok til å formidle alle våre innspill på dette temaet. Vi ser fram til å bli videre involvert i dette arbeidet.

Det er vanlig å skille mellom strukturkvalitet, prosesskvalitet og innholdskvalitet, og vi vil i dette framlegget starte med strukturkvaliteten. Man kan ha flotte visjoner, standarder og pedagogiske motiver, men det hjelper ikke om det ikke er nok folk på jobb med nok kompetanse og det de trenger for å utføre jobben sin.

I Oslo har vi hatt den samme minstenormen for antall ansatte siden 1987. Siden den gang har seksåringene sluttet og en langt større andel ettåringer begynt, slik at alderssnittet har blitt betydeligere lavere. Det som skal være en minimumsnorm for bemanning har blitt en maksimumsnorm. Som kommunerevisjonen påpeker: Det vurderes ikke om det er behov for ytterligere bemanning. Tilnærmet alle kjøkkenressurser er fjernet. Antallet ansatte hver styrer har ansvar for har økt med ca. 50 %. Vikarbudsjettene har vært kuttet til beinet. Antallet barn i barnehagen med særlige behov har steget betraktelig, uten at støttesystemet har blitt tilsvarende styrket.

Samtidig har kravene til barnehagene endret seg fundamentalt siden 1987. Der foreldre den gang var glad til at man fikk en barnehageplass, stiller både de og myndighetene helt andre krav i dag. Det er bra, men det koster. Ikke bare har vi fått en rammeplan, dagens rammeplan har 270 skal-formuleringer. Oppå det kommer kommunens rekke med standarder, og som ikke det var nok har den enkelte bydel en lang rekke med strategier, planer og krav til barnehagenes arbeid. Foreldre forventer daglige bilder og rapporter, og aller helst servering til alle måltider. Barnehagen i dag er noe helt annet enn i 1987, og likevel er rammevilkårene de samme. Vi vil faktisk hevde at de er vesentlig dårligere.

Styreren er avgjørende for kvalitetsarbeidet. Likevel har styrerrollen beveget seg fra å være en faglig leder og mot å være en administrator. Størsteparten av tiden til en styrer går med til administrative oppgaver. Styrere i Oslo kommune melder om dette i vesentlig større grad enn i resten av landet. For å sitere ekspertgruppen om barnehagelærerrollen: «Mye tyder på at styrerne er overbelastet, og at dette er en rolle der forventningene går utover det man som en person kan makte.» Vi trenger styrere med tid til å kjenne alle barna og deres foreldre, drive faglig utvikling og veilede de ansatte.

De senere årene har det vært en kraftig økning i antall barn med særlige behov i barnehagene. Ressursene har ikke speilet denne utviklingen, noe som gjør at det tar lang tid før barna får hjelp. Når de først får det legges vedtak konsekvent på et minimum, og hjelpen er ofte av ansatte uten nødvendig kompetanse. Får barna hjelpen de trenger gjøres det ofte ved at grunnbemanningen tar ansvar, noe som tar ressurser bort fra de øvrige barna. Løsningen på dette virker for mange bydeler å være omorganisering. Men man kan ikke organisere seg ut av en ressursmangel, så dette ender ofte med å virke mot sin hensikt.

Så har det skjedd positive ting de seneste årene. Vi har fått en langt bedre norm for barnehagelærere og fagarbeidere som bidrar til å styrke den grunnleggende kompetansen og mulighetene i barnehagene. Vi har fått forsøk i 21 barnehager med forsterket bemanning. Dette er fantastiske og etterlengtede forsøk, men gjelder kun 5 % av Oslos kommunale barnehager. Det gjøres forsøk med kjøkkenressurs tilknyttet NAV – flott og etterlengtet, men også dette kun i noen få barnehager. Kuttene i styrerressurs har stoppet opp, men dessverre ikke blitt reversert. Under pandemien har man for første gang opplevd å ha tilstrekkelige vikarressurser, men det er det nå satt en stopper for igjen. Mye bra. Litt for mange «men».

En kvalitetsmelding for Oslos barnehager er nødt til å ta innover seg utfordringene knyttet til strukturkvalitet. Vi er nødt til å styrke grunnbemanningen, styrke styrerressursen, sikre tilstrekkelig med vikarer og gi barn med særlige behov støtten de trenger.  Vi er glade for at rapporten fra OsloMet om kvalitet i Oslos barnehager også peker på en rekke viktige punkter for strukturkvalitet, og vi støtter dem alle helhjertet.

Så skal en kvalitetsmelding selvfølgelig ta for seg en rekke andre ting og, og det skal vi komme inn på nå.

Utviklingsarbeid for flere barnehagelærere
En rekke barnehager har fått eller er i ferd med å få flere barnehagelærere. Dette er med på å utfordre barnehagelærerrollen på en positiv måte. Vi skulle ønske oss flere utviklingsarbeid om mulighetene flere barnehagelærere gir. Vi er redde for at litt for mange barnehager kun har rekruttert en ny barnehagelærer, men ikke hatt kapasitet til å jobbe med hvordan det i praksis skal utvikle barnehagen.

Rom for pedagogisk utvikling
Det varierer hvor stor grad barnehagene har ressurser til personalmøter. Personalmøter er avgjørende for kvalitet og utvikling i barnehagene. Utover noen få planleggingsdager er dette den eneste arenaen der hele personalet samles til felles refleksjon over praksis og faglig utviklingsarbeid. Det må tilrettelegges for at alle barnehager kan ha jevnlige personalmøter slik at man kan jobbe med prossess- og innholdskvalitet på en god måte.

For mange standarder og pålegg
Oslobarnehagen har en lang rekke standarder og veiledninger. På kommunens egne nettsider ligger 34 ulike standarder, maler og veiledere kun for Oslo kommune. Mye av dette er bra og nyttig, men det kan også bli for mye av det gode. Maler og standarder er med på å snevre inn hvordan barnehagene kan jobbe, og fratar de ansatte autonomi og mulighet for utvikling. Det er fint med veiledere og hjelp for de som trenger det, men vi mener kommunen bør gjennomgå standardene som finnes og gjøre mer av det som i dag er pålagt alle barnehager til frivillige veiledere.

I tillegg til alle kommunale standarder har hver bydel sine egne prosjekter og standarder. Disse går ofte vesentlig lengre enn kommunens maler når det gjelder å innskrenke barnehagenes autonomi, og vi mener det trengs klare føringer som sikrer at bydelens utviklingsarbeid kommer nedenfra og ikke ovenfra. Oslos barnehager får i dag tredd en rekke av gode intensjoner ned over seg, og selv om de kan virke fornuftige hver for seg, blir totalpakken for voldsom. Byrådet har snakket varmt om en tillitsreform, og det å redusere standarder og pålegg for barnehagene kan være en tillitsreform i praksis.

Tilrettelegging for hospitering
Mange bydeler har i dag tatt i bruk Class som et kvalitetsverktøy. Vi undrer oss over at bydelene bruker et ferdig konsept utarbeidet i USA til dels ment for andre formål som sitt ledende kvalitetsverktøy. Vi tror kommunen både kan spare penger og få bedre resultater ved å utvikle egne prosjekter for hospitering og tilbakemelding mellom barnehager. Vi tror barnehager har mye å lære av hverandre, og det å åpne for at personale kan hospitere hos hverandre, at det blir satt av tid til observasjon og tilbakemelding på praksis tror vi kan være svært positivt.

Større bredde i kompetansehevingen
Det er begrenset med karriereveier i barnehageyrket, og vi ser dessverre det er en sektor med høy turnover, spesielt blant barnehagelærere. Flere muligheter for etter- og videreutdanning vil både kunne bidra til et generelt kvalitetsløft, men også gjøre yrket mer attraktivt å bli værende i over tid. Vi vet at det mange plasser tilrettelegges godt for å ta etterutdanning i pedagogisk ledelse på BI og veiledning på OsloMet, men utover dette får vi dessverre alt for mange tilbakemeldinger på at ansatte nektes tilrettelegging for videreutdanning.  Nasjonalt finnes et bredt spekter av mulige etterutdanninger for barnehagelærere, og Oslo kommune kan gjøre mye for å tilrettelegge for at flere får mulighet til å gjennomføre disse.

Master i barnehagen
Stadig flere barnehagelærere tar master, men de færreste blir værende igjen i barnehagen. Den aller største utfordringen her er at det, i motsetning til i skoleverket, ikke gis noen lønnsmessig kompensasjon for en master. Kommunens barnehager er heller ikke god nok til å benytte seg av masterkompetansen som er der. Her ligger private barnehager langt foran. Flere private avtaler har tariffestet betydelige tillegg for master, og i en rekke private barnehager gjøres det utviklingsarbeid for hvordan masterkompetansen best kan benyttes i barnehagen. Her har Oslo kommune mye å strekke seg etter.

Digitale tidstyver skaper frustrasjon
Barnehagens digitale systemer fungerer for dårlig, og dette er noe våre medlemmer melder stor grad av frustrasjon om. IST Daglig Dialog er mangelfullt og lite barnehagetilpasset, GAT gir unødvendig registreringsarbeid og EQS oppleves så komplisert at avvik i alt for liten grad blir meldt. Det trengs en opprydning i kommunens digitale systemer for barnehager, slik at systemene jobber med og ikke mot de ansatte.

Barnehagene trenger kjøkkenressurs
Matservering trekker i dag ressurser vekk fra kvalitetsarbeidet. Skal man ha matservering må det utføres av kvalifiserte ansatte og utenom grunnbemanningen. Matservering i barnehagen er en oppgave som fjerner pedagogisk personale fra direkte arbeid med barna. Dersom kommunen ikke har råd til å sette inn kvalifisert kjøkkenressurs kan barnehagene heller ikke stå for matservering.

Styrke partssamarbeidet
Partsarbeidet i de fleste barnehager er mangelfullt, noe som nylig ble dokumentert av Arbeidsforskningsinstituttet. Partssamarbeidet er avgjørende for kvaliteten i barnehagene, og gjennom å ha et godt etablert partssamarbeid på den enkelte arbeidsplass legger man et viktig fundament for et godt arbeidsmiljø og en kvalitetsutvikling som involverer hele personalet. Vi skolerer årlig våre nye tillitsvalgte grundig i dette, men med svært få unntak opplever vi at deres arbeidsgivere ikke har fått en tilsvarende skolering. Kommunen må ta et større ansvar for å skolere sine ledere i partssamarbeid og medbestemmelse. Her kan noen få kurs gi store utbytter for kvalitet. Vi har god erfaring med denne typen kurs, og bidrar gjerne i videre arbeid med dette.

Barnehagens viktigste oppgave er å gi barn en god hverdag og tilrettelegge for gode relasjoner. Hvert enkelt barn skal oppleve å bli sett for den den er. Dette krever tid. Utdanningsforbundet Oslo ser fram til byrådets kvalitetsmelding og vi gleder oss til å jobbe sammen med dere om denne.