I forbindelse med samisk nasjonaldag 06.02, har Nord Universitet tradisjon for å avvikle samisk uke for lærerstudentene. I den forbindelse har vi snakket med tre førsteårstudenter på program for grunnskolelærerutdannning for 5-10 trinn. Disse tre studerer ved en samlingsbasert modell med base i regionen Helgeland. Marita Risholm, Kristoffer Edvardsen og Kawshiki Nasser har gjennom uka fått innsikt i samiske perspektiv som er relevante å ta inn i undervisning på mellomtrinnet og ungdomstrinnet.

Studentene har sett den svenske filmen «Sameblod» fra 2016, der vi møter fjorten år gamle Elle-Marja som bryter ut av sin egen kultur og utdanner seg til lærer under navnet Christina. I filmen går vi tilbake til 1930-tallet, og får innblikk i hvordan rasediskriminering kommer til uttrykk i flere former. Filmen ble vurdert som svært relevant av studentene, som også utviklet didaktiske opplegg med utgangspunkt i filmen der de så mange muligheter. Temaer som rasisme og  fordommer ble også vurdert som relevante for å trekke paralleller til mange andre problemstillinger. For å begrense fordommer, kan kunnskap være nøkkelen.

Studentene har gjennom uka blant annet lært mer om samiske språk, samisk kultur og litteratur. Den samiske stjernehimmelen og samisk mytologi har blitt utforsket, og studentene har også gjort seg bedre kjent med runebommens funksjon. Marita Risholm peker på at en uke med samisk fokus ikke er nok, og at kompetansemålene i læreplanen godt kunne vært flere og mer konkrete i forhold til  hva elevene bør få opplæring i. Marita peker på at temaer som rasisme og fordommer er så sentrale, og at det er mye å ta tak i for å ta et oppgjør med trangsynthet i ulike former. Hun peker også på at det vil være mer naturlig å lære om samisk stjernehimmel enn om gresk mytologi som for oss nordboere egentlig er mer fremmed i forhold til vår egen identitet og kulturforståelse.

Kawshiki Nasser flyttet til Norge for åtte år siden, og ble overrasket over hvordan assimileringspolitikken mot samene har fungert som undertrykkende element langt inn i vår moderne tid. Hun ser sammenhenger med hvordan urfolk i  Bangladesh har blitt og blir behandlet. Det er dessverre mange fellestrekk i hvordan kulturelle, språklige og religiøse minoriteter over hele verden har blitt og blir ansett som uønskete elementer, og at mange opplever å måtte skjule sin egen identitet og kulturelle tilhørighet for å kunne overleve.

Å ta inn samiske perspektiv vil altså ha stor overføringsverdi, og selv om samene i dag har større status i det norske samfunnet, er det nok en del   hverdagsfordommer som henger igjen.


Bildet viser en samisk runebomme

Kristoffer Edvardsen peker på at krigshistorien fra andre verdenskrig vil være relevant å se i lys av samiske perspektiv, der raseideologi kan sees i sammenheng med assimileringspolitikk. Benevnelser som «jøde» og «same» kan fortsatt i dag bli hørt som skjellsord,  i forhold til språkets makt har vi en del begreper som avslører hvordan majoriteten kan definere avvik gjennom ordvalg.

Kristoffer peker på at samiske perspektiv lett kan integreres i flerfaglige perspektiv, og de tverrfaglige temaene i LK20 kan også være fine utgangspunkt for undervisningsopplegg der mange ulike innfallsvinkler kan være aktuelle.

Lærerstudentene forteller engasjert om hvorfor de mener samiske perspektiv er viktige å ta inn i lærerutdanninga, og at de ser mange didaktiske muligheter lover godt for hvordan de vil ta med seg kunnskapen og det positive engasjementet inn i klasserommene.


Bildet viser lærerstudentene Marita Risholm, Kristoffer Edvardsen og Kawshiki Nasser
 
Både Kristoffer og Marita har deltidsstillinger i skolen ved siden av studiene, og Marita forteller om hvordan hun har brukt uka til å lage runebommer med elever denne uka i Kunst og Håndverk. Marita er også småbarnsmor, og benyttet sjansen til å lage en runebomme sammen med sine barn. Vi takker Kristoffer, Kawshiki og Marita for å dele noen tanker om samisk uke i lærerutdanninga, og ønsker dem lykke til videre i studiene.