I 2017 vedtok Stortinget en minstenorm for lærertetthet for å sikre et likeverdig opplæringstilbud i hele landet. Dette ble gjeldende fra skoleåret 2018/19.

Minstenormen for lærertetthet sier at det minimum skal være 1 lærer på 15 elever på 1.-4.trinn og 1 lærer på 20 elever for 5.-10.trinn. Dette uavhengig av kommunenes økonomi. Normen ble vedtatt i 2017 og bidro til 2.600 flere lærere i norske klasserom.

Før vedtaket i 2017 varierte lærertettheten i ordinær undervisning med over 300 prosent mellom sammenlignbare kommuner og enda mer mellom skolene, ifølge grunnskolens informasjonssystem (GSI).

På oppdrag fra Finansdepartementet har Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) gjort en gjennomgang. Her slår DFØ fast at da lærernormen ble innført var den et helt nødvendig tiltak for å oppnå et mer likeverdig opplæringstilbud.

Kommunene brukte øremerkede midler til noe annet

For perioden 2014 - 2017 ble det bevilget 1,3 milliarder kroner til økt lærertetthet. Dette skulle gi 1800 nye lærere, men resultatet ble bare 198. Den gjennomsnittlige lærertettheten forble tilnærmet uforandret til tross for at Stortingets satset og satte tydelige krav til kommunene. Men kommunene prioriterte pengene på andre formål enn det som var intensjonen.  De øremerkede midler til skolen ble brukt til noe annet enn skole.

Kommuner bryter lærernormen

En fersk gjennomgang gjort av Utdanningsforbundet viser at på landsbasis bryter hele 125 kommuner loven. For Nordland er tallet 13 kommuner. Det betyr at disse kommune har færre lærere enn det som er tillatt. Det er kommunene som har ansvaret for at skolene og barnehagene følger opplæringsloven. Skoleeierne må ta dette ansvaret på alvor å sørge for god og forsvarlig undervisning for elevene.

KS vil skrote minstenormen for lærertetthet

Nå er minstenormen for lærertetthet viktigere enn noen gang på grunn av dårlig kommuneøkonomi i hele landet. KS, økonomer og politikere på Stortinget har nå tatt til orde for å fjerne normkravet, for å gi kommunene større frihet.

Samtidig som det kuttes i budsjettene til barn og unge i hele kommune- Norge vil altså KS fjerne den viktigste sikringen vi har av ressurser til skole i dette landet. KS har samtidig forpliktet seg til en rekrutteringsstrategi for å beholde og rekruttere lærere. Det henger ikke på greip. Hva holder egentlig KS på med?

Konsekvensene kan bli svært alvorlige for barn og unge

Konsekvensene av KS sitt forslag kan medføre:

-          Klassestørrelsene vil øke.

-          Større grupper vil gi dårligere muligheter til å følge opp den enkelte elev faglig og sosialt.

-          En dårligere opplæring, ulikhetene i skolen og samfunnet vil øke.

-          De som trenger læreren sin mest, blir de som vil hardest rammet.

-          Fellesskolens framtid trues, siden en likeverdig opplæring blir enda mer krevende.

-          Det blir vanskeligere å beholde og rekruttere lærere.

Minstenormen må styrkes

Når kommuneøkonomien er dårlig, så er det ekstra viktig og avgjørende å sikre et minimum av ressurser til skolen. Bare slik kan Stortinget og vi som forsvarer minstenormen for lærertetthet være sikre på at midlene som Stortinget bevilger brukes etter intensjonen.

Våre medlemmer er tydelige på at ressurssituasjonen er svært krevende når kommune legger seg helt ned på denne normen. Sentrale politikere melder om at vi må styrke og forbedre kvaliteten i skolen, hvis det skal lykkes, så må minstenormen styrkes.

Skjønner KS egentlig hvilke konsekvenser forslaget deres vil få for barn og unge i skolen?

Einar Hanssen

Kontaktperson grunnskole

Utdanningsforbundet Nordland