KS har den siste tiden tatt opp kampen for å fjerne minstenormen, som lovfester barn og unge et bestemt antall lærere og sørger for god, tilpasset opplæring.

KS gjør dette for å gi kommunene større frihet til å disponere pengene der de selv ønsker, og ta penger fra skole og barnehage.

Barn og unge er framtiden

Fylkesstyret i Utdanningsforbundet Nordland reagerer sterkt på at KS har et ensidig fokus på å fjerne normene framfor å snakke høyt om at budsjettet til kommunene må øke.

- KS er en interesseorganisasjon for kommunene. Dette er helt bakvendt. Jeg forventer at KS tar opp kampen om ressurser til å drifte kommunene, ikke for å skape dårligst mulig tilbud, sier Anita Karlsen, fylkesleder i Utdanningsforbundet Nordland.

Hun får støtte fra Trond Are Fjordtun, som også er fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Nordland.

- De retter kampen mot elevene isteden, og har økonomi som hovedfokus i stedet for kvalitet, sier Fjordtun

Normene må styrkes

- De ansatte i barnehager og skoler er veldig tydelige på at lærenormen og bemanningsnormen er for dårlig i dag. Det er helt uforståelig at KS nå ønsker å gjøre betingelsene enda verre, fortsetter Karlsen, som understreker at lærerne må ha på plass forutsetninger til å gjøre en god jobb.

Det samme gjelder lederne.

- KS vil fjerne minstenorm for lærertetthet. Minste! Det er definert som det laveste nivået for faktisk kvalitet. Fleksibiliteten til kommunene skal ikke gå etter det laveste nivået i skole og barnehager. De vil fjerne bunnen i kvalitetsnivået vårt, sier Fjordtun.

Fylkesstyret i Utdanningsforbundet Nordland har nylig vedtatt å jobbe for å styrke normene.

Store konsekvenser

- Hvis det blir gjennomslag for å fjerne normene vil det få store konsekvenser. Det kommer garantert til å medføre dårlige kvalitet, ulike løsninger fra skole til skole, og et ulikt opplæringstilbud til alle elevene. Det har ikke den norske fellesskolen godt av. Færre lærere gir selvfølgelig dårligere kvalitet, forteller Karlsen og legger til at hvis vi skal klare å utdanne neste generasjon til å ta hånd om alle utfordringene som venter i framtiden, så må de ha kvalifiserte lærere, og mange nok lærere.

- Å styrke normene har utelukkende positiv effekt. Å svekke normene har tilsvarende negativ effekt, sier Karlsen.

Som viser til at på den ene siden prates det om mobbing, sosial trivsel og utenforskap som må tas tak i.

- Og på den andre siden har vi KS som vil svekke ressursene vi har for å håndtere utfordringene, sier Fjordtun.

- Vi brenner ut de vi har igjen

Til sammen har Fjordtun og Karlsen 50 år bak seg som lærer, rektor og tillitsvalgt. De vet hva de snakker om, de vet hvilke utfordringer oppvekstsektoren står ovenfor. De mener en økning av normer vil sikre bedre kvalitet, øke leseferdigheten, læreren vil få mer tid til samtaler med elever og mulighet til å ta tak i faglige utfordringer tidligere. Det vil sikre økt trygghet i situasjoner med utagerende elever, både for eleven selv, medelever og voksne.

Skolene har mange store utfordringer i dag.

- Vi ser at ved fravær, så brenner vi ut de som er igjen. Og vi ser at barnehager som har ansatt flere folk har lavere sykefravær, sier Fjordtun som avslutter med en oppfordring om å tvert imot øke normene for å bidra til å stoppe lærerflukten.

- Det vil gjøre yrket mer attraktivt. Det er det vi trenger.