Innspill til KS Debatthefte 2025 - innsendt begynnelsen av desember 2024
Innspill til KS Debatthefte 2025 - innsendt begynnelsen av desember 2024
Til våre folkevalgte.
11.februar 2025 skal KS Debatthefte behandles. I den forbindelse kommer vi med følgende innspill som grunnlag for kommunens svar til KS. Forøvrig ønsker vi alle en riktig god og velfortjent juleferie. Vi sees i 2025!
Debatthefte 2025 - Fra forventning til virkelighet
Å satse på lærere er noe av det viktigste vi gjør for barna våre. Lærerne sørger for at barna våre blir sett, hørt og har noe å høre til. Dette er særlig viktig i en tid med politisk og økonomisk uro, og dårlig kommuneøkonomi. Gjennom utdanning utvikles kunnskap og holdninger hos barn, unge og voksne – til det beste for den enkelte, Kristiansund og samfunnet for øvrig.
En god barnehage og skole er et politisk ansvar. Ta ansvar for prioriteringene til KS!
Hva er KS Debatthefte?
-
Svarene fra kommunene danner grunnlaget for KS sitt forhandlingsmandat for vårens tarifforhandlinger, og vil legge grunnlag for KS’ posisjoner og politikk.
-
For å løse oppgavene framover, må kommuner og fylkeskommuner mobilisere så mye arbeidskraft som mulig å jobbe smartere.
Statsforvalteren sier:
- Politikarar over heile fylket må løfte blikket og forstå si tid. Berekraftige og gode val er ikkje nødvendigvis enkle, men heilt nødvendige.
- I heile Norge skal kommunane legge til rette for god folkehelse, ivareta barn sitt beste og arbeide for å inkludere alle i samfunnet. Slik skapar vi eit robust samfunn. Det er billigare å førebygge enn å reparere.
- Dei største utfordringane er utanforskap og einsemd, sosial ulikskap, det å bu i ein heim med vedvarande låginntekt, krevjande psykososialt skolemiljø og ufrivillig skolefråvær.
Kommunane skal:
- Styrke tidleg innsats og fremje gode oppvekstvilkår.
- Ivareta ansvar og oppgåver i barnehagelova, og like- behandle private og kommunale barnehagar.
Særlege fokusområde:
- Kommunane skal prioritere arbeid med skole- og barnehagemiljø, spesialpedagogisk hjelp og individuelt tilrettelagt opplæring.
Les brevet fra Statsforvalteren her: kommunebrevet-2025.pdf
KS sier:
-
Både ansatte og innbyggere må være forberedt på at det blir store omstillinger, som får konsekvenser både for nivået av tjenester, hvilke tjenester som tilbys og måten tjenesten gis på.
-
Det kreves omfattende endringer og nedskalering av tjenestene for å kunne møte den budsjettmessige og personellmessige situasjonen fremover.
-
Den statlige styringen er for detaljert og for omfattende.
-
For å lykkes med omstilling er det avgjørende med god ledelse og tidlig involvering av tillitsvalgte.
Utdanningsforbundet Kristiansund svarer:
Omstilling krever tid. Det må investeres/ tilføres ressurser for å kunne hente ut “gevinst” senere. Å omstille uten å tilføre nok ressurser blir som å “selge skinnet før bjørnen er skutt”. Det vil ikke gå bra. Noen vil tape, og det blir barn og unge, Kristiansund som kommune og samfunnet for øvrig.
Våre levekårsutfordringer sier at vi MÅ lykkes med å legge til rette for sosial mobilitet, for økt skatteinngang og hindre kostnaden ved frafall og utenforskap. Det er helt nødvendig å satse på et godt og likeverdig utdanningstilbud for barn og unge, som grunnlag for at de skal mestre skole og arbeid - og voksenliv. Vi trenger flere lærere og mer kompetanse inn i oppvekst. Vi har ikke råd til noe annet. Det er dagens barn og unge som skal rekrutteres inn i yrkene fremover, og sektor helse er avhengig av sektor oppvekst for å rekruttere nye arbeidstakere.
I stedet for at folkevalgte skal presses til å gjøre vedtak som opplagt vil gå ut over tjenestetilbudet i kommunen pga. lave rammeoverføringer, bør dere heller kreve at det spilles inn at Norge, som et av verdens rikeste land, i det minste skal sørge for en god nok kommuneøkonomi for å kunne tilby lovpålagte tjenester.
KS spør:
Nasjonale myndigheter
Spørsmål 4: Hva vil være de viktigste budskapene KS kan bringe inn i dialogen med nasjonale myndigheter for å redusere statlig detaljstyring, gi mer fleksibilitet og øke handlingsrommet lokalt innenfor velferdsområdet? Her ønsker KS også innspill og eksempler på hva som utfordrer handlingsrommet lokalt, herunder lovkrav/forskrifter, rundskriv/veiledere, normer/kompetansekrav, tilsyn/kontroll, ny ansvarsfordeling mellom kommune/fylkeskommune/stat, kompetanse- og kapasitetsstøtte og liknende.
Vi svarer: KS har jobbet hardt i forkant av årets debatthefte med å så tvil om betydningen av lærernormene. Disse normene er den eneste ressurssikringen skoler og barnehager har. De bidrar i stor grad til å hindre alt for store klasser slik at barn og unge får et mest mulig likeverdig opplæringstilbud. I tillegg hindrer den at enda mere penger kan trekkes ut av sektoren. Normene burde i stedet blitt skjerpet, for det er allerede for få lærere i forhold til behovet. Vi viser til utfordringsbildet skissert i månedsrapportene.
Per tiden er det to skoler som ikke innfris lærernormen i Kristiansund.
Les mer her: UDF - Lærernormen virker
KS, Gunn Marit Helgesen: Lærernormen, Statlig styring | KS: Mer statlig styring er ikke løsningen
Les mer her: Høyre åpner for å endre lærernormen
KS spør:
Mellomoppgjøret 2025
Spørsmål 5: Hvilke innspill har din kommune/fylkeskommune til KS i forkant av mellomoppgjøret 2025, knyttet til for eksempel økonomisk ramme, prioriteringer, sentrale eller lokale lønnstillegg og liknende?
Vi svarer: I tillegg til utfordringen med lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor, har oppvekstsektoren fått svært dårlig uttelling både i sentrale og lokale lønnsforhandlinger i Kristiansund. Lærere i skolen har sakket akterut i lønnsutvikling gjennom flere år. Selv om de sentrale oppgjørene i 2023 og 2024 var litt bedre, er ikke det nok til å rette opp den dårlige lønnsutviklingen.
For at Kristiansund skal lykkes med rekruttere nok kvalifiserte lærere, må lønnsnivået være konkurransedyktig, og rammene for lønnsoppgjøret i 2025 må være minst på samme nivå som frontfaget. For å sikre en god og rettferdig lønnsdannelse må rammene brukes på sentrale prosentvise lønnstillegg, med er prioritering av stillingsgruppene med lengst utdanning. Det bør ikke settes av midler til lokale forhandlinger.
Endringene i den nye Opplæringsloven sier at lærere skal ha lærerutdanning;
«…Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for rett og nødvendig kompetanse i skolen» og «Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at de som blir tilsatt i lærerstilling har relevant lærerutdanning…»
Kristiansund må derfor fremover arbeide enda hardere for å rekruttere og beholde lærere. Konkurransedyktig lønn er et av de virkemidlene for å lykkes med dette.
Strategisk utvikling av avtaleverket
Spørsmål 6: Dagens garantilønnssystem gir stillingsgrupper med samme kompetansekrav lik sentral garantilønn, uavhengig av tjenesteområde. Ivaretar dette garantilønnssystemet kommunens/fylkeskommunens behov, og er det et ønske om at det videreføres?
Vi svarer: Garantilønnssystemet bidrar på en enkel og ubyråkratisk måte til et rimelig forhold mellom stillingsgruppenes lønn og kravene til utdanning, kompetanse og ansvar. Garantilønnssystemet gir samtidig kommunen et nødvendig handlingsrom til å gi individuell lønn etter kommunens behov. Det er en fordel for kommunen og bør beholdes.
Spørsmål 7: Hva bør KS prioritere i utviklingen av avtaleverket for å møte framtidens arbeidskraftutfordringer og sikre forsvarlige tjenester? Det kan for eksempel handle om omstilling, ulike arbeidstidsordninger, oppgavedeling og bruk av kompetanse, tiltak for å redusere fravær og andre tiltak for å bruke arbeidskraftressursene best mulig, eller liknende.
Vi svarer: Framtidens arbeidskraftutfordringer forutsetter god bemanning og rett kompetanse i barnehage og skole. Gjennom et godt utdanningstilbud sikres kommunen nødvendig arbeidskraft og innbyggerne kvalitativt gode tjenester. Når kommunen skal bidra i den langsiktige samfunnsbyggingen, må kommunen være i stand til å gi god og likeverdig utdanning til barn og elever. Godt arbeidsmiljø og vern mot for høy arbeidsbelastning reduserer sykefraværet. Sentrale avtaler er avgjørende for at kommunene skal oppfylle samfunnsoppdraget som er gitt av nasjonale myndigheter.