Barnehagedagen har vært markert den andre tirsdagen i mars i tjue år. I 2025 lander dagen på 11. mars og har slagordet “La leken leve”.
Dagen er en viktig markering for barnehageprofesjonen, og en mulighet for å sette fokus på barnehagens betydning og dens samfunnsmandat.
Det ligger til barnehagens samfunnsmandat å anerkjenne barndommens egenverdi og ivareta barnas behov for lek (barnehageloven § 1). I Rammeplanen for barnehager (s. 20) står det: Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes.
Barn har rett til lek. En lek som de selv opplever som lystbetont og frivillig. Barnekonvensjonen tydeliggjør denne retten og at den må beskyttes. FN (2013, s. 5) definerer lek på følgende måte: Barns lek er enhver oppførsel, aktivitet eller prosess satt i gang, styrt og strukturert av barna selv; den finner sted når og hvor mulighetene oppstår.
For barn er leken livsviktig, og har betydning for opplevelsen av en god barndom. Likevel er leken truet. Mange utenfor barnehagen påberoper seg retten til å mene mye om hva barnehagen skal være og hva tiden skal brukes til, uten å spørre de som faktisk jobber der.
Den viktigste oppgaven til barnehagen er å legge til rette for barnas lek. Å forstå lekens betydning betyr å forstå at leken er verdifull i seg selv, og ikke et middel for å oppnå noe annet.
Er vi usikker på hva som er lek, spør barna: Det er barna som vet om de faktisk leker.
