Gjennom historien har mange norske lærere bidratt i fornorskningsprosessen, eks ved å bidra til at elever ikke fikk snakke samisk/kvensk/finsk på skolen. Steffen Handal, tidligere leder av Utdanningsforbundet beklaget i 2023, på vegne av norske lærere, den uretten som er begått mot samer, kvener og skogfinner. Christina mener vi også må ta ansvar for å kompensere for den urett som lærere tidligere har bidratt til.

- Det er lite kunnskap i befolkningen om urfolk og våre nasjonale minoriteter. For å endre på dette er vi avhengige av at de som har et lederansvar for barnehager og skoler tar et ansvar for å løfte kunnskapsnivået. Vi trenger kunnskap om sannhets- og forsoningskommisjonens konklusjoner og forslag til tiltak og om urfolk og nasjonale minoriteter i Norge, sier hun.

Hun er bekymret for at mange ikke opplever at dette er relevant og at man ikke prioriterer dette arbeidet fordi man ikke ser behovet i hverdagen.

Vi må gjennom handling vise hvor viktig det er å ha kunnskap om samiske og nasjonale minoriteters språk og kultur. Uten kunnskap får man heller ikke bidratt i forsoningsarbeidet og vi får ikke anerkjent kulturen. Christina Niemi Mølstad, kontaktperson UH

- Litt av problemet er nettopp at mange tenker at dette ikke er relevant for oss nå. Vi er imidlertid pålagt av rammeplan for barnehager, av kunnskapsløftet og gjennom innholdet i lærerutdanningene til å bidra til at oppvoksende generasjon vet og kan noe om hva historien har ført med seg av overgrep mot disse gruppene. Vi må gjennom handling vise hvor viktig det er å ha kunnskap om samiske og nasjonale minoriteters språk og kultur. Uten kunnskap får man heller ikke bidratt i forsoningsarbeidet og vi får ikke anerkjent kulturen, sier hun.

Hun er tydelig på at det er majoriteten som må ta ansvar for å kompensere for overgrep som har foregått.

- Skogfinner har mistet språket sitt helt, sør-samisk er utrydningstruet. Det er påkrevet at vi alle anerkjenner at dette er viktig arbeid. Jeg kjenner selv på et moralsk ansvar, i tillegg til at vi faktisk også er pålagt dette arbeidet gjennom FN konvensjoner. Jeg er glad for at Utdanningsforbundet tar ansvar og bidrar til å løfte problematikken og kunnskapen til de som har ansvaret lokalt, sier hun.

Christina ser på dette arbeidet som en naturlig del av fagforeningsarbeid. Solidaritet er et viktig begrep i Utdanningsforbundet og solidaritet med minoritetsgruppene urfolk og nasjonale minoriteter må være en naturlig del av vårt fagforeningsarbeid.

Forankring i ledelsen viktig

Selve seminaret skal avholdes 2. oktober. I tillegg til skole- og barnehageeiere, kommunalsjefer, ansatte i UH og ledere i barnehage og skole er lokallagsledere og hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet en del av målgruppa.

- Dette arbeidet må være forankret i ledelsen lokalt. Vi trenger lokallagsledere og hovedtillitsvalgte som kan bidra til å forme veien videre lokalt. På akkurat dette seminaret kan vi ikke ha et for bredt publikum. Lokallagsledere og hovedtillitsvalgte er blant våre fremste tillitsvalgte, og gjennom opplæring av disse er vi med på å ta ansvar for at det skjer noe lokalt, i alle kommuner og på arbeidsplasser i barnehage- og skole, sier hun.

Sannhetsvitner

På seminaret skal blant annet flere sannhetsvitner snakke. Det er Holger Gustavsen og Lillian Støen i Taternes Landsforening, og det er Merete Furuberg som er daglig leder av Finnskogen Natur og kulturpark.

- Vi har valgt å vektlegge skogfinner denne gangen. Vi har et område der det er en skogfinsk befolkning og ønsker å prioritere disse. Alle kommuner bør imidlertid kjenne sin besøkelsestid. Seminaret er gratis, og det handler om å prioritere tiden sin til dette viktige arbeidet. Vi trenger å lære ungene våre hva som faktisk har foregått i Norge, slik at vi kan ta lærdom av dette senere, sier hun.

Hun er kjent med at mange opplever problematikken litt vanskelig, og at det er lettest å ta tak i merkedager og feire disse. Christina mener vi må komme videre fra å ta fram samisk kultur på samenes nasjonaldag, til å inkludere urfolk og språklige minoriteters kultur i hverdagen.

Vi må gi kunnskap om at den samiske historien er en del av den norske historien. Den samiske kulturen er en del av den norske kulturen. Vi må synligjøre variasjon og mangfold.Christina Niemi Mølstad, kontaktperson UH

- Vi trenger ikke nødvendigvis bare å snakke om alle feilene som har blitt begått gjennom historien. Vi må gi kunnskap om at den samiske historien er en del av den norske historien. Den samiske kulturen er en del av den norske kulturen. Vi må synligjøre variasjon og mangfold, sier hun.

Lærerne viktige kunnskapsbærere

I Norge bestemte staten at urfolk og språklige minoriteter ikke fikk snakke språket sitt. Det er mange land i verden i dag myndighetene bestemmer hva som er rett eller feil å undervise. Det forventes at lærere skal følge pålegg og bestemmelser tatt av andre.

- Vi ser det i andre land også. I Norge bestemte myndighetene at man ikke fikk lov å snakke disse språkene og lærerne fulgte opp. Det samme skjer i andre land i verden i dag hvor myndighetene bestemmer at lærere ikke skal snakke om seksualundervisning, homofile og lesbiske rettigheter eller andre tema som ansees feil eller upassende. Det forventes at lærere følger opp uansett. Dette er ikke greit. Vi har et ansvar som lærere, og som formidlere av kunnskap. Hva vi som lærere gjør angår oss alle. Solidaritet er et grunnleggende prinsipp i fagforeningsarbeid, og dette handler også om solidaritet. Vi må ta ansvar for å løfte frem disse teamene og tørre å ta i problematikken, sier hun.

Plass til flere påmeldte

Påmelding til seminaret skjer via KS sine hjemmesider. Christina oppfordrer alle som har et lederansvar om å delta på seminaret.

- Vi må starte nå med forsoningsarbeidet. Kunnskap er nøkkelen. På seminaret blir Innlandet fylkeskommunes E-læringsplattform presentert. Den er kjempespennende og består av korte filmer, fakta og forslag til refleksjonsoppgaver. E-læringsplattformen kan benyttes både i skoler, arbeidsliv og av frivillige organisasjoner. Velkommen til seminar, sier Christina.