Fra barne- og familiedepartementet til kunnskapsdepartementet

Barnehager i Norge har en lang historikk. Fra det første barneasylet i Trondheim i 1837 til Fröbel barnehager kom tidlig på 1900-tallet. Så kom den første lov om barnehager i 1975. Barnehagene ble da først og fremst sett på som en omsorgsarena. Barnehagene ble etter hvert også sett på som et likestillingstiltak, som ga flere mødre muligheten til å komme ut i jobb. I 2005 ble det kjent at regjeringen vedtok å flytte barnehage fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet. Dette ble sett på som en naturlig konsekvens av den storstilte barnehageutbyggingen og at flere og flere barn gikk i barnehage.

2005 var også det første året barnehagedagen ble arrangert. Det var opprinnelig som en kampanje mot regjeringens forslag til endringer av kompetansekrav og pedagognorm i barnehageloven. Regjeringen gikk tilbake på dette før markeringen skulle holdes og det ble i stedet en feiring over hele landet.

Den første delen av utdanningsløpet til barna

De første årene etter 2005 var det stort fokus på kvalitet i barnehagene, noe som også preget slagordene for barnehagedagen. Det var viktig å synliggjøre det gode arbeidet som ble gjort i barnehagen, og at det var en naturlig del av utdanningsløpet til barn.

- Det at barnehagen ble en del av utdanningsløpet og anerkjent på lik linje med skolen har nok preget sektoren mer enn man har vært klar over, sier Bente Kampesveen, fylkesstyremedlem fra barnehage. Det ble lagt mye vekt på å vise fagligheten i barnehagen, på en måte for å forsvare endringen til Kunnskapsdepartementet, sier hun. 

Større faglig fokus

Etter hvert som barnehagedekningen nå er nær 100%, har temaene for barnehagedagen dreid mer over til det faglige innholdet, slik det er beskrevet i Rammeplanen.  Samtidig har samfunnet i større grad begynt å anerkjenne barnehagen som den første delen av utdanningsløpet til barn.

Den store satsingen på basisfag i skoleverket har også preget barnehagene. Det har vært fokusert på å gjøre barna skoleklare og forberede dem på skolehverdagen. Dette har endret barnehagens egenart, og leken har fått trangere kår. Det kan likevel virke som om pendelen er på vei til å snu nå, og man ser at også skolen begynner å anerkjenne lekens egenverdi i større grad.

- Barnehagelærere må være tydelige på hva en barnehage skal være. Det aller viktigste er at barnehagen skaper tid og rom for barnas lek, fremmer læring og ivaretar barnas behov for omsorg, sier kontaktperson barnehage Frode Jevne.

La leken leve!

Årets tema på barnehagedagen er «La leken leve!» Barnehagelærere har alltid visst at barnehagen er en god læringsarena, og en god omsorgsarene. Rammeplanen understreker også viktigheten av lek, det står blant annet «Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes». Dette betyr blant annet at lek må anerkjennes som noe verdifullt i seg selv, uten at det skal brukes som middel for noe annet. Gjennom lek opplever barn mestring, det å få og holde på en venn, de kan bearbeide opplevelser og utvikle seg som mennesker. Dette er ting som barnehagene vil synliggjøre gjennom markeringen av barnehagedagen i år.

- Barnehagedagen har satt fokus på hvilken betydning en god barnehagehverdag har for barna som går der, sier fylkesstyremedlem Bjørn Andre Martinsen.