Skolen har et dobbelt oppdrag

Fylkesleder Thore Johan Nærbøe holdt appell i Nordre Land under et arrangement på Dokka lørdag. Hele appellen kan leses her.

Appell Nordre Land, videregående opplæring

Kjære, alle sammen. Tusen hjertelig takk for at jeg ble invitert og takk for muligheten til å holde denne appellen. Så flott å se at så mange er samlet her, og tusen takk for det engasjementet dere viser for at elever i HELE Innlandet skal få et kvalitativt godt og etisk forsvarlig opplæringstilbud.

Gode oppvekstsvilkår er selve hjørnesteinen i det å gi barn, elever og studenter en god barndom, en trygg oppvekst og et godt nok grunnlag til at de skal kunne mestre livene sine og seinere delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

Sett fra min side kan det virke som om dagens beslutningstakere har glemt at oppvekstsektoren har flere formål enn bare å skape fremtidige skattebetalere. De siste tjue årene, hvis ikke lenger, har den grunnleggende holdningen om skole vært å nå et mål, et resultat, et tall hvor vi kan sette stempel på ungdommene og slik sett vurdere om de er kompetente til å mestre sine fremtidige liv. En slik tanke er både feil og ikke minst farlig, for den skaper en arena for å tenke på skole – og kanskje spesielt videregående opplæring – som en pølsefabrikk der vi tar inn en masse som skal formes i slags støpeskje for så å passe inn i arbeidslivets mal. Og misforstå meg rett, arbeidslivet er viktig, men det er ikke det eneste saliggjørende.

Et slik ensidig fokus tillater nemlig at vi glemmer at skolen har et dobbelt oppdrag. Vi skal jobbe med BÅDE utdanning OG danning. Elevene som går på skolen fortjener at vi som jobber med og rundt skolen, at vi som fatter beslutninger som påvirker deres liv, anerkjenner og verdsetter at ungdomstiden i seg slev har egenverdi. Dersom vi legger budsjettsaldering og bedriftsøkonomiske termer til grunn for hva skolen skal tilby, mister både vi og elevene som går i skolen fokus på dette doble oppdraget. Dermed fratar vi elevene også muligheten til å få oppfylt det som Opplæringslovens overordnede del fastslår:

Elevene skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne mestre livene sine

Opplæringen skal fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte

Opplæringen skal gi elevene mulighet til skaperglede, engasjement og utforskertrang

Og opplæringen skal åpne dører mot verden og fremtiden

Dette gjør vi gjennom både utdanning og danning, ikke separat. Mennesker, hele mennesker som kan mestre livene sine og delta i samfunnet, er ikke noe vi umiddelbart er, det er noe vi blir gjennom våre erfaringer. Og de erfaringene må da ha et helhetlig perspektiv. Skolen må kunne bidra til at barn, elever og studenter får kompetanse som gir dem mulighet til å forme verden.

Det har betydning for et lokalsamfunn hvor skolene ligger. Og det har betydning for elevene hvor skolen de skal gå på ligger.

Opplæring skjer aldri i et vakuum. Pedagogisk virksomhet skjer i spennet mellom læreren og eleven, og den er svært ofte avhengig av relasjonen. Det sier seg selv at dersom vi legger fysiske hindringer i veien for opplæring, det være seg i form av lang reisevei, borteboertilværelse eller manglende tilbud, bygger vi tvert imot barrierer som hindrer optimale opplæringsmuligheter.

Dersom vi som samfunn ikke legger til rette for at elever skal få det beste opplæringstilbudet som finnes, stjeler vi rett og slett muligheten de har til å realisere det som er gitt i den menneskelige natur. Elever er ikke maskiner, de er ikke masser som kommer inn på pølsefabrikken for å bli formet. De skal få muligheten til å forme verden rundt seg og egne liv.

La meg til slutt få lov til å hente frem noen sitater:

«De ulike regionene i Innlandet skal få redskaper til å dyrke sine fortrinn og gi rom for vekst. Vi skal se på muligheten som ligger i forskjellene mellom by og land. Levende byer og bygder får vi dersom vi evner å se hvordan hele fylkes kan utvikles og spille hverandre gode.»

«Alle elever har rett til utdanning uavhengig av hvor i Innlandet du bor. Derfor ønsker vi en desentralisert skolestruktur.»

«En god skole koster, og samfunnet vil få mye igjen om vi investerer i barn og unge. I samråd med tillitsvalgte, elevråd, fagforbund og lokalt næringsliv vil vi sørge for den beste skolestrukturen for Innlandet der hver elev føler seg ivaretatt og sett.»

Dette er sitater hentet fra Innlandet Arbeiderparti og Innlandet MDG sitt partiprogram for gjeldende fylkestingsperiode.

Som leder for den organisasjonen som organiserer desidert fleste lærere i hele Innlandet, og ca ¼ av de ansatte i hele Innlandet fylkeskommune, en profesjon som er forpliktet på å si fra når rammevilkår skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander, så sier jeg med hele mitt hjerte:

Det Innlandet trenger i tiden fremover er ikke nedskalering og nedsabling av det videregående opplæringstilbudet. Vi må styrke tilbudet i hele fylket, slik at skolen kan svare på det doble oppdraget. BÅDE utdanning OG danning. Da vil vi lykkes som velferdssamfunn.

Takk for meg.

Bilde av Gry Rollag Føsker, smilende mens hun ser inn i kamera.

Nordstumoen - En unik skole

Storsteigen videregående skole, skolested Nordstumoen ligger i Stor-Elvdal kommune. Skolen foreslåes nedlagt, men mange nevner skolen som et viktig tilbud for elever med særskilte behov i sine høringsinnspill til Innlandet fylkeskommune.

16.09.2024

Bilde av flere tillitsvalgte, kvinner og menn som står oppstilt foran en vegg. FOTO: Tone Stangnes Gjerstad

Sparer vi penger eller flytter vi kostnader?

En videregående skole er arbeidsplasser, skoleplasser, lærere, elever, vaktmestere, nærmiljø, trygghet, utfordringer, yrkesfag, studiespesialisering, tilpasset opplæring og mye mer. Den videregående skolen i området er hjertet, limet og manges hverdag. En hverdag de er stolte av og som man ikke ønsker skal forsvinne. Det viser de mange høringssvarene fra klubber og lokallag.

13.09.2024