Det brer seg nå en fortelling om at det å flytte på hybel er like bra som å bli boende hjemme hos foreldrene sine. I beste sendetid på Debatten den 15.oktober, kunne fylkesordføreren fortelle at hans barn hadde flyttet på hybel og at det gikk helt fint. Etter at statssekretær i Barne- og familiedepartementet Eli Blakstad uttrykte bekymring for at enda flere elever i Innlandet blir sendt på hybel i ung alder, kastet AP-rådgiver Mina Haugli og andre fremtredende AP-politikere seg på i sosiale medier og avfeide problemstillingen. Alle som en henviser til at det har gått bra med dem. Så bra.

Man kan si mye om konsekvensene det har å flytte på hybel som femtenåring. Først og fremst vil jeg si at det det er en årsak til at lovverket setter myndighetsalderen til 18 år. Fylkesordføreren viser til at det går like bra med hybelboere som det gjør med andre elever. I saksframlegget til fylkeskommunedirektøren vises det til noen små, spredte undersøkelser, som blir bedt brukt med forsiktighet. Flere av disse undersøkelsene er gjennomført på våren, og en registrering så sent på året fanger ikke opp de som har reist hjem fordi det ble for vanskelig.

De av oss som har arbeidet i skolen i mange år, vet også at det er stor forskjell på motivasjonen til elever som gjør noe de har lyst til og elever som gjør noe de må.Man skal hverken ha vært mye i kontakt med ungdom eller lest mange sider med motivasjonsteori for å vite dette. Innlandet har allerede et gigantisk problem med utenforskap. 7500 mennesker mellom 20 og 30 år er ikke i jobb eller utdanning. Det rapporteres også om en økt forekomst av elever med ufrivillig skolefravær. Og er det noe vi vet om ufrivillig skolefravær, så er det at løsningen ikke er å be elevene om å skjerpe seg.

I helgen skrev de seks kommuneoverlegene i Nord-Gudbrandsdal i GD om sine bekymringer for sårbar ungdom. De peker på de fysiologiske og psykologiske grunnene til at tenårene er en sårbar periode, og at samfunnets oppgave er å legge til rette for at det går bra. Leder og nestleder i FO Innlandet, Olav Nerland og Åse-Kari Kobbersletten uttrykker også stor bekymring for tenåringer som bor alene og deres sårbarhet for folk som ikke vil dem vel.

Forslaget til vedtak fra Arbeiderpartiet, Høyre og MDG er likevel aller svakest når det kommer til elever med behov for tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging. Der heter det at “fysisk tilgjengelighet på skolen gjennom universell utforming og annen tilrettelegging av skoler, undervisning, bøker og eksamen skal sikre likeverdige rammer og muligheter”. Vi som arbeider i skolen, er vant til å ta imot elever med svært sammensatte behov. Det minste problemet er hvordan man skal få trillet noen av disse elevene inn på skolen. Har posisjonspartiene overhode noen ide om hvordan de skal ivareta disse elevenes rett til videregående opplæring? Her er det snakk om elever som lever liv som gjør det til en utopi å skulle reise mange timer i drosje eller bo på hybel. Elever som vil kunne blomstre sammen med jevnaldrende.

Posisjonspartiene lister opp en rekke kompenserende tiltak i sitt forslag til vedtak. Problemet er at dette er ting de skal “se på” og “vurdere”. Hvor mye av dette vil være på plass høsten 2025 og hva vil bli lagt bort fordi det blir for dyrt?