Forslagene fra Fylkeskommunedirektøren sendes nå ut på høring. Utdanningsforbundet Innlandet skal behandle høringen på førstkommende fylkesstyremøte i april. Fylkesleder Thore Johan Nærbøe sier at forslagene om innsparinger får store konsekvenser.

- Arbeidsgiver skrev før påske i et innlegg at man nå bygger fremtidens skole. Slike utsagn får meg til å reflektere over hvem man tror man bygger fremtidens skole for. Er det budsjettene eller er det elevene? For det er ingen tvil om at dersom politikerne går inn for alternativ 1, 2 eller 3 så vil det får store konsekvenser for veldig mange elever i den videregående opplæringen, sier han.

Fylkesledelsen, kontaktperson for videregående opplæring og de hovedtillitsvalgte reiser nå rundt til skoler og skolesteder for å snakke med medlemmer og tillitsvalgte. Thore Johan mener det er viktig å involvere medlemmer på de berørte skolene.

- Innledningsvis vil det viktigste for fylkesstyret og fylkeskontoret være å vise tillitsvalgte og medlemmer på de berørte skolestedene at Utdanningsforbundet er der for dem og at vi legger ned mye ressurs for å følge opp saken. Fylkesledelsen, kontaktperson videregående og de hovedtillitsvalgte kommer til å reise på klubbmøter og skolebesøk, og det er naturlig å involvere lokallagslederne i dette arbeidet. Det bør være en prioritert oppgave for alle lokallagene våre at de engasjerer seg i denne saken. En videregående skole betyr ikke bare noe for den kommunen der den ligger, en videregående skole og hva den tilbyr av utdanningsløp påvirker en hel region, sier han.

Man kan ikke spare seg til kvalitet

Det er mange kommuner og fylkeskommuner som opplever elevnedgang, og dermed føler behov for å redusere utgiftene sine. Rapporter fra skole-Norge forteller om det samme. Thore Johan stiller seg undrende til at kutt i utgifter er eneste løsningen.

- Sett fra et utdanningspolitisk ståsted, er ikke Innlandet fylkeskommune i en særstilling. Mange kommuner og fylkeskommuner opplever elevnedgang, og føler dermed et behov for å redusere utgiftene sine. Eller «dimensjonere tilbudet» som det ofte heter i sakspapirene. Selv stiller jeg meg undrende til at store deler av det politiske landskapet nesten uten kamp ser ut til å blindt akseptere at det eneste saliggjørende er å kutte utgifter i en sektor som svært mange steder allerede er skåret helt inn til beinet. At man dermed ser ut til å akseptere et premiss om at oppvekstsektoren er tilstrekkelig finansiert slik situasjonen er nå, noe som er svært langt fra sannheten, sier han.

Han forteller at også Utdanningsforbundet selvsagt erkjenner de faktiske forhold, og at det er en forventet elevnedgang frem mot 2038. Han minner allikevel om at det er 14 år til, og at mye kan skje på denne tiden.

- Noe av det vi kommer til å være svært opptatt av i vårt høringsinnspill er kvaliteten på opplæringstilbudet. Nøkkelfaktoren for et godt tilbud til elevene er de lærerkreftene som er tilgjengelig hver dag. Vi vet at det i nærmere 350 årsverk i dag jobber personer uten godkjent lærerutdanning. Hvis politikere og skoleeier ikke vektlegger dette i større grad, vil begreper som fremtidens skole bli meningsløse, sier han.

Ambisjonene må henge sammen med tilbudet

Fylkeslaget har hatt flere møter med fylkestingspolitikerne de senere årene, senest i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget. Det var mange som da kom med løfter om satsning på videregående opplæring.

- Vi kommer til å følge nøye med på om Innlandets politikere tør stå i sine egne ambisjoner det neste året. Når Innlandet Høyre skriver at vi skal ha en skole i verdensklasse, når Innlandet Arbeiderparti skriver at de vil ha videregående opplæring der alle elever får like god oppfølging så er det klart at vi tar slike utsagn på alvor og at det forplikter. Det mangler heller ikke på lignende utsagn fra andre partier, og vi skal bruke mye tid sammen med og på politikere for å få dem til å forstå at de ikke kan spare seg til en forventet kvalitet, sier han.