I OA 19.9 beskriver Ingrid Tønseth Myhr og Tom Svellet sin oppskrift for at elevene i Innlandet skal få det de fortjener, og om hva de mener er oppskriften. Gjennom «færre skolesteder skal man skape robuste skoler som kan tilby linjene elevene ønsker seg.»

Det vises i innlegget til et brev sendt fra fellestillitsvalgte av 4. april 2022, der man på vegne av Unio ber om «langsiktig planlegging og forutsigbarhet for ansatte» i Innlandet fylkeskommune. I brevet pekes det på fem forslag som man mener kan bidra til et mer forutsigbart arbeidsliv for ansatte i videregående opplæring. Ett av de punktene handler om «dimensjonering som står seg over tid.» Det ser ut til at Tønseth Myhr, Svellet og Arbeiderpartiet tar dette til inntekt for å legitimere sitt synspunkt om å legge ned skolesteder i Innlandet.

Jeg oppfordrer Arbeiderpartiet til å lese godt igjennom høringssvaret fra Utdanningsforbundet Innlandet før de trekker slike konklusjoner. Vi representerer over 90 prosent av medlemsmassen til hovedsammenslutningen Unio, og det er ingen motsetning mellom hva som er signalisert fra de fellestillitsvalgte og hva som ligger i Utdanningsforbundet Innlandets høringssvar.

I sitt innlegg peker Tønseth Myhr og Svellet på at det er vanskelig for ansatte å gå i usikkerhet. Dette er en presis beskrivelse av hvordan situasjonen har vært opplevd, for noen ansatte ved enkelte skoler. Å skrive, som Tønseth Myhr og Svellet gjør, at «hvert år må lærere nå vente til april for å vite om de har jobb i august,» er et retorisk grep for å score billige politiske poeng. Debatten må foregå på et høyere nivå enn det.

Den overveldende majoriteten av fylkeskommunens lærere vet svært godt hvilket tilsettingsforhold man har. Det er heller ikke slik at dersom et linjetilbud skulle forsvinne så medfører det automatisk at et ansettelsesforhold opphører. Innlandet fylkeskommune er selvfølgelig forpliktet til å følge arbeidslivets spilleregler. Verken arbeidstakerorganisasjoner eller seriøse arbeidsgivere skalter og valter med sine ansatte slik det kan se ut fra Tønseth Myhr og Svellets beskrivelse.

Vi lurer også på hva i Unios innspill om forutsigbarhet som får Arbeiderpartiets representanter til å tolke dette som om lærerprofesjonen har ønsket seg en nedskalering av tilbudet i Innlandet fylkeskommune? En helhetlig og forutsigbar skolepolitikk og radikale kutt i videregående opplæring er ikke synonymer. Snarere tvert imot er det stikk i strid med hva Utdanningsforbundet, Utdanningsforbundet Innlandet og Unio mener om finansieringen av oppvekstsektoren.

I stedet for å lete etter budsjettsaldering i videregående opplæring, mener vi Arbeiderpartiets politikere bør stille seg dette grunnleggende spørsmålet: Hva betyr det egentlig når det i partiprogrammet står «Innlandet skal tilby videregående opplæring med høy kvalitet i hele fylket og bidra til at elever fullfører og består. Alle elever er forskjellige og lærer ulikt, men har behov for den samme gode oppfølgingen. Gode relasjoner mellom elev og lærer i et sunt læringsmiljø er viktig for å skape indre motivasjon og læringsvilje. Arbeiderpartiet skal føre en politikk som legger til rette for dette.»?