De siste årene har det vært en kraftig økning i antall barn og unge som blir henvist til psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten. I fjor ble det henvist 19 752 barn og unge til psykisk helsevern i Helse Sør-Øst, og det er en økning på nesten 40 prosent fra 2019. Helse Sør-Øst er opptatt av at de har fått ned ventetiden etter toppen i 2022, til litt lavere enn i 2019, nå 38 dager. Vi skal også være glade for at en lavere andel barn blir avvist, i nevnte periode har dette falt fra 22 til 18 prosent.

I mars 2020 stengte Norge ned skolene grunnet behov for smittebegrensning i forbindelse med covid-19 pandemien. De fleste, men ikke alle elever ble pålagt hjemmeskole i seks til åtte uker. Trafikklysmodellen og etter hvert lokale smitteutbrudd førte til et uoversiktlig skoletilbud fram til våren året etter. I juni 2021 kom en rapport om skolestenging og barns og unges helse. Kort fortalt var mandatet til arbeidsgruppa bak rapporten å vurdere tapt læring og sårbare barn. Samlet fikk kommunesektoren rundt 8,6 milliarder kroner som kompensasjon for koronautbruddet for første halvår 2021, blant annet myntet på barnas behov. Første prioritering i rapporten er «tiltak for å sikre inkludering for alle i gode skole- og læringsfellesskap.» Laget rundt eleven skulle styrkes.

Fra 8. juni 2022 og utover høsten 2022 fikk vi en lærerstreik som satte enkelte skoler ute av stand til å tilby undervisning. Kipt, men dette er en del av arbeidslivets spilleregler ved arbeidskonflikt. Skolene søkte en del dispensasjon fra streiken, og en del lærere kom tilbake for å følge elever med særskilte behov. Tross dette ble barn og unges helse en bekymring som fikk mye medieplass. Bortfall av sosiale arenaer, faste rammer og å ha noe å gå til ble trukket fram, likeså konkrete enkeltbarn med sykdomsbilde forsterket av manglende undervisning.

Skolen er altså et sted som skal gjøre syke barn friske!

På en måte kan vi lærere takke for all oppmerksomhet de nevnte begivenhetene har gitt oss og vår yrkesutøvelse. Det er best med læring ledet av lærere i et felles læringsmiljø, på skolen. En øyeåpner var det nok for mange å få innblikk i alle tilleggsoppgavene lærere baler med. Da tvungen lønnsnemd ble valgt som løsning av regjeringen, var åpenbart vurderingene fra Kunnskapsdepartementet viktige. Det ble lagt vekt på en rekke helsemessige bekymringer innrapportert til Statsforvalter. Skolen er altså et sted som skal gjøre syke barn friske!

Utdanningsforbundet legger til grunn at lærerens kjerneoppgave er god undervisning. Gjennom planlegging, tid med elevene og etterarbeid løser vi dette samfunnsmandatet. I tillegg deler vi ansvaret for tilpasset opplæring, sosial tilhørighet og et trygt og godt skolemiljø med alle skolens ansatte i ulik grad.

"En sterk lærerrolle krever at lærerprofesjonen er bevisst og omforent hvilke grenser vi kan sette for oss selv." Slik står det i vår Strategisk plan 2024-2025. I forrige forhandlingsrunde om undervisningspersonalets arbeidstid ble det tilført SFS 2213 følgende: "Det er behov for en gjennomgang av hvilke oppgaver lærerprofesjonen har ansvar for og hvilke oppgaver som bør utføres av andre ansatte i skolen. En slik diskusjon bør foregå på lokalt nivå og skolenivå om hvilke oppgaver lærerprofesjonen skal utføre innenfor sitt oppdrag gitt i lov og forskrifter." Dette kan også sees i sammenheng med trepartssamarbeidet som nå pågår for å rekruttere og beholde lærere.

Nå har vi fått et verktøy utviklet av Utdanningsforbundet for å gå inn i disse lokale drøftingene. Verktøyet kan vi bruke til å bidra i diskusjonen om hvordan kommunen velger å rigge seg for å oppnå kravene som ligger i andre lover som omhandler helse og velferd for barn og familie. Barnevernsreformen fra 2022 stiller store krav til å forebygge at barn og unge blir utsatt for omsorgssvikt eller utvikler atferdsproblemer. Kommunen skal sørge for å samordne sitt tjenestetilbud til barn og familier.

I Søndre Land har svaret dreiet seg mye om å utvikle en bedre tverrfaglig innsats (BTI) Vi skal altså arbeide helhetlig og tverrfaglig. Så kommer vi til det punkt av vi må spørre oss hva dette betyr for lærerens rolle. -Hvem skal utføre hvilken del av jobben? -Hva slags verktøy putter vi i verktøykassa? Dette er beskrevet i en tiltakstrapp på fire trinn.

Dette kan gå like ille som å sette en tonedøv til å plystre Solveigs sang!

"Nedgangen avviste av helseforetakene skyldes at flere helseforetak prioriterer en vurderingssamtale når barn og unge blir henvist. Samtidig ser vi at mange fastleger har blitt flinkere til å henvise de som har behov for hjelp i spesialisthelsetjenesten", dette er avdelingsdirektør Cecilie Skules forklaring. Vi ser altså at suksessen er å begrense hvem som får tilgang til tjenestene oppe i trappa. Da kan vi også frykte at mer skal løses lokalt i kommunene. Lærere har opplevd at barn de er bekymret for kommer tilbake uten noe behandlingstilbud av den grunn at de er vurdert til ikke å være mottakelige for behandling. Vi tvangsbehandler ikke i Norge, men hvem er det som har ansvar for å gjøre et barn behandlingsmottakelig? Og hvordan er kompetansen og kapasiteten til å løse helseutfordringer som andrelinjetjenestene, ekspertene, ikke mener er deres ansvar?

Læreren i klasserommet som daglig skal tilrettelegge er i alle fall ikke den rette å peke på. Uansett gjør nok en god del lærere helsefaglige vurderinger av barns psykiske tilstand uten å vite at det er det de faktisk gjør. Dette kan gå like ille som å sette en tonedøv til å plystre Solveigs sang! Lærere er pedagoger ikke terapeuter.

I 2019 utgjorde barn i alder 0-20 år med psykiske helseutfordringer 30 prosent av de i aldersgruppen som trengte langvarige og / eller omfattende helse- og omsorgstjenester (Nasjonale tall) En del trengte også kombinasjonstjenester. Totalt er det altså langt flere barn som er innom somatiske sykehus eller også trenger kommunale vedtakspliktige tjenester. Felles for en god del er altså at de har rett på et skoletilbud og undervisning.

Vi har behov for en dialog om hvordan alle ansatte både fordeler arbeidsoppgavene og utnytter kompetansen til et godt samarbeid. En del av dette arbeidet kan også utløses gjennom elevers rett til personlig assistanse, jf. § 11-4. Personlig assistanse kan innebære praktisk hjelp og bistand fra en assistent. 

Vi er inne i en tid hvor det må begrunnes tydelig for å sikre de ressursene som kreves til barna. Tiltakene skal utføres av kloke og gode voksne. Forebygger vi, kan vi kanskje også dempe den uheldige utviklingen Helse-Øst beskriver.