Barnefattigdommen øker mer enn snittet. Forskjellene mellom rik og fattig øker i Norge. Vi liker å tro at det ikke er så store forskjeller. Vi får også høre at barnehage og skole kan utgjøre en forskjell. Arbeidsmiljøet til de ansatte blir påvirket av hvordan systemet legger til rette for at alle barn skal kunne lykkes. 

Om du selv må gjøre noe for å få enkelte goder, betyr det at de som ikke behersker språk og økonomistyring kan gå glipp av viktige fordeler for å holde familien unna fattigdom.

Strever foreldrene dine med fattigdom og har lav eller ingen utdanning, er det mer sannsynlig at du kommer til å oppleve de samme problemene gjennom livet.

NTNU-WellFare Michael Marmot, direktør for Institute of Health Equity ved University College London (UCL). Marmot er æresdoktor ved NTNU.

Utdanningsforbundet er opptatt av at alle barn skal få en sterk start. Vi må anvende prinsippene for tidlig innsats klokt. Barnehagelæreren er viktig når vi legger til rette for helhetlig utvikling; det forklarer kampanjen "tid for de minste". Barn som fikk det dårlige loddet har flere risikofaktorer; lav fødselsvekt, lærevansker, sosio-emosjonelle utfordringer og språkvansker av ulik art. 

Gode barnehager for alle barn bidrar til å øke sjansen for barn til å lykkes! Akkurat nå pågår en debatt om innholdet i barnehagen basert på rapporten fra ekspertgruppen angende lekens betydning. Vår nestleder Ann Mari Milo Lorentzen går hardt ut mot ekspertutvalget, hun mener deres forslag betyr «lekvasking». Desto mer gledelig er det at ekspertene i pkt 4.3.1 peker på at bemanningen bør økes. Økt bemanning er kostbart, og vi må nok forvente at om et slikt tiltak iverksettes vil myndighetene stille en del krav knyttet til tiltakspakkene. La oss be om at profesjonen blir vist tillit og kan ha en hånd på rattet! 

Under kampanjen «savnet lærer» kom det fram at kun fire norske kommuner ikke brukte ufaglærte lærere. Kampen om et jevnere utdanningsløp betyr at vi må ta et oppgjør med lærermangelen og kompetanseflukten fra barnehagene. Endelig har vi fått et partssamarbeid hvor også KS innrømmer at det er trøbbel med bemanningen i barnehage og skole. Det er også godt å lese i innledningen til Profesjonsmeldingen Meld.St. 19 (2023-2024) at lærere har en nøkkelrolle for velferd og verdiskaping i det norske samfunnet. Knappheten på kompetanse i vår sektor, særlig for stillinger i distriktene, er akutt problematisk. Regjeringen svarer med tiltak som skal øke rekrutteringen. Arbeidsgiversiden har også forpliktet seg til å bidra til god rekruttering.

Beholde lærere, og redusere kompetanseflukten fra barnehagene er også et vesentlig moment. Dette handler om god arbeidsgiverpolitikk, og å følge opp med strategier som gjør at arbeidsmiljøloven holdes og avtaleverket følges. KS sier videre i sin rekrutteringsstrategi at de skal bidra i partssamarbeid om kvalitet og arbeidsmiljø. Det er også gledelig at de skal bidra med verktøy for å begrense og stanse vold og trusler mot ansatte.

En lik rett til utdanning må også handle om at elevene landet rundt opplever et skolemiljø hvor læreren ikke bankes av elever som skriker om hjelpen de ikke får fordi systemet er skakkjørt eller overbelastet! 

Overføringene til kommunene fungerer ikke. Det kommer mer penger, men også flere og mer komplekse oppgaver. Dette ble tydelig markert i vinter, også med representanter fra vår kommune under konferansen i Larvik. Det må komme en bedre utjevning mellom kommunene! Vi står i en situasjon hvor svært dårlig skoleøkonomi tærer på rektorene. Folk velger ikke rektoryrket for å bli lovbrytere! Når rektor vurderer å melde sin bekymring til statsforvalter, sier det noe om en fortvilet situasjon hvor det ikke forekommer risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet opp til krav om kutt. Den interne kommunikasjonen om forsvarlig drift i kommunen må ha brutt sammen, her representert ved Lakselv barneskole.

Innlandet Fylkeskommune står også framfor prioriteringer når det varsles endring i skole- og tilbudsstruktur. Færre elever gir strammere rammer. I vår region kommer Dokka Videregående skole i spill. Vi ser at debatten om plassering av tilbudene også blusser opp. Søndre Land har ikke videregående skole, men Utdanningsforbundet er opptatt av at barna vi møter i barnehage og skole skal ha en grei sjanse på sin veg til å kvalifisere seg til studier eller jobb. Retten til videregående skole må oppleves likeverdig. Denne våren vil vi i lokallaget følge godt med og bidra til høringen med våre perspektiver.

Retten til utdanning er bare et av områdene UNICEF bekymrer seg for. I mange konliktområder er det vanskelig å drive skole. Sivilbefolkningen lider under et enormt press på Gaza. Unio står sammen med en rekke organisasjoner med markeringer for fred på Gaza, senest 28. april. Utdanningsforbundet, som en del av Unio, fordømmer på det sterkeste drap og terror mot sivile i Israel og Palestina, og krever full stans i krigshandlingene. Folkeretten må respekteres. Arbeidet med å finne en rettferdig og varig løsning på konflikten må intensiveres.  

Utdanningsforbundet, som en del av Unio, fordømmer på det sterkeste drap og terror mot sivile i Israel og Palestina, og krever full stans i krigshandlingene. Folkeretten må respekteres. Arbeidet med å finne en rettferdig og varig løsning på konflikten må intensiveres.

Videregående opplæring ser også ut til å være et viktig virkemiddel for Mannsutvalget. Siden gutter er mer sårbare for å falle ut av videregående, må vi i alle fall ikke skape en strukturell diskriminering om skolen skal bidra til mer likestilling. Lengre skoleveg og trangere tilbudsstruktur kan bety frafall, og de mest sårbare ramler først. Mannsutvalget burde dessuten bekymret seg mer for den ujevne representasjonen av menn i barnehage og grunnskole. 

Utdanningsforbundet har det siste året tatt et oppgjør med den urett som ble begått mot samene, kvenene og skogfinnene. Sannhetskommisjonen avslørte omfattende krenkelser mot samiske, og andre barn fra minoriteter. Svært uheldige omstenigheter foregikk i skolen. Dette står i sterk kontrast til de verdiene  for inkludering som gjelder i dag. Lærere må være etisk bevisste om den makten vi forvalter!

«RASISME ER OVERALT»

Redd barna tar opp temaet rasisme. De har helt rett i sin påstand om at rasisme er brudd på elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Vi merker at barn trekker med globale konflikter inn i skolegården. Redd Barna sier at det viktigste for å forebygge i skolen er at trygge lærere skaper trygge elever. Nulltoleranse mot krenkende språkbruk med rasistiske kommentarer har en positiv effekt. En annen ting, sier Redd Barna, er at i deres arbeid med temaet har de snakket med barn som opplevde at noen lærere hadde lavere forventninger til elever med annen landbakgrunn eller hudfarge enn deres medelever!

Sikter vi lavt eller høyt når nyankomne barn får utlevert norske skolebøker fra dag 1?

Utfordring: Eleven ser hva læreren gjør. Eleven har mindre innsikt i handlingsrommet til skolen. Eleven har i liten grad oversikt over prioriteringene gjort på kommunalt og sentralt nivå. Utdanningsforbundet Søndre Land vil utfordre politikerne til å overføre mer av integreringsmidlene som følger flyktningbarna til barnehage og skole.

Redd Barna har laget et dokument på 76 sider med tittel «RASISME ER OVERALT». Alene ville dette vært nok materiell til å drive et godt og viktig utviklingsarbeid gjennom et helt skoleår. Vår sektor bombarderes av forventninger om hva vi skal løse på vegne av storsamfunnet. Svært mye kan forankres i planverket fra myndighetene både sentralt og lokalt.

Gjennom vår rolle som lærer i barnehage og skole ønsker vi å arbeide grundig og godt med mange av disse spennende oppgavene som en del av vårt samfunnsmandat. Men det må skje i forståelse av hva som ligger til lærerrollen. Vi er også glad for et styrket lag rundt barnet, eleven og læreren. Oppgavene må fordeles, skal alle barn få en grei sjanse.

Vi-følelsen blir viktigere i tiden som kommer. Demokratiforståelse og følelsen av å være likeverdig deltaker i en gruppe, er en umistelig verdi for våre barnehager og skoler. Med de nye skolereglene som skal gjelde fra høsten skal elevdemokratiet styrkes. Elevene har rett til å bli hørt i saker som angår dem.

For ti år siden kom NOU 2014:7 med tittel Elevens læring i fremtidens skole. Den gav oss blant annet fagfornyelsen og en forventning om å arbeide bedre med fagovergripende kompetanser. -Hva har vi fått til på ti år?

Fellesskolen

Avslutningsvis kan det være på plass å minne om at vi etter at læreplanen L97 ble faset ut, har brukt begrepet fellesskolen som uttrykk for ambisjonen om å utjevne for sosial bakgrunn, også ved å synliggjøre mangfold og integrering.

Fellesskolen tar utgangspunkt i at elever lærer både individuelt og i fellesskap, og at det må være rom for forskjellighet. Tilpasset opplæring som pedagogisk prinsipp er nedfelt i opplæringsloven og har vært gjennomgående i læreplanene i mange år. Prinsippet skal være en rettesnor for lærere og en trygghet for elever og foreldre, det skal ikke være noen motsetning mellom det å tilhøre et mangfoldig fellesskap og det å bli sett som enkeltelev og få en opplæring som tar hensyn til ulike forutsetninger som interesser, kjønn og etnisitet. Tilpasset eller likeverdig opplæring innebærer at alle elever får noe å strekke seg etter, og at det stilles krav til dem, men at de samtidig får hjelp til det som er krevende. God vurdering underveis i opplæringen og dialog mellom læreren og eleven/foresatte er en viktig del av dette.

Et godt sted å være på jobb

Alt dette krever sitt av kompetanse, erfaring, samarbeid og evne til å drive evig kvalitetsforbedring. Friske og klartenkte lærere er helt nødvendig. Det må være tid til kompetansepåfyll og de gode samtalene mellom kollegaer.

Hvis intensjonene om fellesskolen fylles er vi langt på vei for at skolen også blir et godt sted for lærerne å være på jobb. Oppnår vi alle målene for tidlig innsats i barnehagen, og alle barn har en grei sjanse for å bli sett og hørt gjennom hele barnehagedagen, da vokser barn og voksne sammen gjennom lek og læring.

På arbeidernes dag vil jeg avslutte med å gjenta budskapet fra Redd Barna:

Trygge lærere skaper trygge elever

God 1. mai!