Bakgrunnen for dette er også basert på Utdanningsforbundet sitt overordnede mål; at alle barn, unge og voksne skal få oppfylt retten til en god, likeverdig og inkluderende utdanning. Ansvaret for å nå et slikt mål er fordelt på flere instanser både i skoler og i barnehager, og i støttesystemene. Blant disse støttesystemene er PP-tjenesten en sentral bidragsyter. For at PP-tjenesten og andre tjenester skal kunne bidra på en mest mulig hensiktsmessig måte må imidlertid kapasiteten i hver enkelt tjeneste være tilstrekkelig. Studier har avdekket at det er et gap mellom det tjenesten forventes å bidra med, og den kapasiteten ansatte i tjenesten selv erfarer å ha.

Basert på rapporten fra Nordlandsforskning 2022 viser at 35,5% av ledere som ble spurt svarte «Vet ikke» som svar på spørsmål om grunnlag for bemanningsstørrelsen i tjenesten. I tillegg svarte 28,2% at bemanningsstørrelsen er historisk fastsatt, mens en moderat andel krysset av for at bemanningen fastsettes basert på barnetall, elevtall eller innbyggertall, samt ulike vedtak, avtaler og fordelingsnøkler mellom kommuner og fylkeskommuner. Det virker med andre ord lite utbredt at bestemte kriterier, normtall eller politiske vedtak leggers til grunn for bemanningsstørrelsen.

I tillegg viste undersøkelsen at de fleste lederne gav uttrykk for at bemanningen i PP-tjenesten ikke var tilstrekkelig til oppgaver som å være «tett på», å utføre sakkyndighetsvurdering og å ivareta barnehager og skolers veiledningsbehov. PP-tjenesten har fått et større mandat med ny opplæringslov, og det er viktig å ruste tjenesten med god nok bemanning til å få utført de lovpålagte oppgavene. Man ser også at andre yrker har normtall, f.eks pedagognorm, klassestørrelse, tall på hvor mange en kontaktlærer skal ha ansvar for osv.

På bakgrunn av dette stilte Nord-Aurdal lokallag spørsmålet om det bør være en bemanningsnorm i PP-tjenesten. Og hva bør ligge til grunn for en bemanningsnorm?

Etter å ha presentert saken for Innlandsforum ble flere poeng trukket frem. Flere var positive til en bemanningsnorm, men hva som skal ligge til grunn er et komplekst spørsmål. Man ser at elevtall, antall skoler kan gi et godt utgangspunkt, men det er også andre påvirkninger som geografi, demografi og antall henviste saker som kan påvirke arbeidsmengden.

Det belyses også noen fallgruver rundt det å få en bemanningsnorm i PP-tjenesten, da det også kan føre til et minimumstall og noen kan komme dårligere ut som et resultat av en bemanningsnorm. Det ble foreslått å se til andre støttesystemer og hva som legges til grunn for deres bemanning, f.eks helsesykepleiere, barnevernet. Man ser også at det trengs en rolleavklaring på hva slags oppgaver som en pp-rådgiver bør ha.

Konklusjonen var at flertallet gav tilbakemelding på at det bør være noen føringer for bemanning i PP-tjenesten, og man ønsker nærmere undersøkelse av det, og se til hvordan andre støttesystemer beregner bemanning. Nord-Aurdal lokallag ønsket at fylkesstyret skulle følge opp saken videre, og at de, eventuelt i samarbeid med lokallaget UDF Nord-Aurdal, finner en vei videre for hvordan vi kan jobbe med utfordringen.

I etterkant har det vært flere avisoppslag om dårlig kommuneøkonomi i hele kommune-Norge. På mange måter kan man si at normtall i barnehage og skole på en måte sikrer et minimum med voksentetthet til å utføre oppgavene, og det viser viktigheten ved å ha disse rammene rundt. Det skal jobbes videre med å følge opp saken for også å sikre nok bemanning i PP-tjenesten. Fortsettelse følger.