Hvor ofte får lærere økt ansvarsbyrde og arbeidsmengde fordi barnet står i sentrum og får stadig flere rettigheter? Hvor ofte får da lærerne økte ressurser og støtte for å utføre jobben godt nok? I en arbeidshverdag er det begrenset hvor mye man får rukket over på en dag, slik at et døgn gjerne skulle hatt flere enn 24 timer. Undersøkelsen kartlegger hva disse pedagogene gjør på disse 24 timene, og hvilke forbedringspotensial som finns i kommunen. 

For lærere i skolen var det et klart signal om at det meste vil bli bedre i Kongsvingers skoler ved å øke grunnbemanningen, både ved å ha flere lærere som kan dekke opp når sykdom og tid ikke strekker til, og å ha flere voksne fra forskjellige samarbeidsinstanser som er mer tilgjengelig. Lærerne ønsker mer tid og penger til kontaktlærerfunksjonen da det er en rolle som automatisk fylles med arbeidsoppgaver uten at det nødvendigvis settes av nok tid til å gjennomføre funksjonen godt. Flere lærere til stede vil også gjøre det slik at sårbare barn blir lettere sett og får rett oppfølging til rett tid, uten at det skal være ventetider og manglende ressurser som gjør at de går «under radaren». 

For barnehagelærere var det mye av det samme som kom igjen, som hos grunnskolelærerne, og det var også økt bemanning. I likhet med skolene, vil den gruppa som er viktigst å følge opp tidlig, de sårbare barna, de som får det dårligste utgangspunktet når det er for få pedagoger til stede i barnehagen. Selv når bemanningsnormen, lovlig sett, er oppfylt, mener barnehagelærerne at det er langt fra godt nok, og at barnehagene i dag ikke har nok personale. Som pedagogisk leder har man et særskilt ansvar for at opplæringen og rammeplanene er dekt, men hvor godt får man gjort oppgaven når man da ikke får planleggingstiden man har krav på? Når denne tas på ettermiddagen fordi bemanningen må dekkes «på gulvet» i løpet av arbeidsdagen, er vel ikke dette optimal drift av barnehagen?

Sykefravær var nevnt i undersøkelsen og kan gi en pekepinne på hvordan «ståa» er i yrket for tiden. Det trekkes frem problematikk med muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser, som er relevant til både barnehagelærere og grunnskolelærere. Sykefraværet kommer i veien for å gi stabilt støtte til barna i barnehagen og stabil undervisning på skolen, som igjen kan føre til varige konsekvenser. Sykefraværet gjør at det må settes inn ufaglærte til å gjøre jobben i skoler og barnehager, og dermed at tjenestekvaliteten svekkes. Sykefraværet koster kommunen mye midler i lengden, og gjør i verste tilfelle at flere ikke klarer å stå i jobben lenger, og søker seg til andre yrker, tar ut tidlig pensjon eller blir uføre. Økt bemanning har vist seg å ha effekt på sykefravær i andre kommuner, som har gjort at både utgifter har gått ned, flere holder seg lenger på jobb, og generelt er de ansatte mer fornøyd i arbeidshverdagen.

Til slutt er det barna og elevene som skal yte godt av tjenestene som kommunen leverer, og for å kunne gi dem det beste tilbudet, må det satses på pedagogene som til slutt er best egnet og utdannet til å kunne ivareta dem på best mulig måte. For at kommunen skal kunne drifte et godt opplæringsløp, må det satses tidlig på barnehagelærerne for å avdekke hvordan hvert enkelt barn burde følges opp, og satses på skolene for å kunne best mulig fange opp det som ikke enda var synlig i barnehagene og følge dem opp. Ved å satse på flere, kan man få ned sykefraværet og samtidig få flere tilbake i jobb, også slippe å sløse kommunens midler på overtidstillegg til de allerede overarbeidede pedagogene.

Rapporten er sendt ut til aktuelle kommunalsjefer, rådgivere innenfor oppvekst, politikere og medlemmer. Denne skal brukes for å gi et bilde på hvordan bildet er i kommunen, og hvilke tiltak vi må jobbe med videre. Deriblant økt bemanning i barnehage i hovedsak, og videre; økt bemanning i grunnskolen.