I skrivende stund har den nye opplæringsloven tredd i kraft. Den har, blant mye annet, gitt
elevene en utvida rett til å fullføre. Selv om vi vet lite om hvordan dette vil påvirke
elevgrunnlaget, gir erfaringene fra videregående opplæring grunn til å tro at en god del elever
vil benytte muligheten til å bruke lenger tid eller velge nye linjer. Tilfanget av elever kan altså
ikke lenger beregnes bare ut fra antall 16-18-åringer i en gitt regionen. Det er også uklart hvor
mye tilflytting de ulike regionene i Innlandet vil få som følge av innvandring. Like før
høringsfristen gikk ut, kom tall fra Statistisk sentralbyrå som viser befolkningsøkning i alle tre
Hadelandskommuner. Dette betyr at framskrivingene som brukes til å forutse antall søkere i
videregående skole fram mot 2038 ikke så lett kan brukes til å forutse hvilke elevtall og
behov for skoleplasser som ligger foran oss.

Hadeland videregående skole (HVS) ble bygd for å gi ungdommer på hele Hadeland et
skoletilbud under samme tak. Fram til 2012 var elevene spredt på skolestedene Roa, Gran og
Brandbu; med alt det fører med seg av tilhørighet og rivalisering. Siden den gang har kollegiet
bygd en skolekultur der skolens visjon langt på vei lykkes: Rom for alle, blikk for den enkelte.
For å ha nettopp dette, rom for alle og blikk for individet, er det nødvendig å ha det vi kaller
«ei brei vifte», altså et stort utvalg linjer. HVS tilbyr både yrkesfag retta mot industri og bygg,
yrkesfag retta mot helse og service, rein studiespesialisering og de studieforberedende
linjene idrett, medier og kommunikasjon og musikk. Av disse er det nå de sistnevnte linjene,
de kreative fagene, som er foreslått nedlagt. Innlandet fylkeskommune (IFK) ønsker
tilbakemeldinger om hvordan vi kan «sikre bredden innen studieforberedende opplæring, med
hensyn til kreative utdanningsprogram»? Utdanningsforbundet Gran mener at denne bredden
sikres best ved at disse utdanningsprogrammene er spredt utover i fylket. Dersom
skoleplassene til elever som ønsker et utdanningstilbud på de kreative studieprogrammene
konsentreres til få skoler, vil behovet for enten å reise langt eller å bo på hybel og den hardere
konkurransen om plassene gjøre at skoletilbudet i praksis ikke blir tilgjengelig for ei stor
gruppe elever.

HVS kan vise til gode tall for gjennomføring, det er altså veldig mange av elevene som
begynner på Hadeland videregående skole som går ut med et gyldig vitnemål. Musikk- og
medielinjene gir gode bidrag til disse resultatene. For at flest mulig elever skal få fullføre på
best mulig måte, trenger samfunnet skoler der elevene kan mestre, trives og blomstre.
Mange elever har funnet mestringa som trengs for å blomstre nettopp på de kreative linjene
som nå er foreslått nedlagt. Når disse ungdommene får det rommet de trenger for å vokse, er
det ikke bare et gode for den enkelte elev, det kommer hele skolen til gode. I læreplanverkets
overordna del står det: «Felles referanserammer er viktig for den enkeltes tilhørighet til
samfunnet. Dette skaper samhold og forankrer den enkeltes identitet i et større fellesskap og
i en historisk sammenheng. (…) De erfaringene elevene får i møte med ulike kulturuttrykk og
tradisjoner, bidrar til å forme deres identitet. Et godt samfunn er tuftet på et inkluderende og
mangfoldig fellesskap.» Musikk- og medielinjene gir andre elever på skolen gode
kulturopplevelser gjennom året og har hatt en nøkkelrolle i arbeidet med å bygge en felles
identitet blant elevene ved Hadeland videregående skole. Dette, å ha en felles skole og en
felles skoleidentitet for langt de fleste av ungdommene i regionen, betyr veldig mye. Å samle
alle ungdommene som hører til her under samme tak gjennom skoleåret forebygger
rivalisering og utenforskap. Å legge ned disse linjene for å spare litt penger kan derfor
komme med en pris som ikke synes i saksframlegget.

Som beskrevet i saksframlegget er de studieforberedende linjene Medier og kommunikasjon
(heretter: «Medielinja») og Musikk, dans og drama – musikk (heretter «Musikklinja»)
dimensjonert med redusert klassestørrelse ved HVS. Det innebærer at klassene kan slås
sammen til ei gruppe i fellesfagene (norsk, matematikk, historie etc.) og ha programfag hver
for seg. Denne løsninga gjør at drifta av linjene med redusert gruppestørrelse er mindre
kostnadskrevende enn det ved første øyekast kan se ut til. Hvis vi ser på elevtallet i disse
linjene til sammen, ser vi en nedgang etter pandemien. Dette er i tråd med det vi ser i
samfunnet ellers: De kreative yrkene fikk en knekk etter periodene med koronatiltak. Hvis vi
ser på tallene fra medielinja aleine, ser vi at skoleårene 22/23 og 23/24 hadde markant lavere
elevtall enn perioden 2018-2022, hvor det i hovedsak var flere søkere enn plasser etter at
antallet plasser allerede da ble redusert for å møte det synkende elevtallet i regionen. Igjen er
nedgang over to år for lite til å si noe om hvorvidt nedgangen er kortvarig eller en varig
tendens. Ifølge saksframlegget har «de som ønsker studiekompetanse (..) fortsatt to
utdanningsprogram å velge mellom på skolen, enten Idrettsfag eller Studiespesialisering.»
Det er få elever som søker seg inn på de kreative linjene som kan tenke seg å velge
idrettsfag, akkurat som det er få elever på idrettsfag som søker musikk eller media. I
realiteten vil det å legge ned de kreative linjene ta ifra ungdommene på Hadeland et utdanningstilbud som i dag i høyeste grad bidrar til å ivareta nærhet til utdanningstilbud samt
elevenes behov for skolemiljø med trivsel og sosial tilhørighet. 

Å legge ned tilbud vil ikke bare føre til innsparinger, det fører også med seg kostnader. Vi vet
foreløpig ikke hvordan retten til å fullføre vil påvirke elevtallet i videregående skole, men det
er sannsynlig at retten til å fullføre vil gi et økt elevgrunnlag både på Hadeland og i resten av
fylket. Det er derfor god grunn til å la den nye opplæringsloven virke i noen år før framtidas
skolestruktur avgjøres. I den perioden kan IFK utrede hvilke økonomiske kostnader til økt
skoleskyss og samfunnsøkonomiske kostnader forbundet med flere elever som må flytte på
hybel som omstruktureringene vil føre med seg. I dag er det få videregående skoler i
Innlandet som har internat. Noen ungdommer er klare for å flytte på hybel allerede som
sekstenåringer, men for svært mange er det for tidlig å skulle klare seg så aleine. Da gjenstår
to valg: Å velge ei linje man ikke ønsker, eller å velge bort videregående skole. Å kutte i
utdanningstilbudene utenfor de største byene i fylket kan få en høy pris på sikt. Vi må ikke
spare oss til utenforskap.
Noe som ikke krever lange utredninger, er å ta kontak med Akershus fylkeskommune for å
se på mulighetene til å utvide samarbeidet om skoleplasser. I dag finnes det en avtale
mellom Innlandet fylkeskommune og Akershus fylkeskommune om at elever fra Lunner og
Jevnaker kan søke skoleplass ved HVS. Å utvide denne avtalen slik at også elever fra andre,
nærliggende Akershuskommuner kan søke skoleplass på Hadeland kan være positivt for
begge fylkeskommuner. Med økt antall avganger på Gjøvikbanen er det allerede et bedre
kollektivtilbud på trappene mellom Nittedal og Gran.

Innlandet fylkeskommune trenger å møte framtidas behov og økonomi med åpne øyne.
Videregående utdanning er en stor del av fylkeskommunenes ansvarsområde. Å bygge opp
skoletilbud av høy kvalitet krever både tid og penger. Utdanningstilbudene skal ha velegna
lokaler, relevant og tidsmessig utstyr og dyktige fagfolk. HVS har investert mye i å bygge opp
musikk- og medielinjene ved skolen. Dersom disse linjene legges ned nå, vil det bety at
robuste, kompetente fagmiljøer splittes opp, og at kostbart utstyr enten blir liggende ubrukt
eller selges med tap. Hvis Innlandet fylkeskommune skal tenke langsiktig kvalitet og
økonomi, er det klokt å la medie- og musikklinjene ved Hadeland videregående skole bestå.
Utdanningsforbundet Gran,
ved lokallagsstyret