Det er viktig for Utdanningsforbundet Elverum å presisere at ingen barnehager går til et valg om innskrenking av åpningstider med lett hjerte. Tvert imot opplever flere barnehager det som et nødvendig onde for å kunne tilby tilstrekkelige rammer for å ivareta barna.

Et tilbud som i liten grad sikrer de ansatte et godt psykisk og fysisk arbeidsmiljø, men som i det minste gir barna en sikker nok tilbud så foreldrene kan gå trygt på jobb. Barnehagen er imidlertid ikke bare et velferdstilbud. Barnehagen er barnets første møte med utdanningsløpet.

Barnehageloven lovfester at barnehagen «skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap.»

Barnehagen skal også være en «pedagogisk virksomhet som gir barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter».

Bemanningstettheten i barnehagene gjør det selv uten fravær utfordrende nok å gi barna et kvalitativt pedagogisk tilbud hvor de utvikler ferdigheter til å samhandle med andre til det beste for dem og seg selv.

Barnehagen skal legge til rette for at de tar sine første steg på veien mot å kunne lese og at de lærer seg grunnleggende matematiske ferdigheter og begreper.

I barnehagen skal barna også få en begynnende forståelse av hva som gir et bærekraftig samfunn, både økonomisk, sosialt og økologisk. Aller helst skal vi ha tid til å gi barnet som trenger det et trygt og varmt fang for at det skal føle seg ivaretatt og gi hvert barn så gode rammer for læring som mulig.

For stort kortvarig fravær gjør dette umulig. Faktisk vil disse kravene i mindre grad bli imøtekommet også dersom barnehagen innskrenker åpningstidene. Men det gir i alle fall barnehagen et mulighetsrom for å være et sikkert nok tilbud for små og store.

Utdanningsdirektoratet skriver at «barnehagene bør ha en grunnbemanning og organisering som tåler normalt fravær og sykdom i barnehagen».

Utdanningsforbundet Elverum er selvfølgelig helt enig i det og oppfordrer Utdanningsdirektoratet, Regjeringen og kommunene i Innlandet til å sørge for bedre rammevilkår så barnehagene kan øke grunnbemanningen for lettere å tåle fravær og gi et enda bedre barnehagetilbud enn i dag

En rapport fra Universitetet i Sørøst-Norge viser at økt bemanning i barnehagene i Tønsberg gav mindre stress, enklere ved sykdom, bedre samvittighet, enklere å møte barnas behov, bedre tid til foreldrene og større arbeidsglede og mestring.

Økt bemanning har vist seg som et veldig godt virkemiddel i flere kommuner for å få ned sykefraværet.

På høsten 2024 ble årets UNIO – konferanse avholdt. Der la SINTEF frem sin rapport «Relasjonelle og emosjonelle krav og belastninger i arbeidet,» på oppdrag fra UNIO. Tallene er alarmerende og krever at alle som er tilknyttet oppvekstsektoren, enten de er arbeidstakere, arbeidsgivere, tillitsvalgte eller politikere, snakker høyt om situasjonen.

• 80 % av de forespurte oppgir at det i stor eller svært stor grad er belastende å kjenne på at en ikke strekker til. Spesielt ille er situasjonen for lærere i barnehager og skole.

• 59 % av barnehagelærerne sier at de hele tiden eller store deler av tiden føler seg utslitt i jobben.

• 74 % av barnehagelærerne forteller at det i stor eller svært stor grad er belastende å konstant være til stede følelsesmessig. En barnehagelærer kan aldri gjemme seg unna i jobben, barna krever tilstedeværelse.

• I kommunale barnehager begynner barnehagelærerne å falle fra yrkeslivet i en alder av 51,9 år. Tenk hvilket potensial det er for arbeidsgiver om disse kan stå lenger i yrket?

Tiden for å stikke hodet i sanden og håpe at dette går over, enten med endrede demografi eller bedre vær, er passert for lenge siden. Om vi ikke tar barnehagelærernes arbeidssituasjon på det høyeste alvor, vil problemene bare forsterkes.

Arbeidsgiver må sette den type arbeidsbelastninger som SINTEF – rapporten beskriver på agendaen for HMS – arbeid.

Det meste av dagens HMS-arbeid og planer er utarbeidet for industrien, og erkjenner knapt nok at det finnes andre arbeidsbelastninger enn fysiske skader.

Slutt å telle arbeid med mennesker på lik linje som arbeid med maskiner. Det å jobbe med mennesker gir en annen type belastning, og dette må anerkjennes.