Pedagogisk forsvarlighet i økonomiske nedgangstider

Buskerud fylkeskommune må settes på sparebluss, noe ansatte og elever i den videregående skolen vil merke på både kropp og sjel.

Rapporten til PWC var vond å lese for alle med hjerte for skolen, og avisoppslagene om nedleggelse av Eiker og Numedal videregående skole fikk trolig flere til å sette kaffen i halsen. Nå har fylkeskommunedirektøren kommet med sine forslag, og vi kan konstatere at hverken Eiker eller Numedal videregående skole forsvinner, noe Utdanningsforbundet Buskerud mener er klokt. Vi bor spredt i fylket vårt, og reisevei for både ansatte og elever blir lang ved skolenedleggelser.

Flere andre tiltak som vil få store ringvirkninger er derimot foreslått. For uansett hvordan man snur og vender på det, så vil dette gjøre vondt på flere måter.

Det foreslås blant annet kutt i utdanningstilbudet, utnytte plasskapasiteten på skolene og redusere fagtilbudet og programfag i hele fylket, alt begrunnet i en framskrivning som viser 10% nedgang i elevtallet frem mot 2050. Samtidig foreslås det at prinsippet om at hver region skal ha mest mulig likt studietilbud skal fravikes, og at det skal fastsettes hvor mange primærsøkere man skal ha for at et studietilbud startes opp. Hva betyr så dette i praksis? Jo, det betyr at dyre videregående linjer med få søkere vil bli nedprioritert, og det blir forskjeller i utdanningstilbudet innad i fylket. Bosted vil i større grad bestemme hvilke tilbud ungdommer kan velge, samtidig som klassene skal fylles opp. Utfordringen er at den ledige kapasiteten finnes på andres steder enn der majoriteten av ungdommene bor. Dette fører trolig til flere elever på hybel og lengre reisevei for mange, særlig siden fylkeskommunen også har vedtatt karakterbasert inntak som skaper større konkurranse mellom elevene. De ansatte får i tillegg en mer utfordrende arbeidshverdag der klassestørrelsene øker, og mulighetene for å gi tilpasset undervisning og se hver enkelt elev, reduseres betraktelig. Dette er en bekymring Utdanningsforbundet deler med Elevorganisasjonen i Buskerud som også påpeker at økte klassestørrelser vil være svært uheldig. Samtidig hevdes det at dette skal skje innenfor forsvarlige rammer for undervisningen. Det er helt essensielt at det er lærerprofesjonen som definerer pedagogisk forsvarlighet, ikke politiske vedtak basert på økonomiske innsparinger. Utdanningsforbundet Buskerud mener gruppestørrelsene i videregående skole er for store allerede i dag, og vi ønsker en gruppenorm på maksimalt 24 elever på studiespesialiserende og 12 på yrkesfag, vedtatt på vårt fylkesårsmøte i 2023.

I tillegg forslås det administrative sammenslåinger av en rekke skoler på grunn av kort avstand mellom virksomhetene, blant annet Hønefoss og Ringerike, St. Hallvard og Lier, Kongsberg og Numedal, samt Ål og Gol videregående skole. Utfordringen er at flere av skolene har store kulturforskjeller, med hovedvekt av studiespesialisering på en skole, og yrkesfag på en annen. Våre skoleledere er overarbeidet og har liten tid til pedagogisk ledelse allerede i dag, og hvordan sammenslåinger vil slå ut er uvisst. Men at det blir færre skoleledere med større ansvar og flere arbeidsoppgaver er ganske klart.

Utdanningsforbundet Buskerud jobber tett både administrativt og politisk for å redusere de negative konsekvensene for de ansatte og elever i fylkeskommunen. Samtidig anerkjenner vi at fylket må spare penger og at kjerneoppgavene skal prioriteres. Det betyr igjen at de fleste politiske visjoner for skolen må legges på is for en stund, og lærerne må sikres tid og ressurser til å gjøre det de kan best: drive god undervisning innenfor forsvarlige rammer. Vi frykter derimot for fremtiden, og reduserte økonomiske muskler vil utvilsomt få følger for ansatte og elever i hele Buskerud. Her må politikerne være sitt ansvar bevisst og gjøre denne smertefulle prosessen så smidig som overhodet mulig. De tillitsvalgte må tas med på laget, ellers kan vi bli stående igjen med en videregående skole ribbet for både ansatte og omdømme.

Dette er et leserinnlegg som er publisert i Drammens Tidenes nettutgave 11. juni 2024 og i Hallingdølens nettutgave samme dag.