Vi som jobber i barnehage, har verdens viktigste jobb. Vi er med på å bygge Norges viktigste ressurs: Den oppvoksende generasjonen.

Vi er glade i jobben vår. Det er et givende og variert arbeid, hvor vi møter og får bidra i mange menneskers liv: Barn, foresatte og kollegaer.

Ifølge Statistisk sentralbyrå jobbet det over 95 000 kvinner, mot omtrent 12 000 menn, i norske barnehager i 2023.

I gjennomsnitt tjener kvinner 87 kroner for hver 100-lapp som menn tjener. Noe av forklaringen til dette lønnsgapet ligger i de store forskjellene i lønnsnivå mellom offentlig og privat sektor.

Barnehagen som institusjon er starten på et langt opplæringsløp. En viktig arena for tidlig innsats i barns liv.

Utdanningsforbundet startet i 2023 en barnehagesatsing som heter «Tid for de minste». Den viser at det ikke står så bra til med arbeidssituasjonen for de ansatte i norske barnehager.

Daglig går de ansatte på jobb og føler på kroppen at de mangler ressurser og strekker seg langt for å opprettholde krav og forventninger til jobben de skal gjøre.

Her er noe av det som preger yrkeslivet til barnehageansatte:

• Barnehagene har for svak grunnbemanning Norske barnehager holder åpent opp mot eller mer enn 10 timer hver dag. Samtidig er halvparten av landets barnehager bare fullt bemannet i 4-5 timer av åpningstiden. Det er bare halve dagen!
• Sykefraværet er blant det høyeste i norsk arbeidsliv, mer enn 60 prosent høyere enn gjennomsnittet for alle yrkesaktive
• Arbeidsbelastningene på de ansatte er for høyt Statens arbeidsmiljøinstitutt har utpekt 5 arbeidsmiljøbelastninger i barnehage:
  • Høye emosjonelle krav
  • Støy og dårlig inneklima
  • Situasjoner der barn utøver vold
  • Smitte og hygiene
  • Ubekvemme løft og arbeidsstillinger
• Lønnsnivået i barnehagen er alt for lavt Selv om det skal lønns seg å ta høyere utdanning, viser disse tallene at det stemmer ikke for barnehagelærere. I gjennomsnitt tjener de nesten 13 prosent mindre enn en som har gjennomført allmenne fag i videregående opplæring. Det oppleves derfor en ubalanse mellom størrelsen på lønn og innsatsen man legger ned i arbeidet.
• Lav avgangsalder fra yrkeslivet Gjennomsnittlig avgangsalder fra barnehagelæreryrket er 59,3 år. Tallet på barnehagelærere som er i jobb etter fylte 65 år er omtrent 0,6 %.
• Det utdannes færre barnehagelærere og frafallet er stort I løpet av to år har nesten 40 prosent av søkerne til barnehagelærerutdanningen forsvunnet. 4 av 10 barnehagelærere i yrkesaktiv alder arbeider ikke engang i barnehage.

Derfor mangler over 13 000 barnehagelærere for å oppnå den styrkede grunnbemanningen og økte barnehagelærerandelen Utdanningsforbundet arbeider for.

Da er det tragisk å høre at utdanningsinstitusjoner legger ned studietilbud på grunn av manglende søkere.

Sektoren har en del utfordringer vi som samfunn ikke lenger kan stå inne for. Årsakene til dette er mange, men det finnes løsninger på å motivere flere til å se på dette som et fremtidig yrke:

• Økte ressurser til barnehagene og flere ansatte
• Statusen til barnehageyrket må løftes og lønnsnivået må økes
• Det må utdannes flere barnehagelærere som også ønsker å jobbe i barnehage
• Bemanningen må dekke større del av åpningstiden
• Det må settes inn tiltak mot belastende arbeidsoppgaver
• Barnehagen må i større grad anerkjennes som en del av utdanningsløpet, ikke bare et velferdstiltak for foreldre og samfunn.
• Det må iverksettes gjennomførbare livsfase- og seniortiltak som gjør at barnehageansatte orker stå i yrkeslivet lenger enn i dag.

Barnehageansatte må sikres gode nok pensjonsrettigheter som f.eks. å skjerme uføre mot levealdersjustering og å bli omfattet av slitertillegget som er inkludert i den nye pensjonsavtalen på Stortinget

Målet for oss som samfunn må jo være at barnehagen også i fremtiden skal være en god opplærings- og utdanningsinstitusjon for barn.

Da vil økt lønn og flere ressurser som kommer ansatte til gode være med på å bidra til dette.

Dette debattinnlegget ble publisert i Bygdepostens nettutgave 8. mars 2024