I et debattinnlegg i nettavisen Vårt Oslo viser Andreas Knive Pauli og Sigrun Refsnes fra Oslo Unge Høyre en tydelig lærerforakt i sin iver etter å innføre anonym retting av prøver. Skulle tro de hadde hatt mange særdeles dårlige opplevelser i egen skolegang. Ikke bare mener de at de fleste elever har blitt urettferdig behandlet av sin lærer, men de setter også lærerne i to båser; enten liker de deg, eller så liker de deg ikke. Og ifølge Oslo Unge Høyre så vil resultatet av anonym retting bli skarpe, konkrete og flinkere elever, og smisking og trynefaktor blir en saga blott. Hverken mer eller mindre.

Nå er det flere problemer med Oslo Unge Høyre sitt forslag. Det aller viktigste er at det rett og slett ikke stemmer. Tidligere forsøk fra Møre og Romsdal viser ingen merkbare forskjeller på ordinær og anonym vurdering, og forsøk i Vestfold var heller ingen braksuksess for de som forfekter Oslo Unge Høyre sitt syn. Resultatene på skriftlig eksamen, og dermed anonym retting, er i snitt noe svakere enn på standpunktkarakterer, noe som skulle tilsi at realiteten er stikk motsatt av hva Oslo Unge Høyre hevder.

I tillegg vil anonym retting rett og slett ikke være forenelig med dagens vurderingsforskrift. Det er nemlig ikke bare rene «prøver» man vurderer i skolen. Underveisvurdering er en stor og viktig del av vurderingsarbeidet, der det er flere små og enkeltstående vurderinger i løpet av en uke. Fagsamtaler vil miste mye av sin verdi når faglærer ikke har mer enn en karakter å forholde seg til. Vurderingsarbeid er et løpende arbeid, og kan ikke nødvendigvis stykkes opp i enkeltstående hendelser.

Og hvor skal Oslo Unge Høyre finne penger for å finansiere anonym retting? Det er ikke slik at det sitter mange arbeidsledige lærere som kan gjøre dette og skoleledere som kan administrere det. Lærernes og skolelederens arbeidshverdag er allerede fylt opp med oppgaver, og et system med anonym vurdering vil kreve både mer samordning og tilrettelegging. Altså mer byråkrati. Hva med å stole på lærerne i stedet for, gi oss tiltro til at vi faktisk gjør den jobben vi er betalt for å gjøre?

Nå er det ikke slik at vi lærere lever i et vakuum der vi ikke ønsker å se på egen vurderingspraksis. Jeg har ved flere anledninger fått tilbakemeldinger fra elever som mente jeg hadde vært for streng med vurderingen i naturfag. Og det er helt greit. Jeg ser gjerne på egen vurderingspraksis, og har ofte latt kollegaer vurdere samme prøve for å høre deres mening. Og vet du hva? Vi var stort sett enige, eller kollegaene var strengere enn meg. Grunnen er enkel; jeg kjenner eleven, deres styrker og svakheter, har oversikt over faglig utvikling og hvilke laboratorieforsøk de har vært med på eller ikke. Jeg vet også hvilke tilbakemeldinger som kan motivere hver enkelt elev. Elever er nemlig individer, ikke maskiner som får undervisning i en ende og spytter ut kunnskap i den andre. De lærer på ulike måter og trenger derfor unike tilbakemeldinger. Mine kollegaer kjenner ikke elevene mine på samme måte. Et godt eksempel er da jeg endelig kunne sette en 5-er på en naturfagsprøve til en av våre nye landsmenn. Han hadde jobbet og slitt både med det faglige og språket, og endelig lyktes han. Jeg tørr å påstå at kommentaren min på prøvearket der jeg roste han for innsatsen og godt resultat i hans helt unike livssituasjon, varmet mer enn karakteren. Han smilte en uke i strekk etterpå. Dette mister man helt med anonym retting.

Et godt samarbeid i fagseksjoner der lærerne ser på vurderingspraksis er viktig arbeid og burde være en selvfølge. Man kan for eksempel utveksle et visst antall besvarelser fra tid til annen for å sjekke at man ligger på noenlunde samme nivå. Da kan lærerne endre praksis, og vurdere hvilke deler av undervisningen som har virket og ikke. Legger man opp til gruppearbeid på et tema, og resultatene på prøvene blir svake, ja, da endrer man praksis.

Oslo Unge Høyre viser en mistro til lærerstanden som for meg er helt uforståelig. Oslo Unge Høyre burde heller støtte lærerne i deres arbeid, gjøre skolen mindre byråkratisk og stole på profesjonen i stedet for å kjøre på med ideologi som ikke har rot i virkeligheten.

Dette er et debattinnlegg som først ble publisert i nettutgaven av bladet Utdanning 17. april 2024